Prioriterte forskningsområder

Forskningen ved Instituttet er i hovedsak lagt rundt noen utvalgte områder.

Demokrati og dannelse i et humanioraperspektiv

Innenfor dette forskningsfeltet studeres pedagogiske fenomener forbundet med oppvekst, utdanning og danning. I dagens samfunn med stor kulturell variasjon og raske kunnskapsendringer fornyer humanistisk forskning i pedagogikk seg og tar opp nye tema og teorier i møte med aktuelle demokratiske og verdimessige utfordringer. Humaniorastudier i pedagogikk utforsker sider ved pedagogiske mål, prosesser og institusjoner knyttet til forståelsesformer og kritisk tenkning, forestillingsevner, etikk, estetikk og politikk. Etablerte nøkkeltema er etisk-politisk dannelse, erkjennelse, kunnskapsdannelse, former for anerkjennelse, medborgerskap og verdensborgerskap. Denne forskningen reiser viktige grunnlagsspørsmål og historiske, filosofiske og vitenskapsteoretiske analyser bidrar til at vi bedre forstår, kritiserer og begrunner pedagogisk virksomhet og utdanningsvitenskapelig forskning. Forskningsfeltet representerer et integrerende element i UV-fakultetets forskningsportefølje.

Relatert forskergruppe ved IPED: Humaniorastudier i pedagogikk (HUMSTUD)

Høyere utdanning og arbeidslivslæring

Dette området fokuserer på hvordan kunnskapsutvikling og endringer i politiske, økonomiske og sosiale forhold virker inn på høyere utdanning og arbeidslivslæring. Temaer som adresseres er hvordan høyere utdanning og arbeidslivslæring kvalifiserer for deltakelse i kunnskapsintensivt arbeid, hvordan ekspertise forvaltes og utvikles gjennom institusjonelle praksiser, og hvordan kunnskapspolitikk legger premisser for slike prosesser over tid. Området omfatter studier av universiteter og høyskoler som institusjoner, studier av politiske prosesser rettet mot forskning og utdanning, nærstudier av undervisning og læring i ulike disipliner og profesjoner, og studier av hvordan kunnskapspraksiser i utdannings- og arbeidskontekster samspiller i utviklingen av ekspertkulturer. Videre omfatter det studier av tverrfaglige miljøer og ekspert-bruker relasjoner. Forskningen på dette området bidrar til en bedre forståelse av vilkårene for læring og kunnskapsutvikling i dagens samfunn, og av hvordan ekspertise institusjonaliseres og videreutvikles i ulike organisatoriske kontekster.

Relatert forskergruppe ved IPED: Expert cultures and institutional dynamics: Studies in higher education and work (ExCID)

Moderne oppvekst: Barn og ungdoms identitet, læringsforløp og utdanning

Forskningsområdet retter seg mot barn og unges oppvekst i det moderne, flerkulturelle Norge, og særlig på samspillet mellom skolen og andre arenaer. Eksempler på slike arenaer kan være organisert idrett, fritidsaktiviteter eller etniske nettverk, forskjellige former for familieliv eller globaliserte medier. Dette er forskning som bidrar med viktig kunnskap om hvordan ungdom med ulik språklig, kulturell eller sosial bakgrunn lærer i, og på tvers av, kontekster som skole, hjem og fysiske eller virtuelle jevnaldringsfellesskap. Analyser av barn og unges deltagelse på ulike arenaer og utdanningsløp studeres i lys av blant annet identitetsdanning, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn, endringer i familiemønstre samt de verdier, normer og virkelighetsforståelser som jevnaldringsnettverk representerer. Studier innen dette feltet vil også kunne gi oss ny kunnskap om hvordan elevenes bakgrunn og kunnskap påvirker valg og orienteringer mot fremtiden. Forskningen følger ulike metodiske innganger, men kvalitative longitudinelle studier spiller en særlig viktig rolle.

Relaterte forskergruppe ved IPED: MEDIATE

Språkutvikling og tekstbasert læring

Forskning innenfor dette området retter seg mot hvordan språk- og lesekompetanse utvikler seg fra førskole til voksen alder. Sentralt står identifisering av faktorer som ligger til grunn for utviklingen av språk- og leseferdigheter. Forskningen ser også på samspillet mellom språk og leseferdigheter og andre ferdigheter som hukommelse, problemløsning og matematikk. En del av forskningen har fokus på språk- og leseferdigheter hos barn, ungdom og voksne som har en typisk utvikling, for eksempel ved å undersøke barns språk- og leseutvikling over tid eller ungdoms og voksnes forutsetninger for kritisk lesing og læring i informasjonssamfunnet. Innenfor forskningsområdet står også utvikling av språk- og leseferdigheter i ulike risikogrupper sentralt. I tillegg har forskningen innenfor dette området et spesielt fokus på minoritetsspråklige. Forskningen har høy praksisrelevans og et anvendt perspektiv siden den bidrar til å utvikle kunnskap om virkningen av tiltak og intervensjoner fra barnehage til videregående skole. En sentral ambisjon fremover er å bli et av de ledende internasjonale forskningsmiljøene på dette området.

Relaterte forskergruppe ved IPED: Tekstforståelse- utvikling, opplæring og multiple tekster (TextDIM)

Kultur, kognisjon og teknologi: Læring i digitale omgivelser

Innenfor dette forskningsområdet rettes oppmerksomheten mot hvordan ulike digitale omgivelser og verktøy medierer ulike læringsprosesser og læringsresultater som et samspill mellom kultur og kognisjon. Utviklingen av teknologi gjør det mulig å representere og organisere kunnskap på nye måter (f.eks. visualisering og simulering) noe som skaper spesifikke læringsutfordringer. Å lære basert på multiple ressurser er et viktig område når vi skal forstå og forklare læring i dagens samfunn. Dermed blir studier av læringsforløp i og utenfor utdanningsinstitusjoner viktige innen dette området. Dette innebærer at analyser av kompetanseutfordringer i det 21. århundre knyttet til fremtidens arbeids- og samfunnsliv står sentralt. Det samme gjelder feltet «læringsanalyse» som skaper nye muligheter for å forstå elevers og studenters læring. Vi kan gjennom digitale verktøy for læringsanalyse nå se prosessdata og data om elevenes utbytte i sammenheng. Forskningen innen dette området vil gi oss ny kunnskap om hvordan læringsvilkår endres sosialt, kulturelt og kognitivt i et stadig mer digitalisert kunnskapssamfunn.

Relaterte forskergruppe ved IPED: MEDIATE


 

 Andre prioriterte forskningsområder ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet

  • Undervisning, læring og fag
  • Ledelse, styring og organisering av skolen
  • Nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling fra barnehagen til voksen alder
  • Spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak
  • Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen

 

Publisert 16. sep. 2010 10:48 - Sist endret 19. juni 2017 13:17