Institutt for pedagogikk – litt historie og IPED i dag

Institutt for pedagogikk (IPED) er landets største pedagogiske fagmiljø. Instituttet har vært og er sentral i utviklingen av norsk pedagogikk og utdanningsvitenskap. Instituttet i sin nåværende form ble etablert fra årsskiftet 2013, da Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) og senteret InterMedia ble slått sammen. Instituttet har nå om lag 25 fast vitenskapelig tilsatte, 26 stipendiater, og 16 administrativt tilsatte. Antall studenter ved instituttet er om lag 900.

Institutt for pedagogikk har holdt til i Helga Engs hus, Nedre Blindern, siden 1996. © UiO/Margareth Bentsen

Etableringen i 1938

Ved Universitetet i Oslo har arbeid med pedagogiske oppgaver en lang historie. Siden starten i 1813 har universitetet utdannet lærere. Fra 1907 fikk lærerkandidater i tillegg til faglige grader også utdanning ved Pedagogisk seminar. Først fra 1938 ble pedagogikk etablert som eget institutt og fagområde. Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) var del av HF-fakultetet til 1961 og del av SV-fakultetet til oppretting av Det utdanningsvitenskapelige fakultetet i 1996. Endringer i fakultetstilknytning gjenspeiler at pedagogikk har et flerfaglig preg og kombinerer tradisjoner fra psykologi, samfunnsforskning og humaniora og felt med så vel mer profesjonspreget som mer generell innretning.

Helga Eng og Johs. Sandven

I starten besto PFI av en professor og en stipendiat. Helga Eng var første professor og instituttstyrer. Hun var da alt en internasjonal pioner innen barnepsykologisk forskning og mest kjent for forskningen sin om barnetegninger. Einar Høigaard var første stipendiat og arbeidet med historisk pedagogikk. Felles for Eng og Høigaard var også interesse for pedagogisk forskning innen flere delområder. Høigaard var med i ledelsen for norske læreres sivile motstand mot nazifisering under den tyske okkupasjonen og døde i november 1943 som fange av det tyske sikkerhetspolitiet. Fra 1950 ble Eng etterfulgt av Johs. Sandven. Han var professor og instituttbestyrer fram til 1972 og psykologisk pedagogikk var høyt prioritert område under den lange ekspansjonsperioden da Sandven ledet instituttet.

Stor studentvekst

Antall studenter ved instituttet var i starten bare 30. Tallet økte gradvis til en topp på omlag 1200 rundt 1970. Studietilbudene bestod fra starten av bifag, hovedfag og magistergrad. Bifaget ble erstattet av grunn- og mellomfag fra 1957. Fire år senere etablerte instituttet et eget embetsstudium med innebygd praksis. I en tyveårsperiode fra 1974 hadde instituttet også to studiealternativ – i pedagogikk og i sosialpedagogikk. Med den nye studiestrukturen fra 2003 ble fagtilbudene lagt om med tre vanlige delområder – læring og utvikling, undervisning og danning, og oppdragelse og sosialisering, og med flere masterveier.

Satsinger

Vitenskapelig personale ved PFI vokste jevnt i 1950- og 60-årene, og var i 1970 kommet opp i rundt 30. Midt på 1990-tallet var fast personale økt til om lag 50. Deler av veksten i personale og oppgaver har vært knyttet til satsing på nye delområder og sammenslåinger. Fra midt på 1970-tallet organiserte hoveddelen av instituttet seg gjennom delområder for psykologisk, didaktisk, historisk, og sosiologisk pedagogikk. Det sosialpedagogiske studieområdet kom i gang fra 1974 og ble i en periode ganske omfattende og med personale som utviklet forskning på nye samfunnsrettede områder som pedagogiske grunnlagsspørsmål og kvinne- og kjønnsforskning i utdanning. Fra slutten av 1980-årene ble universitetspedagogikk gradvis etablert som særskilt område ved instituttet. UV-fakultetets satsing på det internasjonale nettverket HEDDA om høyere utdanning ble etter noen år flyttet til PFI. I 2013 ble PFI slått sammen med forskningssenteret InterMedia. InterMedia hadde blitt etablert i 1998 for å bygge opp tverrfaglig forskning rundt nye medier, læring og kommunikasjon, og samle miljøer ved UiO som produserte video for formidling og undervisning. Forløper for senteret var også to innsatsområder:  Kommunikasjon: Teknologi og kultur (1995-1999),  og Competence and Media Convergence (2003-2007). Gradvis ble fokus ved senteret samlet om forskning på IKT i læring, og det bygde også opp InterMedia Lab for å utvikle og prøve ut digitale verktøy.


Se også

Kampen om pedagogikken

Intervjuer med tidlegere ansatte

Publisert 7. nov. 2017 12:18 - Sist endret 9. nov. 2017 11:45