For mer informasjon, gå til Britt Ulstrup Engelsens presentasjon på engelsk.
Emneord:
Pedagogikk,
Læreplanstudier,
Utdanningsreformer
Publikasjoner
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2020).
Læreplanens generelle del - et historisk perspektiv.
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
104(2),
s. 206–217.
-
-
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2016).
Skoleeierne og den lokale læreplanvirksomheten.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 54–57.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2015).
Fagdidaktisk belysning av skolefag i endring.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 41–45.
-
Karseth, Berit & Engelsen, Britt Ulstrup
(2013).
Læreplanen for Kunnskapsløftet: Vekjente tråkk og nye spor.
I Karseth, Berit; Møller, Jorunn & Aasen, Petter (Red.),
Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen.
Universitetsforlaget.
ISSN 978-82-15-02138-6.
s. 43–60.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2012).
Metodeorientering og læreplanlojalitet - fagdidaktikk i læreplaner for lærerutdanningen.
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
96(4 II),
s. 258–268.
-
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2009).
Et forskningsblikk på skoleeierne i implementeringen av Kunnskapsløftet og LK06.
I Dale, Erling Lars (Red.),
Læreplan i et forskningsperspektiv.
Universitetsforlaget.
ISSN 978-82-15-01323-7.
s. 62 –115.
Vis sammendrag
Artikkelen redegjør for funn fra et prosjekt som er med i evalueringen av implementeringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet og læreplanen LK06. Oppmerksomheten rettes mot skoleeierne. Deres lokale strategidokumenter analyseres på grunnlag av en analyse av styringssignaler fra sentrale utdanningsmyndigheter.
-
Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit
(2009).
Vzdelávací plán ve skolské reformé - pozmenený pohled na znalosti?
I Kaldestad, Ola Hoff; Pol, Milan & Sedlácek, Marin (Red.),
Vybrané otázky skolského managementu. Norská perspektiva.
Muni Press.
ISSN 978-80-210-5078-5.
s. 71–82.
Vis sammendrag
Oversatt artikkel fra norsk til tjekkisk
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2009).
En læreplanspesifikk lærerutdanning.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 81–85.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2008).
Kunnskapsløftet og skoleeierne.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 42–45.
-
Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit
(2007).
Læreplan for Kunnskapsløftet - et endret kunnskapssyn?
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
91(5),
s. 404–415.
Vis sammendrag
Artikkelen gir en analyse av Kunnskapsløftet, med vekt på Læreplanverket. En viktig intensjon bebudet i de politiske grunnlagsdokumentene, er mer kunnskap til flere ved en bedre tilpasset opplæring. Men hva slags kunnskap? Vår analyse viser at læreplanverket bygger på et motsetningsfullt kunnskapsgrunnlag. Avslutningsvis bringer vi inn noen normative synspunkter: Ut fra den tyske didaktikeren Klafkis standpunkter, argumenterer vi for en læreplan som løfter
fram vår tids nøkkelproblemer og som etterspør lærerprofesjonens didaktiske og fagdidaktiske kompetanse.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2006).
Samme sak: Fagdidaktikk i lærerutdanningen og fagdidaktikk som akademisk disiplin?
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
90(1),
s. 5–16.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2005).
En fagdidaktikk for dagens og morgendagens skole.
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
s. 89–99.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2002).
Fagdidaktikk - kunnskap for undervisningsvirkeligheten?
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 13–21.
Vis sammendrag
Artikkelens tema: Det er viktig å rette oppmerksomheten mot det enkelte undervisningfaget, men like viktig er det at den fagdidaktiske forskningen bidrar til å bygge opp teori som kan belyse forhold og problemer som gjelder for flere eller for alle skolefag. Selvfølgelig bør de mange enkeltfagene i skolen gjøres til gjenstand for fagdidaktisk forskning, men vi trenger også en skolefagdidaktikk som makter å se lengre enn til det enkelte undervisningsfagets egenart.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2001).
Er enkeltfagenes didaktikk tilstrekkelig?
I Elstad, Eyvind (Red.),
Acta Didactica.
Universitetet i Oslo.
ISSN 82-90904-64-9.
s. 59–80.
Vis sammendrag
Innlegg i diskusjon om fagdidaktikkens identitet. Enkeltfagdidaktikken er ikke tilstrekkelig. Den (skole)fagdidaktiske kunnskapsutviklingen står i fare for å bli begrenset av at forskerne ikke makter å se ut over sitt enkeltfag. De mange enkeltfagdidaktikker må bli sett i relasjon til en overordnet skolefagdidaktikk som belyser problemer på tvers av de enkelte fagene.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2001).
Skolefagdidaktikk er ikke allmenndidaktikk!
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
s. 498–500.
Vis sammendrag
Dette er et såkalt innhogg, eller et svar til Tomas Englund som i NPT, nr. 3/2001 stilte kritiske spørsmål til en artikkel av meg om fagdidaktikk i NPT nr. 6/2000. Min artikkel argumenterte for at "enkeltfagenes didaktikk" burde bli supplert med en generell skolefagdidaktikk.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2000).
Didaktikk: et redskap for aktiv kunnskapssøking - ikke myndighetenes lojale "tjener"!
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
84(1),
s. 4–16.
Vis sammendrag
Skal viktige didaktiske begreper skifte betegnelse ettersom de utdanningspolitiske myndighetene finner det for godt å skifte til nye betegnelser, eller skal didaktikken utvikle sitt eget begrepssett, med sine egne betegnelser, som den holder fast på selv om de utdanningspolitiske begrepene forandrer seg? Skal didaktikken skifte forskningsmessige vinklinger etter myndighetenes vedtak på området utdanning, skole, læreplan og undervisning, eller skal den selv definere sitt forskningsterritorium og utforske det den oppfatter som vesentlige didaktiske fenomener? For meg er svaret gitt: Det primære må være å utvikle didaktikken som selvstendig forskningsdisiplin og å innvinne kunnskap om det didaktiske kunnskapsfeltet. Å bistå utdanningsmyndighetene med instrumentell kunnskap må komme i annen rekke. I lys av dette svaret ser jeg nærmere på utdanningsmyndighetenes bruk av betegnelsen "opplæring" og opplegget for "følgeforskning" av Reform 97.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2000).
Litt lettvint omgang med kildene, eller . . .?
Nordisk Pedagogik.
ISSN 0901-8050.
20(4),
s. 237–239+243.
Vis sammendrag
Kommentar til artikkel i tidligere nummer av tidsskriftet (nr. 1, 2000), der forfatterne (Strand & Kvernbekk) tar utgangspunkt i min utlegning av den såkalte Tyler-rasjonalen i en innføringsbok i didaktikk og læreplanteori fra 1990. Min utlegning av Tyler-rasjonalen er imidlertid - som jeg påpeker i kommentaren - sterkt forvrengt. De to forfatterne svarer på min kommentar, hvoretter jeg har en sluttkommentar.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2000).
Enkeltfagenes didaktikk: En amputert skolefagsdidaktikk.
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
84(6),
s. 369–383.
Vis sammendrag
Mens fagdidaktikken tidligere ble regnet å "høre til" under den allmenne didaktikken, har den senere på en måte "frigjort seg" fra allmenndidaktikken. Representanter for ulike fag har ment at en "enkeltfagenes didaktikk" er tilstrekkelig.Man trenger ikke perspektivene fra pedagogikkfagets allmenndidaktikk. I denne artikkelen hevder jeg at man trenger både en fagdidaktikk som ser på det enkelte faget, og en fagdidaktikk som har et samlende perspektiv på skole- og undervisningsfag. I begge tilfeller kan allmenndidaktikken gi vesentlige perspektiver.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1999).
Utdanningsreformer og læreplansammenheng.
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
82(1),
s. 3–12.
Vis sammendrag
L94 og L97 er deler av en stor utdanningsreform. Med Reform-94 er yrkesopplæringen blitt klarere integrert i det norske utdanningssystemet, og fagopplæring i arbeidslivet er lagt inn under L93 - den generelle læreplandelen som gjelder for både grunnskole og videregående opplæring. Men er det klar sammenheng mellom L97 og de yrkesfaglige delene av L94? Dette spørsmålet drøftes mot syn på skolens oppgave og innhold, elevsyn og lærersyn. Endelig drøftes hvorvidt læreplanene ser på skolen som en motkultur eller som et redskap for en tilpassing til samfunnsutviklingen.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1999).
Læreplandilemmaer ved et tusenårsskifte.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 18–22.
Vis sammendrag
En drøfting av hva slags læreplan skolen har behov for ved overgangen til et nytt tusenår - en overgang preget av det postmoderne.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
Den integrerte lærer: Finnes hun i L97's skole?
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 16–19.
