Adoptivbarn klarer seg bra

Mange adoptivbarn har en tøff start på livet. Når de kommer til Norge, ligger en del av dem etter ikke-adopterte barn i utvikling. Men gradvis tar adoptivbarna igjen forspranget.

Foto: Adopsjonsprosjektet

Mange adoptivbarn starter livet på institusjon uten nære omsorgspersoner som kan gi dem kjærlighet og bekreftelse, og uten muligheter for normal fysisk utfoldelse.

Forholdene disse barna lever under gjør dem spesielt sårbare. Ved ankomsten til Norge, er en del adoptivbarn derfor forsinket i utviklingen og har ulike typer omstillingsvansker.

Professor Monica Dalen og amanuensis Steinar Theie ved Institutt for spesialpedagogikk forsker på hvordan det går med disse barna over tid. Resultatene fra prosjektet så langt viser at adopsjon er en svært gunstig intervensjon overfor barn som av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. 

119 utenlandsadopterte barn fulgt

Dalen og Theie har fulgt 119 barn som ble adoptert til Norge i perioden 2007-2009. Formålet har vært å undersøke adoptivbarnas utvikling gjennom de fire første årene i Norge. De har blant annet sett på kommunikasjon, motorisk utvikling, temperament og adferdsproblemer.

Resultater frem til 3 års alder foreligger nå, og de viser at adoptivbarna gradvis tar igjen de norskfødte barna når det gjelder generell utvikling.

–  Våre resultater viser at adoptivbarna har en god utvikling i løpet av de første årene etter adopsjonen. For eksempel bedres kommunikasjonsferdighetene og de motoriske ferdighetene deres betraktelig.

Ved to års alder ligger barna fremdeles etter ikke-adopterte barn i utvikling. – Dette er heller ikke uventet når man tar i betraktning at mange har tilbrakt de første månedene av sitt liv i institusjoner der kvaliteten på omsorgen varierer sterkt og at selve omstillingen til nye omgivelser i seg selv er krevende, sier Dalen og Theie.

– Særlig oppløftende er det derfor å se at ved tre års alder har de utenlandsadopterte barna nådd nesten samme utviklingsnivå som ikke-adopterte i generell utvikling.

Trygge og stimulerende oppvekstvilkår

Den positive utviklingen kan for en stor del forklares med barnas nye liv i adoptivfamiliene.

– Mange studier har dokumentert at adoptivforeldre tilbyr trygge og stimulerende oppvekstvilkår for barna. De blir sett, gitt omsorg og kjærlighet døgnet rundt. På den måten får adoptivbarna mulighet til å finne ro og trygghet som er en forutsetning for god utvikling, forteller Dalen og Theie.

Samtidig påpeker de at adoptivbarna i utgangspunktet må være robuste når de klarer å utvikle seg på tross av den ugunstige starten på livet.

Økning av barn med spesielle behov

Utvalget i studien utgjør en ”alminnelig” gruppe adoptivbarn. Derfor inngår for eksempel ikke barn med høy adopsjonsalder eller barn fra land med ekstremt dårlige preadopsjonsforhold. Ingen av barna i studien hadde omfattende spesielle behov.

– Når prosjektet hittil viser så positive resultater, kan det nettopp ha sammenheng med slike forhold. Det er derfor viktig å minne om at andre grupper av adoptivbarn med mer komplekse bakgrunnsforhold vil kunne vise andre utviklingsmønstre. De siste signalene i adopsjonsfeltet er at det vil bli en økning av barn med spesielle behov, av eldre barn og søskenflokker i årene som kommer. En slik endring vil gjøre et sammenlikningsprosjekt med norskfødte barn mer komplisert, påpeker Dalen og Theie.

Støtte fra departementet

Adopsjonsprosjektet har hatt økonomisk støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Parallelt er det gjennomført en tilsvarende studie ved Atferdssenteret i Oslo, hvor en har fulgt norskfødte barn ved samme alderstrinn.
 

Av Camilla Rake
Publisert 29. okt. 2012 15:13 - Sist endret 17. jan. 2017 10:33