English version of this page

Lærerkulturer i Norden (avsluttet)

Et komparativt historisk prosjekt om nordiske lærerkulturer fra slutningen av 1800-tallet til i dag. Undersøker lærerroller fra «folkelæreren» til den profesjonelle lærer, institusjonelt fra seminariekulturer til akademisering.

Danske skolelærerinder ca. 1900

Om prosjektet

Prosjektet er et sammenliknende historisk prosjekt, som har til hensikt å følge vesentlige spor i den nyere historiske utvikling av lærerkulturer, inkl. lærerroller, kunnskapskulturer, rekrutteringsmønstre og normer for den gode lærer. Denne historiske undersøkelse har to spor: et historisk-sosiologisk, kvantitativt spor og et kulturhistorisk, kvalitativt spor. Det første spor dreier seg om lærernes sosiokulturelle bakgrunn, rekruttering av forskjellige grupper lærere, og utviklingen av disse rekrutteringsmønstre fra slutten av 1800-tallet til i dag. Det annet spor dreier seg om disse lærergruppers kunnskapsidealer, verdier og diskursive posisjonering ofte i konfrontasjon med andre gruppers motsvarende idealer, verdier osv. Som utgangspunkt er valgt et Dansk/Norsk komparativt design. Men senere i prosjektforløpet skal perspektivet utvides til det nordiske sett i internasjonalt perspektiv.

Mål

Målet med å undersøke nordiske lærerkulturer historisk og komparativt er dels faglig, dels praktisk politisk. Faglig sett er det grunn til komparativt å analysere den nyere historie, som har vært preget av både metodisk nasjonalisme og tendenser til «whiggish history writing«. Mest skolehistorien, men også lærernes historie, har oftest vært nasjonal i sin tilgang, og har på mange måter opptatt av å beskrive utviklingen som en i det store hele positiv fortelling om tilblivelsen av et skolesystem preget av likhet, inklusjon, romslighet og demokrati. Det er målet å gjenskrive lærerkulturenes historie, ut i fra et mer overnasjonalt perspektiv og med skjerpet oppmerksomhet også imot de tapte kampe, konfliktfulle aspekter og brud.

Praktisk politisk sett er det, i en tid preget av intensiv internasjonal utveksling av premisser, policy, modeller osv. innenfor utdannelsesverden, av stor interesse å se hvordan den nordiske modell endre seg, evt. i konvergerende retning. Med dette menes, at de nordiske lande alle er mottakere av forsterket (ens?) innflytelse fra overnasjonal side, og også at alle «ser til Finland» på grunnlag av premisser lagt av bl.a. OECD. Dette kan være interessant fra en nasjonalpolitisk vinkel, hvor det både er interesse for å optimere skolens ytelse sett i lyset av internasjonale agendaer, men også å beholde positive aspekter av den nordiske vei inn i moderniteten.

Bakgrunn

Utlysningen av dette prosjekt bygget på en interesse fra Institutt for Pedagogikk, UV-fakultetet, UiO for å styrke feltet utdannelseshistorie. Særlig Harald Jarning (førsteamanuensis i utdannelseshistorie, IPED, UiO) lagde vekt på å komme ut over en metodisk nasjonalisme og styrke det nordiske og internasjonale perspektiv i den historiske utdanningsforskning ved UiO. Prosjektet er knyttet til forskningsenheten HumStud ved Institutt for Pedagogikk, UV-fakultetet, UiO.

Prosjektet skal gjennomføres i løpet av en treårig periode.

Prosjektet bygger for den historisk sosiologiske delen på eksisterende statistisk materiale fra i utgangspunktet Danmark og Norge. For den kulturhistoriske delen bygges fortrinsvist på trykt historisk kildemateriale, men også på utrykt kildemateriale som kan belyse de forskjellige lærerkulturer.

Analysen av krysninger imellom kultur og kunnskapssyn bygger bl.a. på den tyske sosiolog Karin Knorr-Cetina s begreper: epistemiske kulturer innleiret i nasjonale kunnskapskulturer (Karin Knorr Cetina: Culture in global knowledge societies: knowledge cultures and epistemic cultures. In: Interdisciplinary Science Reviews 32(2007), N°4, 361-375) .

Publisert 8. mars 2018 12:06 - Sist endret 30. sep. 2022 11:39

Kontakt

Jesper Eckhardt Larsen

+47-22844711

j.e.larsen@iped.uio.no

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere