Klart for ny bachelorgrad i pedagogikk

Institutt for pedagogikk har oppgradert bachelorgraden sin. Resultatet er en ny og mer studentvennlig grad.

Yngvild Dahl (t.v), administrativ studieleder og Tone Kvernbekk, stedfortredende instituttleder med ansvar for studier, har ledet arbeidet med den nye bachelorgraden i pedagogikk. Foto: Cindy Grønsberg

Tiden var inne for fornying

Bachelorstudentene som begynner høsten 2017 vil møtes av

  • mer pedagogikk
  • styrket metodeopplæring
  • tydeligere faglig progresjon
  • bedre muligheter for faglig fordypning
Thea Pedersen Ballangrud leder fagutvalget ved Institutt for pedagogikk. Studentenes perspektiv har vært viktig inn i arbeidet. Foto: Privat

Thea Pedersen Ballangrud er leder av fagutvalget ved Institutt for pedagogikk, og har deltatt aktivt i arbeidet med den nye ordningen.

– Det første som slo meg da vi hadde kommet godt i gang med den nye strukturen var at jeg hadde lyst til å ta bacheloren på nytt, sier hun.

Yngvild Dahl og Tone Kvernbekk er henholdsvis administrativ studieleder og stedfortredende instituttleder med ansvar for studier ved Institutt for pedagogikk. De er samstemte i at tiden nå var moden for en total gjennomgang av studiet. Det er mer enn 14 år siden bachelorgraden ble introdusert.

Mer pedagogikk, klarere identitet

Det er flere nyvinninger i den nye ordningen, forklarer Yngvild Dahl og Tone Kvernbekk.

– Frem til nå har Institutt for pedagogikk samarbeidet med Institutt for spesialpedagogikk om å tilby de innledende delene av bachelorstudiet. Nå skiller vi lag etter mange års godt samarbeid.

– På sikt ønsker vi å bygge opp en tydeligere pedagogikkstudentidentitet, sier Dahl.

– En direkte konsekvens av å skille lag er at vi blir mer rendyrkede. Vi får mer pedagogikk inn i studiet. Dermed får vi også et godt utgangspunkt for å prøve å skape den identiteten vi er på jakt etter.

Tydeligere faglig progresjon og bedre mulighet for faglig fordypning

I den gamle ordningen var det mange små emner å velge mellom og sammenhengen mellom emnene var uklar. Nå er det strammet inn betraktelig.

– En strammere struktur fører ikke bare til en tydeligere faglig progresjon, men den er også bra for studentenes ve og vel. Det viste seg at mange studenter følte seg overlatt til seg selv når de skulle velge emner. Det var ikke helt bra, forklarer Dahl. Stor valgfrihet kan være greit, men noen ganger skaper det bare frustrasjon og usikkerhet.

I den nye ordningen åpnes det også for en tidlig introduksjon til de faglige fordypningene som kommer videre på mastergraden. Man kan velge mellom Pedagogisk psykologi - hvordan mennesker lærer og utvikler seg, Skole, utdanning og oppvekst, og Kompetanseutvikling, arbeidsliv og teknologi.

– Vi tror det er viktig å komme i gang med den faglige fordypningen så tidlig som mulig. Det vil gjøre studiet mer givende og kanskje øke motivasjon for videre pedagogikkstudier. Ønsket vårt er selvsagt at flest mulig fortsetter med en mastergrad i pedagogikk, sier Dahl og Kvernbekk.

Studentene ønsker den nye bachelorgraden velkommen

I følge Thea Pedersen Ballangrud i fagutvalget, får man en mye bedre progresjon og faglig fordypning med den nye ordningen, som vil være positivt både for jobbsøking og eventuell videreutdanning.

– Fordelen er også at vi får en mye mer samlet studentgruppe som forhåpentligvis bidrar til å forbedre det sosiale miljøet. Det er mye spennende i den nye strukturen og vi gleder oss til å følge med fra høsten av, sier hun

– I den gamle ordningen var ikke koplingen mellom ansatte, fagmiljøer og faglig innhold så tydelig. Nå er det et mye bedre samsvar. Dermed får også den forskningsbaserte undervisningen en skikkelig vitamininnsprøytning, presiserer Tone Kvernbekk.

Bedre læringsmiljø

I tillegg til den ordinære undervisningen er det planlagt et eget opplegg i starten av studiet for førsteårsstudentene, slik at overgangen fra videregående skole ikke blir for stor. Det utdanningsvitenskapelige fakultet har bevilget penger til bedring av læringsmiljøet for denne gruppa.

Det vil også satses mer på studentutveksling. Et av semestrene i den nye bachelorgraden er særlig tilrettelagt for utenlandsopphold.

Bred representasjon og sterk forankring

Det er i følge Dahl og Kvernbekk mange som fortjener en stor takk for den jobben som er gjort. Samtlige forskergrupper og administrasjonen ved instituttet har vært representert. Alt i alt har mer enn tretti ansatte deltatt i arbeidet. Det har sittet studenter i samtlige arbeidsgrupper, og deres perspektiv har vært viktig inn i arbeidet.

– Alle har gjort en fabelaktig jobb. Og det har vært et veldig stramt tidsskjema, påpeker Tone Kvernbekk.

At den nye bachelorgraden er så sterkt forankret i personalet og hos studentene, vil bety mye for det videre arbeidet, avslutter Dahl og Kvernbekk.

Av Ulf Grefsgård
Publisert 8. mars 2017 15:56 - Sist endret 21. mars 2017 13:08