Barn med Down syndrom sliter med språket

Ny forskning kan legge grunnlag for bedre språkkundervisning for barn med Down syndrom.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Barn med Down syndrom har relativt god ordforståelse. Men når det gjelder eget aktive ordforråd og ulike typer grammatiske ferdigheter, sliter disse barna sammenlignet med normalt utviklede barn. Med årene blir avstanden større og større, også når det gjelder ordforståelse.

Det viser Kari-Anne Bottegaard Næss i avhandlingen ”Language and reading development in children with Down syndrom” der hun undersøker språkutviklingen til barn med Down syndrom.

Todelt formål

Bottegaard Næss' formål har vært todelt. - For det første ønsker jeg å bidra til et bedre teoretisk kunnskapsgrunnlag. Tidligere forskning på feltet har vært preget av til dels svake metodologiske design og gitt motstridende resultater. For det andre har jeg vært opptatt av at å bygge et fundament for gode undervisningsopplegg slik at barna kan bli stimulert på en god måte og få utnyttet sitt utviklingspotensiale.

Første studie i sitt slag

Kari-Anne Bottegaard Næss. Foto: UiO

Bottegaards Næss’ studie består av to meta-analyser og en empirisk studie. Disse er de første av sitt slag internasjonalt.

Den empiriske studien er unik da den er den første studien som undersøker barn født i samme år over lengre tid. Her ble 47 barn med Down syndrom og 57 normalt utviklede barn fulgt over flere år. Barna ble undersøkt på en rekke variabler. I tillegg ble foreldrene og lærerne intervjuet. Meta-analysene ble benyttet som grunnlag for å kvalitetssikre designet i den empiriske studien.

Gode undervisningsopplegg viktig

Bottegaard Næss’ forskning viser at faktorer som uttale og ordforråd forklarer en stor del av variasjonen i barnas språklige ferdigheter. Hun mener derfor at både uttale- og vokabulartrening er viktige elementer i et godt undervisningsopplegg.

Hun understreker at gode og systematiske undervisningsopplegg er svært viktige for barn med Down syndrom. Dette kan blant annet ha avgjørende betydning for deres mulighet til selvbestemmelse og livskvalitet.

- Tidligere forskning tyder på at språket påvirker mulighetene for sosial fungering, kognitiv utvikling og læring, og ikke minst mulighetene for å foreta egne valg og fungere godt i dagliglivet, sier Bottegaard Næss.

Forskerskole som inspirerer

Bottegaard Næss har gjennom sin tid som stipendiat deltatt i Den Nasjonale forskerskolen for utdanningsvitenskap (NATED), og er den første av NATED-kandidatene som disputerer. Hun har svært gode erfaringer fra sin deltakelse i NATED.

- NATED har vært av stor betydning for meg, både faglig og sosialt, i tillegg har NATED betydd mye for egen gjennomføringsevne. Det har vært forventet stor grad av engasjement, og jeg har derfor vært nødt til å jobbe systematisk underveis for å legge fram delarbeider på samlingene vi har hatt, avslutter hun.

Av Camilla Rake
Publisert 3. okt. 2012 08:17 - Sist endret 18. feb. 2019 12:42