Minneproblemer hos barn med lesevansker kan skyldes språkvansker

Hva er årsaken til lesevansker? Sviktende arbeidsminne eller problemer med lydene i språket? I hvilken grad har prestasjoner på minnetester sammenheng med språkferdigheter? Dette var utgangspunktet for en studie gjennomført av postdoktor Monica Melby-Lervåg og professor Charles Hulme.

Postdoktor Monica Melby-Lervåg

Foto: UV

Mange barn strever med å lære seg å avkode sammenhengen mellom lyd og bokstav. En viktig diskusjon blant forskere når det gjelder slike lesevansker, har vært om årsaken er fonologiske vansker (vansker knyttet til prosessering av lydstrukturen i språket), eller om det skyldes problemer knyttet til hukommelsen.


– Utgangspunktet vårt var å teste teoriene som knytter lesevansker til minnet, gjennom å undersøke faktorer som ligger til grunn for hvordan man presterer på språklige minnetester. Flere undersøkelser har tidligere vist en kobling mellom lesevansker og minne fordi barn med lesevansker ofte skårer dårlig på minnetester, spesielt når de skal huske verbalspråklig informasjon. Barn med lesevansker kommer med andre ord dårligere ut på slike minnetester enn barn uten lesevansker, forteller Melby-Lervåg. Vi ønsket derfor i vår studie å se på hva som virker inn på prestasjoner på minnetester hvor man skal huske språklig informasjon.

I den nylig publiserte artikkelen «Serial and Free Recall in Children Can Be Improved by training. Evidence for the Importance of Phonological and Semantic Representations in Immediate Memory Tasks» i tidsskriftet ”Psychological Science” , viser de to forskerne at hvordan man presterer på minnetester i stor grad er avhengig av språkferdigheter.

Hypotesen var at minnetester krever fonologiske ferdigheter. For å undersøke dette testet de 160 barns minneferdigheter. Barna ble delt inn i fire like store grupper, der en av gruppene ble trent i fonologisk bevissthet før de testet minneferdighetene deres på nytt. Det viste seg at når barna fikk slik trening, førte det ikke bare til en klar forbedring av prestasjonene på minneoppgavene sammenlignet med kontrollgruppene.

Studier gir altså sterk støtte til at trening på fonologisk bevissthet, altså trening i å rette oppmerksomhet mot lydene i språket gir bedre resultater på minnetester. Det tyder på at fonologiske ferdigheter ligger til grunn for hvordan man presterer på språkbaserte minnetester. Når barna har fonologiske vansker, får de også problemer på minnetester fordi disse også krever fonologiske ferdigheter.

Minne- eller språkproblem?


Det kan altså være vanskelig å sette et skille mellom hva som er språkproblemer, og hva som er minneproblemer. Minneoppgaver krever fonologiske ferdigheter, som å kunne arbeide med og skille ut lydene i språket, sier Melby-Lervåg.
 

– Grunnen til at barn med lesevansker strever med minneoppgaver er fordi slike oppgaver krever bearbeiding av fonologisk informasjon – og det er selve kjernevansken hos barn med lesevansker.

Resultatene fra undersøkelsen styrker teorien om at fonologiske vansker, og ikke minnevansker, er årsaken til at barn med lesevansker strever på minnetester, sier Melby-Lervåg. Studien støtter derfor forskning som har vært gjort de siste 10-15 årene som viser at det er fonologiske vansker som er hovedproblemet hos barn med lesevansker.


Praktisk betydning


Å ha kunnskap om hva som er hovedårsaken til lesevansker er svært viktig i forhold til hvordan man mest effektivt kan hjelpe disse barna. Disse funnene betyr at man gjennom fonologisk trening kan bidra til å hjelpe barn som sliter med lese- og skrivevansker.

– Det som er viktig i forhold til praksisfeltet er at funnene kan hjelpe dem som strever med slike problemer, sier Melby-Lervåg.

Det har vært foreslått at arbeidsminnetrening kan hjelpe barn som strever med lesevansker. Siden studien til Melby-Lervåg og Hulme tyder på at minneproblemer hos barn med lesevansker er et symptom og ikke en årsak til vanskene, vil dermed slik trening være lite effektiv. Siden en rekke studier viser at fonologiske vansker er en hovedårsak til lesevansker, vil det derfor være mest effektivt med intervensjoner som retter seg mot fonologi, fremfor å fokusere på minnetrening.


– Studien gir oss viktig informasjon om hvilke tiltak som kan settes inn mot de som strever. Og nettopp dette er viktig å ta med seg inn i det praktisk pedagogiske feltet, understreker Melby-Lervåg.

Av Malin Solli Johansen
Publisert 10. nov. 2010 10:29 - Sist endret 5. nov. 2013 15:18