Vis sammendrag
Artikkelen tar opp lærersynet i L97 og i nyere dokumenter angående utdanning av lærere for L97's skole.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
Didaktisk relasjonstenkning - et 20-års jubileum.
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
81(4 - 5),
s. 240–251.
Vis sammendrag
Blant de mest kjente norske didaktiske modellene er den didaktiske relasjonsmodellen. Den ble lansert i en didaktikk-lærebok i 1978. I tre nylig utkomne didaktikkbøker blir modellen gjenstand for kritikk. Holder kritikken?
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
Menigheten som læringsfellesskap.
Prismet.
ISSN 0032-8847.
49(5),
s. 227–230.
Vis sammendrag
En drøfting av skjult læring som menighetspedagogisk problem, med særlig fokus på Gudstjenesten og møtet mellom "menighetskjernen" og folkekirkens medlemmer
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Også utenfor skoleverket finnes læreplaner. En analyse av Kirkens planer for undervisning.
I Karseth, Berit; Gudmundsdottir, Sigrun & Hopmann, Stefan (Red.),
"Gulserien": DIDAKTIKK: Tradisjon og fornyelse. Festskrift til Bjørg Brandtzæg Gundem.
Universitetet i Oslo.
s. 82–99.
Vis sammendrag
I tilknytning til sin kateketiske virksomhet driver Den norske kirke et ganske omfattende læreplanarbeid som omfatter Plan for dåpsopplæring, Plan for konfirmasjonstiden, Planer og prinsipper for kirkelig voksenundervisning. Man tok på 1990-tallet også initiativ til å få laget en såkalt Helhetsplan for all menighetspedagogisk virksomhet. I denne artikkelen analyseres disse planene med læreplanteorien som analyseverktøy.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Ny læreplan: En fagplanstruktur for helhetlig læring?
Norsk pedagogisk tidsskrift.
ISSN 0029-2052.
81(1 - 2),
s. 71–80.
Vis sammendrag
Artikkelen ser på læreplanene for fag i L97 ut fra spørsmålet: Gir de grunnlag for utforming av helhetlige læringssituasjoner for elevene våre?
Se alle arbeider i Cristin
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2015).
Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor?
Gyldendal Akademisk.
ISBN 978-82-05-48086-5.
295 s.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2015).
Skolefag i læreplanreformer 1939 - 2013.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 978-82-05-48019-3.
221 s.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2012).
Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 978-82-05-42277-3.
300 s.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2006).
Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - Hva, hvordan, hvorfor. Revidert mot L06: Læreplan for kunnskapsløftet.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 82-05-35596-7.
280 s.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2003).
Ideer som formet vår skole? Læreplanen som idébærer - et historisk perspektiv.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 82-05-31545-0.
275 s.
Vis sammendrag
Sentrale ideer i læreplaner for grunnskole - fra Normalplanen av 1939 til L97. Alle læreplanene har gitt retningslinjer for undervisning i norsk grunnskole etter 1945. De tre hovedtemaene i boken: Læreplanens presentasjon av visjonen om enhetsskolen blir sett på som en overordnet læreplanidé. Elevaktiviserende arbeidsmåter av ulike slag og en fagdelt læreplantype er begge blitt forventet å bidra til enhetsskoleideen. De tre hovedtemaene blir sett i et kritisk perspektiv.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2002).
Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor. Revidert utgave.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 82-05-30403-3.
236 s.
Vis sammendrag
Dette er 4. utgave av boken.Den utkom første gang i 1990. Den var da skrevet mot Mønsterplanen av 1987 (M87). I 1997 kom 3. utgave som var revidert mot det nye læreplanverket for grunnskolen (L97). 4. utgave er noe justert på grunn av innføringen av den nye Opplæringsloven (1999). Den har i tillegg med noe om den nyere utvikling på evalueringsfeltet i grunnskolen.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor. Revidert mot L97.
Gyldendal Akademisk.
ISBN 82-417-0708-8.
235 s.
Vis sammendrag
Lærebok på universitets- og høgskolenivå om læreplanteori og læreplanarbeid - ut fra didaktisk relasjonstenkning og med konkretiseringer og eksemplifiseringer fra L97. Gir også nyttig informasjon til alle som har planlegging av undervisning som oppgave. Fokus: Den teoribaserte, profesjonelle og autonome lærer.
Se alle arbeider i Cristin
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2023).
Den aktive eleven - læreplanhistoriens røde tråd.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 20–25.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2023).
Enkeltfag, tverrfag eller flerfag - et historisk læreplanperspektiv.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 70–74.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2017).
