Masterstudenter forsker på skole og undervisning

Ved Institutt for pedagogikk utvikles det ny kunnskap om skole og undervisning på alle nivåer. 

Bilde av mastersudenter utenfor Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet

Masterstudenter som utvikler faget. Fra venstre Hanna Krogstad, Sabina Feingold, Øyvind Østby, Hege Ingjer og Øyvind Hennum. Foto: Anders Jakob Sivesind

Skrev rapport i praksisperioden -  er nå referert i stortingsmelding

Sabina Feingold og Hanna Krogstad har gode erfaringer fra sin praksisperiode i Utdanningsdirektoratet. Der skrev de en rapport om utviklingen i klager på standpunktkarakterer. Rapporten ble godt mottatt og er nå referert i den nye Stortingsmeldingen som Torbjørn Røe Isaksen la frem i midten av april, "Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet"

Bilde av to studenter
Hanne Krogstad og Sabina Feingold skrev rapport i praksisperioden. Nå er den referert i Stortingsmelding. Foto. Anders Jakob Sivesind.

Sabina har valgt å gå videre med temaet i masteroppgaven sin. Nå skriver hun om fylkesmannsembeter i sitt arbeid med klagesaker på standpunktkarakterer, og synes det er interessant å skrive om et tema det er lite forsket på fra før. Hennes erfaring fra praksisperioden er at masterstudenter blir tatt på alvor ute i feltet.

Hanna har valgt å skrive om fremragende prestasjoner slik begrepet forstås i forskningslitteratur og sli det kommer til uttrykk i utformingen karaktersystemer i Norge og Nederland. Temaet er aktuelt i arbeidet med kunnskapsoversikter og er sentralt i den offentlige utredningen som Jøsendalutvalget har ansvar for. 

Vi ønsker å lage gode koblinger mellom studenter, prosjekter og forskergrupper

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind er sentral i arbeidet med studentene. I følge Sivesind tilbyr instituttet en rekke seminarer der masterarbeidet kobles til aktuelle prosjekter og aktiviteter som foregår i regi av UV-fakultetets forskningsgrupper. –  I seminarene får studentene presentert og drøftet ideene sine med fagansvarlige og andre studenter, og på denne måten legges det til rette for ny og spennende kunnskapsutvikling.

Bilde av Kirsten Sivesind
Kirsten Sivesind er entusiastisk på studentenes vegne. Foto: Institutt for pedagogikk.

Forskergruppen CLEG (Curriculum, Leadership and Educational Governance) er en av forskergruppene som tilbyr seminar.  –  Et av målene våre er å hjelpe studentene med å utvikle gode prosjektplaner som lar seg realisere i rammen av et masterløp. Denne våren har jeg og stipendiat Maike Luimes hatt ansvaret for CLEG’s masterseminar og vi er svært fornøyde. 

Hun anbefaler at studenter som er i startfasen eller midtveis i arbeid med masteroppgaven deltar i et slikt masterseminar.

Det er mye spennende tematikk der ute som venter på å bli utforsket

Pedagogikk handler om å utvikle skolens kjernevirksomhet slik at elever stimuleres til å lære kunnskap og kompetanser, ikke minst gjennom samarbeid og problemløsning.

Bilde av student
Øyvind Østby har valgt å forske på ikke-digitale spillformer. Han ønsker å synliggjøre til dels andre sider ved spill som medium for læring og undervisning. Foto: Anders Jakob Sivesind.

Øyvind Østby bruker masteroppgaven sin til å skrive om bruken av ikke-digitale spillformer som et tilskudd til forskningen på området. Internasjonalt er det populært å undersøke videospill opp mot læring i skolen. Mange er optimistiske og viser til fordelene av digitale multimodale effekter og økt motivasjon gjennom nye former for interaksjon. Likevel er forskningen i følge Øyvind mangelfull. Han ønsker å synliggjøre til dels andre sider ved spill som medium for læring og undervisning

–  IPED-utdannelsen gir meg gode forutsetninger for å kunne analysere spill med didaktikken som utgangspunkt, noe jeg anser som avgjørende for å vurdere hvordan spill skal kunne inngå i skolens undervisning på en hensiktsmessig måte i fremtiden.

En annen Øyvind, Øyvind Hennum, følger allmenn studieretning og skriver masteroppgaven på deltid ved siden av full jobb ved Høgskolen i Sør-Øst Norge. Hennum planlegger å skrive om læreplaner for internasjonale skoler. Disse planene er utformet av internasjonale organisasjoner som tilbyr egne treningsprogrammer og sertifiseringsordninger for lærere. Skolene er relativt nye og svært få har skrevet fagartikler og bøker om disse skolene. 

Bilde av to studenter
Øyvind Hennum planlegger å forske på læreplanene i de internasjonale skolene. Hege Ingjer skal se nærmere på forholdet mellom norsk og finsk skole og hvordan barn med spesialundervisning inkluderes eller eksluderes i gjennomføring av tester og kvalitetsmålinger. Foto: Anders Jakob Sivesind.

–  Å skrive en slik masteroppgave er på mange måter et nybrottsarbeid. Derfor er det spennende å skrive en masteroppgave om de internasjonale skolene, sier Øyvind.

Hege Ingjer følger også allmenn studieretning. Hun er opptatt av forskjeller mellom norsk og finsk skole og vil skrive om ulike former for differensiering. Hun er ikke minst interessert i hvordan barn med spesialundervisning inkluderes eller ekskluderes i gjennomføringen av tester og kvalitetsmålinger.  – Jeg er helt i startfasen med masteroppgaven og synes CLEG-seminarene har vært motiverende og gitt en god start, særlig når det gjelder å diskutere seg fram til en god problemstilling.

Bilde av to studenter
Hanne Krogstad og Øyvind Østby viser at ikke-digitale spill kan engasjere selv i 2016. Foto: Ander Jakob Sivesind 

 

Publisert 27. mai 2016 17:46 - Sist endret 12. okt. 2023 09:13