Hvordan kan vi få en jevnere kjønnsdeling i høyre utdanning?

I en ny rapport fra Institutt for pedagogikk konkluderes det med at det er mulig å få til en bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning, men det finnes ingen "quick fix" på problemet.

Foto: © UiO/Anders Lien

En bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning vil kreve langsiktig jobbing

− Vi må ta høyde for langsiktige og omfattende tiltak, sier Victoria de Leon Born.

Sammen med Kristinn Hegna har hun skrevet rapporten "Kjønnssegregering i høyere utdanning; Perspektiver, forskning og tiltak" på oppdrag fra Universitetet i Oslo.

Det er mange gode grunner til at vi bør jobbe for en jevnere kjønnsdeling i høyere utdanning sier Victoria de Leon Born, forfatter av rapporten  "Kjønnssegregering i høyere utdanning; Perspektiver, forskning og tiltak". Foto: Privat.

Historien kort fortalt; det har alltid vært overrepresentasjon av ett av kjønnene i høyere utdanning. Etter 1977 sank imidlertid kjønnsdelingen sterkt på grunn av en sterk økning av kvinnelige studenter, og fra 1989 og frem til i dag har den stabilisert seg på en D-index på 0,4. Det betyr i dette tilfellet at 40% av de kvinnelige studentene i høyre utdanning må bytte studieretning for at det skal bli en kjønnsjevn fordeling.

− Rapporten vår konkluderer med at en jevnere fordeling av kjønnene i studentsammensetningen vil være avhengig av at vi finner en kombinasjon av tiltak som går over lang tid, forklarer Born. − Det er lite forskning på kjønnsutjevnende tiltak som viser hva som virker, men det ser ut til at det er de langsiktige, og gjerne også de omfattende, tiltakene som utmerker seg.
 
Last ned mediefil

Video: Øystein Andresen

Videre er det i følge Born avgjørende at man får til et godt samarbeid mellom skole og yrkesliv. Der ligger mye av løsningen.

Hvorfor det er viktig med en bedre kjønnsbalanse?

I følge Born er det flere grunner til at vi bør fokusere på en jevnere kjønnsdeling.

− Ett argument som ofte tas frem er at kvinnedominerte yrker typisk er dårligere betalt enn mannsdominerte yrker. Kvinner som velger kjønnstypiske utdanninger, vil dermed oftere ende opp i dårligere betalte jobber.

− Et annet argument er at barn trenger rollemodeller.

Her trekker Born fram særlig lærer- og førskolelærerutdanningene. Smågutter kan også trenge mannlige rollemodeller.

− Videre hevdes det at det er veldig mye talent som bare går til spille når de unge velger ut fra kjønnstilhørighet og ikke ut i fra det de har anlegg for. Det er samfunnsmessig ulønnsomt.

− Og sist, men ikke minst; ulike utdanninger og yrker trenger både menn og kvinner, fordi menn og kvinner ofte bringer med seg ulike erfaringer, kunnskaper og verdier. Det hevdes at ethvert felt vil vinne på å ha representanter fra begge kjønn.

Kjønnsutjevnende tiltak

Dere kommer med noen forskningsbaserte anbefalinger.

I følge Kristinn Hegna må så mye som 40% av de kvinnelige studentene som er i høyre utdanning bytte studieretning for at det skal bli en kjønnsjevn fordeling. Foto: Institutt for pedagogikk

− Det stemmer. Vi har gjennomgått mye av den nordiske forskningen på kjønn og utdanning over de ti siste årene, og med utgangspunkt i disse studiene har vi prøvd å finne frem til noen tiltak på individnivå, institusjonsnivå og på samfunnsnivå. Vi beskriver også hvordan tiltak får ulik utforming avhengig av hvordan man oppfatter kjønn og kjønnsforskjeller, fordi det påvirker hva man mener er årsaken til kjønnsubalansen. I følge Born kan måten vi betrakter kjønn på være avgjørende for om vi for eksempel går for kjønnstilpassede løsninger, kjønnsnøytrale løsninger eller mer kjønnssensitive løsninger.

Tiltak på individnivå;

− Noe vi ser på individnivå er at jenter ofte har lav tiltro til egne evner i typiske "guttefag". Dette kan forekomme selv om de ligger på et høyt faglig nivå. Derfor velger de ofte bort slike fagretninger senere i utdanningsløpet. Det kan dermed være viktig at lærerne er klar over at elevene kan feilvurdere egne ferdigheter med utgangspunkt i kjønn. Da kan man jobbe bevisst med slike tendenser i undervisningen. Det er få som vil velge en studieretning man selv ikke synes man har ferdigheter nok til å mestre, så enkelt er det, forklarer Born.

