Pris for fremragende formidling til Kunnskapskanalen

Kunnskapskanalen er et unikt samarbeid om forskningsformidling som har sendeflate på NRK. Denne innsatsen ble nylig hedret med UV-fakultetets pris for fremragende formidling.

 

Fra tape til fil: Kunnskapskanalen har vært med på en rivende teknologisk utvikling. Nå kan du også se Kunnskapskanalens sendinger på NRK Nett-TV. (Foto: Lin Stensrud)

Skaper unike muligheter for formidling

- Kunnskapskanalen og dens leder, Arild Boman, har gjort en enestående innsats i forskningformidlingens tjeneste gjennom mer enn femten år, sa forskningsdekan Jorunn Møller da hun på vegne av priskomiteen avslørte hvem som fikk årets formidlingspris fra Utdanningsvitenskapelig fakultet. - Dette arbeidet viser oss at det er mulig å formidle forskning uten at man trenger å gå på akkord det faglige innholdet, fortsatte hun.

- All honnør til en ildsjel som med sitt utrettelige arbeid har bidratt til å rive ned gjerdene mellom akademia og omverdenen, sa fakultetsdirektør Bård Kjos da han overleverte fakultetets gave til prisvinneren.

 

 

- Hvordan oppleves det å ha fått en slik pris?

- Dette er svært hyggelig, sier en glad Arild Boman, emeritus ved InterMedia. Som leder av Kunnskapskanalen mottok han formidlingsprisen fra UV-fakultetet. - Dette er en anerkjennelse av at formidling er en del av universitetets kjernevirksomhet. Det er også en pris som hedrer alle de engasjerte forskerne som ønsker å dele kunnskapen sin og et vitebegjærlig publikum som viser oss at folk ikke bare ønsker å more seg til døde, sier en engasjert Boman.

Prøver ut formidlingsformer

Kunnskapskanalen er et samarbeidsnettverk for tv- og nettbasert kunnskapsformidling til almenheten, som både lager formidlingsprogrammer og prøver ut ulike medier og formidlingsformer. Nettverket består av universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. InterMedia er koordinator for Kunnskapskanalen, i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen. InterMedia produserer også en betydelig del av programmene sammen med fagmiljøer ved UiO. Sammen med produsent Yvonne Pettrém har Arild Boman det daglige ansvaret.

Når Kunnskapskanalens programmer sendes på NRK benker tusenvis seg for å se Hubert Dreyfus fortelle om læringsprosessen fra nybegynner til ekspert, Bernt Hagtvedt og Helga Mardt reflektere lavmælt om Hannah Arendt, dokumentar om globalisering av fiskeriene ved Victoriasjøen, Forsker-StandUp, Frokost med Bernt, metodeprogrammet Verktøykassa og en begeistret Peter Bøckman løpe rundt i fortid og nåtid på Hovedøya.

- "Lærerikt og pedagogisk"

- "Hovedøya tror jeg er det er det mest lærerike tv-programmet jeg noen gang har sett! Så mye kunnskap om så mange ulike tema presentert på en så pedagogisk fortreffelig måte." Slik lyder en av tilbakemeldingene daglig leder i Kunnskapskanalen, Arild Boman, har fått. Kunnskapskanalen har de siste to årene firedoblet sendeaktiviteten på NRK. Seertallene er solide og tilbakemeldingene entusiastiske.

Kunnskapskanalen har de siste tre årene sendt  30 TV-programmer på NRK med seertall på normalt mellom 10-50 000, og opp mot 150 000 seere på de mest populære programmene. I år har rundt 1 million mennesker sett hele programmer, og omtrent 3 millioner har sett deler av programmene. En del av programmene er også tilgjengelige via web som streaming eller nedlasting.

- Hva er grunnen til at Kunnskapskanalen har lyktes?

- En viktig grunn er at disse aktivitetene har blitt til på initiativ nedenfra, av forskere som selv har et genuint ønske om å formidle og av entusiastiske produksjonsmiljøer, sier Arild Boman.

- Forankringen til NRK har også svært viktig. Til Kunnskapskanalen lages det både enkle programmer og mer påkostede og sammensatte produksjoner. Seerundersøkelser viser at det er solid publikumsinteresse både for dokumentarer, magasinprogrammer og spesialisttunge samtaler og foredrag. Vi er svært glad for det gode samarbeidet vi har med NRK, og for at de har vært villig til å sende disse ulike programmene. Dette gir programmene et kvalitetsstempel, sier Boman.

Formidlingsglede nedenfra

- Er det noen høydepunkter du vil trekke frem?

- Høydepunktet er egentlig Kunnskapskanalen som helhet. Det å få være med å forløse formidlingsglede hos forskere og kunnskapsglede hos publikum. Men hvis jeg skal trekke frem noe av det som produksjonsmiljøet ved InterMedia har laget sammen med forskere ved UiO så kan jeg for eksempel nevne produksjonen om natur og kultur på Hovedøya som vi laget sammen med Naturhistorisk museum. Denne produksjonen resulterte både i en TV-serie og i nettstedet Utforsk Hovedøya.

- Vi har også fotfulgt Ibsen i Italia, jaktet på undervannsbølger i Norskehavet og dokumentert masaienes konfliktfylte forhold til moderne naturvern. Vi samarbeider med alle fagfelt, så bredden er stor.

- Personlig er jeg også veldig glad for at vi har hatt så store seertall på de produksjonene som formidler kompromissløst på forskernes premisser, som programmet med Jürgen Habermas og seriene fra Maktutredningen og fra CULCOM som sendes på NRK i disse dager. Å formidle fra forskningsfronten er utfordrende, men viktig. Det at disse programmene har blitt sendt flere ganger på NRK og at så mange har sett på de viser at det er stor takhøyde for ulike former for formidling av forskningsbasert kunnskap, sier Boman.

Styrke i samarbeid

- Hva er Kunnskapskanalen om 10 år?

- Jeg tror at alle de nye mulighetene som ligger i det flermediale og mulighetene for å bygge opp elektroniske kunnskapsbaser gjør at kunnskapsproduksjon i elektronisk form kan ha et langt og rikt liv på tvers av ulike kanaler, kontekster og brukergrupper. Det er imidlertid viktig å sikre at styringen ligger hos kunnskapsprodusentene, både av presentasjonsformer, formidlingsmåter og rettigheter, understreker Boman.

- Samarbeidet med NRK har vist oss betydningen av å operere koordinert i samarbeid med store medieaktører. Kunnskapskanalen er en type redskap som kan bistå universitetene med å sikre styring, arkivering, rettigheter og tilgjengelighet i et medielandskap som er i kontinuerlig endring.

Per Hetland, senterleder ved InterMedia mener at for Kunnskapskanalen gir universitetet, UV-fakultetet og InterMedia en internasjonalt sett unik tilgang til nasjonal formidling av forskning. - Sendeflaten ved NRK og mulighetene for å prøve ut ulike typer av formidling stimulerer samspillet mellom forskning, undervisning og formidling innad i fagmiljøene og ut mot en bred allmenhet, sier han.

Vil du vite mer om Kunnskapskanalen?

Se Kunnskapskanalens produksjoner på NRK nett-TV

 

Forsidefoto: Lin Stensrud

Av Kari-Anne Ulfsnes
Publisert 8. des. 2011 10:22 - Sist endret 25. nov. 2014 13:04