Demokratisk medborgerskap i skolen

Hvordan kan demokratisk medborgerskap innføres og gjennomføres i norsk skole? En ny bok bidrar til debatten om hvordan barn og unge bedre kan inkluderes som aktive medborgere i det norske demokratiet.

Forsker Janicke Heldal Stray ved Institutt for spesialpedagogikk har sammen med Kjell Lars Berge, professor i retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, vært redaktør for den nye antologien "Demokratisk medborgerskap i skolen".

Behov for et utvidet faglig perspektiv

- Bakgrunnen for å skrive denne boka var at jeg tidlig i prosessen med en annen bok, ”Demokrati på timeplanen”, så at det var behov for en bred presentasjon av forskjellige tilnærminger for å styrke demokrati i skolen, forteller Heldal Stray.

Med bok to, "Demokratisk medborgerskap i skolen", ønsket redaktørene å utvide de faglige perspektivene som presenteres i "Demokrati på timeplanen", derfor var det også viktig at dette skulle være en tverrfaglig bok.

- Vi var heldige å få med oss noen av de beste fagfolkene i Norge, fra forskjellige fagfelt. Demokratisk medborgerskap i skolen er en ressurs, ikke bare for pedagoger, men for alle som er interessert i forholdet mellom læring og demokrati, sier Heldal Stray.

Flere bidragsytere fra ISP

I tillegg til å være redaktør har Janicke Heldal Stray bidratt med et kapittel i boka. I kapittelet ”Demokratipedagogikk” tar hun opp skolens demokratimandat og hvordan dette bør knyttes til teorier om læring og kunnskap.

Også professor Liv Lassen og postdoktor Nils Breilid ved ISP har bidratt med et kapittel. I ”Elevsamtalen: Demokratisk dialog i praksis?” viser de at elevsamtalen kan være en viktig del av skolens demokratiopplæring. De påpeker at det i slike samtaler finnes muligheter til å utvikle noen av de viktigste kompetansene for å være en medborger.

Demokrati på dagsorden

I Norge er det enighet om at det er utdanningsinstitusjonenes oppgave og plikt å legge til rette for at barn og unge tilegner seg kompetanse i demokratisk medborgerskap. Men redaktørene av den nye antologien er bekymret for at Kunnskapsløftet i for liten grad vektlegger dette arbeidet, og ønsker derfor med boka å gjøre samfunnet oppmerksom på den demokratiske oppdragelsen i skolen og hvordan denne kan utvikles og styrkes.


Janicke Heldal Stray
Foto: UiO

- Både "Demokrati på timeplanen" og" Demokratisk medborgerskap i skolen" har samme ambisjon: å sette demokrati på den skolepolitiske og utdanningsvitenskaplige dagsorden. Det har vi klart, ett stykke på vei, særlig utvalget som arbeidet med maktutredningen for unge var lydhøre for det vi hadde å si. Resultatet er at skolen blir fremhevet som en viktig arena for demokratiopplæring - både gjennom kunnskapstilegnelse og praksis, i maktutredningen, forteller Heldal Stray.

- En annen og viktig ambisjon med boka var å skrive en bok som lærere og studenter kan ha nytte av i sitt arbeid. Flere lærere har etterlyst konkretisering av hvordan de kan implementere demokrati i sin undervisning, fortsetter hun.

Et nytt demokratifag?

Et sentralt tema i boka er om skolen trenger et nytt demokratifag. Heldal Stray er usikker på om dette er veien å gå og mener vi trenger mer diskusjon, forskning og kunnskaper om andre lands erfaringer før vi kan ta stilling til det.

- Jeg håper Kunnskapsdepartementet følger oppfordringen fra maktutredningen for ungdom og setter ned et utvalg som kan arbeide med disse spørsmålene. Selv er jeg i startfasen med å etablere et internasjonalt samarbeid med forskere fra England, New Zealand og California. Ambisjonen er å få opp et prosjekt som kan bidra til å belyse ulike sider ved demokratiopplæring i skolen og andre arenaer der ungdom kan få det vi kaller demokratisk kompetanse. Vi utveksler erfaringer og kunnskap, og selv om hver og en av oss først og fremst forsker på eget land har vi ambisjoner om å ende opp i et komparativt prosjekt som alle landene kan hente noe fra, forteller Heldal Stray.

Demokrati på timeplanen i lærerutdanningen

Heldal Stray mener at demokratiopplæring kan inngå i alle fag og gjøre dem mer samfunnsrelevante enn de er i dag. Her har lærerutdanningen en jobb å gjøre med å styrke fokuset på demokratiopplæring.

-  For at skolen bedre skal kunne ivareta demokratimandatet den har fått må lærerne få tilbud om mer teoretisk innføring i feltet. I noen land, som England, kan lærere ta en egen modul eller master i demokratisk opplæring og demokratisk medborgerskap. Undersøkelser der viser at de lærerne som har tatt disse modulene klarer å styrke demokratiopplæringen. Undersøkelser viser også at elevene lærer mer om demokrati og at de liker undervisningen fordi den er relevant for hver og en av dem, uavhengig av hvor godt de skårer på standardiserte tester.

Behov for en gjennomarbeidet demokratipedagogikk

Heldal Stray argumenterer i boka for at skolen trenger en mer gjennomarbeidet demokratipedagogikk der demokratimandatet er synlig- og tydeliggjort, både som pedagogisk begrep og som komponent i undervisningen.

- I dag er demokratisk medborgerskap og demokrati begreper som skal realiseres implisitt gjennom undervisningen. Hvis vi nå kan få en diskusjon om hvordan vi skal forstå skolens demokratimandat og hvordan demokratisk opplæring skal forankres i fagene er jeg veldig fornøyd. Og vi må i mye større grad være åpne for elevenes synspunkter og forslag til hvordan skolen kan styrkes som demokratisk institusjon og arena for demokratiopplæring, avslutter hun.

Av Camilla Rake
Publisert 15. mai 2012 15:25 - Sist endret 11. okt. 2013 09:17