− Så har vi dette med sosial mobilitet. Det er sjelden vi velger studier og yrker som degraderer oss på den sosiale rangstigen. Det vi ser er at jenter fra høyere sosiale lag oftere ender opp i de prestisjefylte mannsdominerte utdanningene, og at de sånn sett faktisk bidrar til en ønsket utjevning, men det går sjelden motsatt vei. Tiltakene må derfor ta sikte på gjøre kvinnedominerte studievalg og yrkesvalg mer attraktive for gutter. Det beste vil selvfølgelig være om kvinnedominerte yrker nærmer seg mannsdominerte yrker i lønn og status, mener Born.

Videre er det i følge Born slik at noen alltid vil føle det som en ulempe å tilhøre minoritetskjønnet i en gitt studieretning. Passer man egentlig inn her?

− Det viser seg at det å være i en minoritet som utgjør mindre enn 30 prosent av populasjonen, faktisk kan innebære en «merking», og at det oftere foretas tildeling av roller basert på kjønn i slike grupper, forklarer Born. For å forhindre at man velger bort kjønnsutypiske alternativer basert på minoritetsulempene, kan løsningen bestå i å gjøre mindretallsbekymringene mindre aktuelle, mener hun. Kjønnsbalanserte klasser i typiske gutter og jentefag kan være en vei å gå. Når man vet at det er flere gutter og jenter i samme klasse på lærestedet der man skal begynne til neste år, kan det bidra til å gjøre utypiske valg enklere.

− Til slutt er det også et spørsmål om personlige preferanser og kunnskaper, mener Born. Noen ganger er disse preget av typiske stereotypier. En løsning kan være å ta med elever ut til potensielle læringssteder for å gi dem et mer nyansert bilde av hva utdanningen egentlig går ut på, mener hun.

Institusjonsnivået;

− Løfter man blikket, så ser man at også fagene og studieretningene i seg selv kan være kjønnede. Det betyr, slik vi ser det, at institusjonene må ta ansvaret for at et fags majoritetskjønn ikke er det som til slutt blir bestemmende for fagets struktur og innhold. Da ekskluderes fort minoritetskjønnet, og det er ikke det vi ønsker.

På institusjonsnivå kan det i følge Born være en del å hente med hensyn til skolens fokus på kjønn og likestilling.

− Vi mener at veiledere og rådgivere spiller en viktig rolle i å informere og bevisstgjøre studentene og elevene om hvordan stereotypier ofte kan påvirke valgprosessene deres, sier Born, og dette gjelder særlig yngre ungdommer.

Samfunnets rolle;

− Her er det fullt mulig å problematisere og filosofere en hel masse. Men hvis vi skal trekke frem noe helt konkret mener vi at kursing av lærer og førskolelærer vil være viktig. De må lære seg hvordan de skal forhindre forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn. Men det vil kreve god oppfølging fra myndighetene.

− Vi kan også la oss inspirerer av det forskningen kaller «undoing gender». I rekrutteringskampanjer kan man åpne opp kjønnskategoriene og utfordre stereotypiene, men, og det er viktig, man skal heller ikke avskrive dem. De vanligste perspektivene på kjønn er at kjønnene enten er helt forskjellige og krever tilpassede løsninger eller at kjønnene egentlig er ganske like og trenger likebehandlende løsninger. I det tredje, og mer kjønnsnøytrale perspektivet, er menn og kvinner først og fremst å se på som individer, og ulikhetene innad i kjønnsgruppene er større enn ulikhetene mellom kjønnene.

− Hvis vi velger å legge den mer kjønnsnøytrale vinklingen til grunn, vil tiltakene - da fortrinnsvis i form av rekrutteringskampanjer - kunne få flere strenger å spille på. I en kampanje rettet mot gutter, kunne man i dette tilfellet antakeligvis tatt i bruk majoritetstrekk ved gruppa, for eksempel ved å vise til mulighetene studiet gir for arbeid med teknologi, samtidig som man hadde tatt inn elementer i kampanjen som nyanserte den stereotypiske sammenstillingen av gutter og teknologi. Man utfordrer stereotypiske kjønnskategorier gjennom dekonstruksjon, samtidig som man tar hensyn til nødvendigheten av å forholde seg til brede fellestrekk innenfor en kjønnskategori.

Ingen "quick fix"

Dere foreslår mye, men er samtidig klare på at det er ikke er gjort i en fei å få til disse endringene.

− Det stemmer. Det finnes som sagt ingen "quick fix" her. Det er vanskelig å peke på én grunn til, eller én løsning på kjønnsdelingen, men forskningen vi har gjennomgått reflekterer veldig mange sider av saken, og vi mener som sagt at det er det langsiktige arbeidet der man kombinerer mange tiltak som antakeligvis vil lede til det beste resultatet.


Kilde: Born, V. & Hegna, K. (2017). "Kjønnssegregering i høyere utdanning: Perspektiver, forsking og tiltak". Institutt for pedagogikk, Universitet i Oslo

Av Ulf Grefsgård
Publisert 6. okt. 2017 15:51 - Sist endret 7. des. 2017 11:28