Lokal læreplanvirksomhet: Fra desentraliseringsideologi til sentraliseringsstrategi.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 57–61.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2012).
Sentralt og lokalt styringsnivå i skolen - en presentasjon av konklusjoner fra ARK-prosjektet.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2012).
Enkeltfag i flerfaglige og tverrfaglige opplegg. Fagdidaktikk i lærerutdanningen.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 19–22.
-
Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit
(2006).
Læreplan for kunnskapsløftet (L 06) - utfordringer og dilemmaer.
-
Engelsen, Britt Ulstrup & Karseth, Berit
(2005).
Governing through professionalism or management by objectives?
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2004).
Læreplanforskning og kunnskapsinnvinning.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 47–53.
Vis sammendrag
Artikkelen setter et kritisk søkelys på norsk læreplanforskning og spør om den er for "myndighetslojal". Sammenligninger med norsk skolehistorisk forskning der man i noen grad har drøftet dette spørsmålet
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2003).
Elevrollen i endring - barnets behov består.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 33–39.
Vis sammendrag
Artikkelen ser på tendenser til endringer i elevrollen ved bruk av nye arbeidsformer i skolen. Den er knyttet opp mot NOU 2003: 16, og drøfter i noen grad det synet på eleven som framkommer i denne utredningen. Det blir understreket at selv med endret elevrolle, har barn behov for lærere som ser sine elever som spennende personligheter, og som like dem.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2001).
Et blikk på kirkedidaktikken.
Prismet.
ISSN 0032-8847.
52(3),
s. 95–102.
Vis sammendrag
Med et ståsted i allmenndidaktikken, kaster forfatteren et litt kritisk og spørrende blikk på kirkedidaktikken. Hun spør om kirkelig undervisning, slik mange av dens representanter synes å mene, virkelig er et helt egenartet område, og om den nødvendigvis er så mye bedre enn den såkalte skolepedagogikken. Hun spør om kirkedidaktikken er for opptatt av å "belære" heller enn å stimulere til refleksjon. Videre spør hun om den er for opptatt av "å støtte de hjelpetrengende" og for lite opptatt av ansvarslæring.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
L97 - L94: Er det samsvar mellom planene eller går de hver sin vei?
Vis sammendrag
Foredraget er et "svar" på et spørsmål fra Norsk lærerlag om hvorvidt det er sammenheng eller motsetning mellom L97 og L94 når det gjelder skolens oppgave og innhold, elev- og lærersyn og med hensyn til hvorvidt skolen skal være samfunnstilpassende eller være en motkultur i samfunnet. Foredraget forsøker å vise hvor komplisert og komplekst dette spørsmålet egentlig er. Kopi av foredraget finnes tilgjengelig i kompendium delt ut til deltakerne på konferansen. Man kan også få kopi ved henvendelse til forfatteren.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
Læreplanstudier - forskning på samfunnsfenomener: Løsninger gir vi sjelden, men vår innsikt kan gi grunnlag for refleksjon (og kloke beslutninger).
Vis sammendrag
En såkalt "tiltredelsesforelesning", men holdt sterkt forsinket (ca.
3,5 år etter ansettelse som professor). Plasserer læreplanforskning som
samfunnsforskning og drøfter hva slags bidrag denne typen forskning kan
gi praktikere på feltet. Kopi av manus fåes ved henvendelse til forf.
-
Ulvund, Stein Erik & Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Ap har sviktet enhetsskolen.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Debattinnlegg mot Marit Nybakk om enhetsskolens skjebne i L97.
Forfatterne påstår at L97's skole vil bli lite tilpasset
"skoletaperne".
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Reform 97: En likhetsreform?
Vårt land.
ISSN 0805-5424.
Vis sammendrag
Kommentar til artikkel av Kristin Clemet, der hun betegner Reform-97 som en likhetsreform. Engelsen stiller seg spørrende til denne betegnelsen og påpeker at L97 sier lite om hvordan tilpassingen av de obligatoriske målene til elever med ulike forutsetninger kan skje.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
L97 og lærerens dilemmaer.
Norsk Skoleblad.
ISSN 0029-2117.
s. 28–30.
Vis sammendrag
Kronikk som tar utgangspunkt i et innlegg i et tidligere nummer av tidsskriftet, der Alfred Oftedal Telhaug tar for seg L 97. Han påpeker bl.a. at læreplanen har karakter av å være dialektisk. Engelsen påpeker de dilemmaene dette vil skape for praktiserende lærere.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Ny læreplan: En fagplanstruktur for helhetlig læring?
