Studiebarometeret 2017 - noen tanker fra en forsker

– Det er viktig at studentspørreundersøkelser som Studiebarometeret leses med omhu, sier førstelektor ved Institutt for pedagogikk, Elisabeth Hovdhaugen.

© UiO/Ståle Skogstad

Ingen store endringer

Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelsen om studiekvalitet som gjennomføres på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen sendes til studenter ved alle studieprogrammer i Norge. Nylig ble 2017 tallene sluppet. Med på slippet var både den nyslåtte ministeren for høyere utdanning, Iselin Nybø og UiOs prorektor for utdanning, Gro Bjørnerud Mo.

Førstelektor ved Institutt for pedagogikk, Elisabeth Hovdhaugen. – Ideen om en lineær sammenheng mellom timer investert i studier og resultat i form av gode karakterer og stort læringsutbytte er litt for lettvint. Foto: Shane Colvin/ Institutt for pedagogikk, UiO.

Elisabeth Hovdhaugen har forsket mye på blant annet studenters tidsbruk, frafall og fullføring i høyere utdanning. Hun har sett litt på svarene i årets Studiebarometer.

– Nye temaer i årets undersøkelse er internasjonalisering og digitalisering av høyere utdanning, men i likhet med tidligere år er det også fokus på tilbakemelding og veiledning, sier hun. 

Dette temaet har i følge Hovdhaugen vært oppe flere ganger fordi det er et relativt stort avvik mellom hvordan studenter og ansatte oppfatter veiledning og tilbakemelding. I følge de ansatte gir de studentene mye tilbakemelding og bruker mye av tiden sin på å veilede, samtidig som veiledning og tilbakemelding er det feltet der studentene er minst fornøyde.

Men som tidligere år er studentene i stor grad fornøyd med studiene sine, sier hun. Skjønt her kan man også problematisere det litt og si at det like gjerne kan være en effekt av at det er andreårsstudenter som blir undersøkt og da har allerede de som var misfornøyde med studieprogrammet de hadde begynt på, funnet seg noe annet å gjøre.

Iselin Nybø fokuserte på at det er variasjon mellom institusjonene. Studiebarometeret kan brukes aktivt for å identifisere utfordringer innen ulike programmer, var ministerens budskap.

Tidsbruk og forkunnskaper hos studenter

I følge Hovdhaugen er de fleste på generell basis enige om at innsats er viktig for læring. Men samtidig er ideen om en lineær sammenheng mellom timer investert i studier og resultat i form av gode karakterer og stort læringsutbytte litt for lettvint, sier Hovdhaugen – sammenhengen er ikke så enkel.

Hun peker på at studieinnsatsen selvsagt har betydning, men ikke nødvendigvis bare hvor mye tid man bruker på studier, men også hvordan man bruker tiden.

– Hvor godt utbytte studentene har av utdanningen har sammenheng med en rekke forhold. Kvaliteten på undervisningsopplegget, studentenes forkunnskaper, motivasjon og ambisjoner er alle faktorer som er viktig.

– Oppmerksomheten rundt hvor mye innsats studenter legger i studiene har økt etter etableringen av Studiebarometeret. I presentasjonen av årets undersøkelse var det i liten grad fokus på studietid eller studieinnsats, snarere på andre forhold ved studiet, men tidsbruk og innsats vil alltid finne sin plass i debatten, sier hun.

Forskjell på oppgaveskriving og praktiske øvelser

Hvilken innsats som kreves hevder Hovdhaugen vil variere med type studieprogram. Både i Studiebarometeret og tidligere studentundersøkelser har man sett en tendens til at studenter som går på fag som har mye organisert undervisning også tenderer å ha høyere gjennomsnittlig studieinnsats totalt.

– Å følge forelesninger, lese og forstå pensum og skrive oppgaver er konsentrasjonskrevende aktiviteter. Det er grenser for hvor mange timer man kan holde på i strekk, uten at innlæringen svekkes.

Andre læringsaktiviteter kan det i større grad være mulig å bedrive over lengre tid. Eksempler på dette er laboratorieøvelser eller andre former for praktisk og utøvende virksomhet. Hun trekker blant annet frem arkitektstudiet, som scorer høyt på tidsbruk i følge Studibarometeret.

– Noen studier har mye organisert, obligatorisk undervisning, særlig om man teller med praksis i studiet. Obligatoriske aktiviteter på universitetet styrer etter hvert mye av tiden.

Hvilke konsekvenser kan mer obligatorisk undervisning ha for studentene?

– Vi risikerer å svekke selvstendighetsaspektet ved det å være student. Jeg er ikke sikker på at det er en god vei å gå. Spør du arbeidsgivere er det ofte selvstendighet de ser etter i en god arbeidstaker. Vi ser i dag at studentene prioriterer undervisning som er obligatorisk. På samme måte som man prioriterer noe sjefen ber deg om å ha ferdig om to timer heller enn det som skal være ferdig om en eller to måneder. På samme måte prioriterer studentene obligatorisk aktivitet.

Hovdhaugen stiller spørsmål ved om man til slutt ender i en spiral der alt til slutt blir obligatorisk.

– Det er ikke sikkert at det er dit vi vil, sier førstelektoren.

Av Ulf Grefsgård
Publisert 26. feb. 2018 15:21 - Sist endret 26. feb. 2018 15:33