Bedre klassemiljø med Zippys venner

Et lite insekt og vennene hans kan bidra til bedre klassemiljø i grunnskolen. Det viser ny studie.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Studien som er gjennomført av doktorgradskandidat Solveig I. Holen ved Institutt for spesialpedagogikk og RBUP Øst og Sør hadde som hovedformål å evaluere effekten av skoleprogrammet Zippys venner i Norge.

Holen disputerer 5. juni med sin avhandling ” Coping in children: Effectiveness of the universal school-program Zippy’s Friends. A matched and randomized controlled study.”

Universelt skoleprogram

Zippys venner er et universelt skoleprogram utviklet for barn mellom seks og åtte år. Målet med programmet er å lære barn å identifisere og snakke om følelser, å mestre dagliglivets problemer og å støtte andre som har det vanskelig.

Tidligere studier har vist at slike mestringsstrategier kan fungere som buffere eller moderatorer mot psykiske vansker. Hvis barn tilegner seg ulike mestringsstrategier kan de dermed også lære å håndtere stressende situasjoner og livshendelser på en bedre måte og psykiske vansker kan forebygges .

Følger Zippy gjennom sorger og gleder

Programmet er basert på fortellinger om tre tegneseriefigurer, deres familier og venner, samt det imaginære insektet Zippy.  Barna som deltar får utforske temaer som følelser, kommunikasjon, relasjoner og konfliktløsning basert på de mange utfordringene, sorgene og gledene som Zippy og vennene hans møter.

Studien ble gjennomført i 91 andreklasser fra 35 skoler. Skolene ble tilfeldig fordelt i en kontroll- og en intervensjonsgruppe. Data ble innhentet på to tidspunkter, rett før igangsetting av programmet og rett etter at programmet var gjennomført.

Effekt på mestring

- Studien viser at programmet har en effekt på barns mestring, dette rapporterer barna selv og foreldrene, forteller Holen.

Solveig Holen har studert effekten av programmet Zippys venner.
Foto: RBUP

Såkalte opposisjonelle mestringsstrategier som hyling og skriking ble redusert, mens såkalte aktive mestringsstategier, innrettet mot å endre forholdene som gjorde barna frustrerte, samt støttesøkende mestringsstrategier økte i tiltaksgruppen sammenliknet med kontrollgruppen.

Bedre klassemiljø og faglig fungering

Holen fant også at programmet ga et bedre klassemiljø i intervensjonsgruppen. - Dette er kanskje det viktigste funnet, sier Holen. – Blant annet ødela barn som fra før av hadde vansker mindre for klassen og for seg selv etter gjennomført program, fortsetter hun.

Forbedringen i klassemiljø kan skyldes det interpersonlige fokuset som Zippys venner har. I tillegg vektlegger programmet trygge og ordnede rammer og engasjement blant lærere og elever, noe som også kan bidra positivt til klassemiljøet.

Resultatene av studien viser også at barnas faglige fungering var forbedret etter gjennomført program.  Dette bekrefter sammenhengen mellom sosio-emosjonelle faktorer og skoleresultater – å lære sosiale og emosjonelle ferdigheter kan i seg selv fremme prestasjoner på skolen.

Også tidligere studier har funnet at sosial og emosjonell læring fremmer akademiske prestasjoner. At det også bidrar til bedret klassemiljø representerer et nytt funn.

Veien videre

Holen mener veien videre bør gå via oppfølgingstudier som kan måle langtidseffekter.

– Vi trenger å studere dette i et lengre perspektiv. Vil effektene holdes ved lag? Vil de forsvinne eller forsterkes?

For det spesialpedagogiske arbeidet i skolen har hun også noen tanker om hvordan veien fremover bør se ut.

- Forskning bekrefter at systematisk jobbing gir resultater. Man bør først finne ut hva man bør arbeide med, og så velge en strategi som er tilpasset dette. Systematikk er nøkkelen, enten man velger å jobbe ved hjelp av et program eller på egen hånd, avslutter Holen.
 

Av Camilla Rake
Publisert 1. juni 2012 08:07 - Sist endret 1. juni 2012 08:15