Vis sammendrag
En kritisk analyse av L97, særlig fagplandelen, ut fra spørsmålet: I hvilken grad gir læreplaner for fag læreren mulighet til å tilrettelegge for helhetlig læring hos alle elever.
På grunn av sykdom ble foredraget ikke holdt; det finnes imidlertid tilgjengelig som utskrevet og oppkopiert manus.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Kunnskapsbegrepet i kirkelig undervisning - pedagogisk belyst.
Vis sammendrag
En kritisk gjennomgang av kunnskapssynet i kirkelige opplæringsplaner (særlig Plan for dåpsopplæring og Plan for konfirmasjonstiden ut fra spørsmålene: Hva er kunnskap? Hvordan tilegner vi oss kunnskap? Hva skal kunnskap brukes til?
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1997).
Prinsipper, rettesnorer og dilemmaer for det lokale læreplanarbeidet i L97 - innføring av 10-årig grunnskole og lokale læreplaner ved den enkelte skole.
Vis sammendrag
En kritisk gjennomgang av L97 med tanke på de muligheter planen gir for lokalt arbeid med læreplaner.
-
Sjøbakken, Ola Johan; Bjørnsrud, Halvor & Engelsen, Britt Ulstrup
(2012).
Elevsamtalen som jevnlig dialog i et aksjonsforskningsperspektiv.
Universitetet i Oslo.
-
Dale, Eling Lars; Karseth, Berit & Engelsen, Britt Ulstrup
(2011).
Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en reform. Sluttrapport. Universitetet i Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt.
Universitetet i Oslo.
-
Samsing, Helle; Engelsen, Britt Ulstrup & Boe, Ole
(2010).
En offiser og en gentleman - en studie om militær lederutvikling i et dannelsesperspektiv.
Universitetet i Oslo.
Vis sammendrag
PROBLEMOMRÅDE Dette er en studie av dannelsen av kadetter inn i den militære profesjon. Studien har til hensikt å se på om det er samsvar mellom Forsvarets visjoner, Krigsskolens gjennomføring av deler av lederutviklingen og kadettenes erfaringer med den lederutviklingen de har gått
gjennom. Ved å se nærmere på utvalgte elementer i den treårige lederutviklingen ønsker jeg å finne ut av tre forhold: 1) om det er samsvar mellom de overordnede mål Forsvaret formulerer gjennom styrende dokumenter for militært lederskap, som i denne studien forstås som
Forsvarets dannelsesaspekt, 2) Krigsskolens planer og realisering av Forsvarets overordnede mål for dannelsesprosessen, og 3) kadettenes erfaringer av dannelsen inn i det militære lederskapet, med utgangspunkt i utvalgte elementer i Krigsskolens lederutvikling.
For å belyse problemstillingen har jeg valgt to tilnærmingsmåter, en teoretisk og en empirisk.
Det teoretiske perspektivet presenterer dannelse og læreplanteori. Dannelsesaspektet presenteres i denne studien i et moderne perspektiv fremfor et historisk, med vekt på R. S. Peters (1973), Wolfgang Klafki (1979), Lars Løvlie (2003, 2009) og Dannelsesutvalget (2009). Læreplanteorien tar utgangspunkt i John I. Goodlads (1979) begrepssystem for læreplantenkning på ulike nivå, samt Bjarne Bjørndal og Sigmund Liebergs (1978) didaktiske
relasjonstenkning for planlegging og analyse av læreplanarbeid. Oppgavens empiriske tilnærming ble gjennomført som et kvalitativt intervju basert på en egenutviklet intervjuguide rettet mot et utvalg krigsskolekadetter. Hensikten var å analysere kadettenes erfaringer fra utvalgte elementer i lederutviklingen i forhold til Forsvarets overordnede mål og Krigsskolens
realisering. Oppgavens problemstilling er som følgende:
Er det samsvar mellom Forsvarets formuleringer, Krigsskolens realiseringer og krigsskolekadetters erfaringer i dannelsen av en militær leder?
METODE En offiser og en gentleman – en studie av militær lederutvikling i et dannelsesperspektiv er en kvalitativ studie av formuleringer, realiseringer og erfaringer i Forsvarets lederutvikling, og dannelsen inn i den militære profesjon. Studiens empiriske data er samlet inn gjennom seks halvstrukturerte intervju, som drøftes opp mot oppgavens problemstilling i lys av Bjørndal og
Liebergs (1978) didaktiske relasjonstenking og utvalgte elementer i Goodlads (1979) begrepssystem for læreplantenking på ulike nivå. Målet med gjennomføringen av denne kvalitative studien var å belyse samsvaret mellom Forsvarets formuleringer, Krigsskolens realiseringer og krigsskolekadetters erfaringer, for å finne ut om det finnes samsvar mellom de ulike nivåene rundt dannelsen inn i den militære profesjon.
RESULTATER OG KONKLUSJONER Gjennom Krigsskolens realisering av Forsvarets idealer og overordnede mål, kan det være legitim grunn til å anta at skolen er med på å skape militære ledere som stort sett tar like avgjørelser og handler ut fra de samme verdiene. I denne studien drøfter jeg hvorvidt det er samsvar mellom Forsvarets formuleringer og Krigsskolens realiseringer. I tillegg drøfter jeg hvilke konsekvenser dette har for den enkelte kadetts dannelsesprosess inn i den militære profesjon.
I tillegg til å være en individuell prosess, kan dannelse sees som en form for sosialisering, da prosessen også innebærer en innvielse av et sett samfunnsdefinerte verdier og holdninger (Peters 1973). Studien viser at Forsvaret presenterer klare verdireferanser, men at de kan
oppfattes som noe overordnede og vanskelige å konkretisere. Peters (1973) hevder at mangel på klart definerte verdireferanser kan gi et svakt dannelsesbilde, men at det gjennom undervisning og opplæring kan komme frem på en annen måte.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2000).
Slik begynte det - - -. Didaktikk på norsk mot år 2000. Del I.
Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.
ISSN 0800-6113.
Vis sammendrag
Rapporten er én av to rapporter som har fått den samlende tittelen "Didaktikk på norsk mot år 2000". Ut fra tittelen vil noen kanskje forvente at rapportene tar for seg utviklingen av didaktikk på landsbasis. Imidlertid ser jeg primært på utviklingen av faget ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Der det er naturlig, viser jeg likevel til didaktikkoppfatninger ved andre universiteter og høgskoler i Norge.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(2000).
Et utdanningspolitisk brudd? Didaktikk på norsk mot år 2000. Del II.
Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.
ISSN 0800-6113.
Vis sammendrag
Rapporten er den andre av to rapporter som har fått den samlende tittelen "Didaktikk på norsk mot år 2000". Den andre rapporten omhandler primært 1990-tallet. Ut fra tittelen vil kanskje noen forvente at rapportene tar for seg utviklingen av didaktikk på landsbasis. Imidlertid ser jeg primært på utviklingen av faget ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universiteteti Oslo. Der det er naturlig, viser jeg likevel til didaktikkoppfatninger ved andre universiteter og høgskoler i Norge.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1999).
Læreplanstudier: Forskning på samfunnsfenomener.
Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.
ISSN 0800-6113.
Vis sammendrag
En drøfting av pedagogikken, med fokus på læreplanstudier, som en samfunnsvitenskapelig disiplin i perspektivet "løsningsvitenskap" eller "refleksjonsvitenskap"?
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
En læreplanteoretisk analyse av planer for menighetspedagogisk virksomhet i Den norske kirke.
Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.
ISSN 0800-6113.
Vis sammendrag
På sentralkirkelig hold har man i de siste ca. 25 årene lagt mye arbeid i å utvikle planer for undervisning i kirke og menighet: "Plan for dåpsopplæring", "Plan(er) for konfirmasjonstiden", "Undervisningsprogram for voksne i menigheten", En "helhetsplan" for undervisningsarbeid i kirke og menighet. I denne rapporten analyseres disse planene i et læreplanteoretisk perspektiv. Særlig blir det lagt vekt på kunnskapssyn.
-
Engelsen, Britt Ulstrup
(1998).
Fagprøve og fagforståelse med fragmenter i et bilde av fagopplæring i arbeidslivet.
Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.
ISSN 0800-6113.
Vis sammendrag
Rapporten retter oppmerksomheten mot den fag-/svenneprøven som brukes for sertifisering ved avsluttet opplæring av lærlinger i bedrift (etter Reform-94 også for elever som har fått arbeidsopplæring i skole). Fag-/svenneprøven blir forsøkt relatert til pedagogisk evalueringsteori.
Se alle arbeider i Cristin
Publisert
6. aug. 2010 09:38
- Sist endret
23. sep. 2019 12:09