Elever med lese- og skrivevansker: Hva vet vi? Hva gjør vi?

Den største trusselen i arbeidet med å hjelpe elever med lese- og skrivevansker er lav motivasjon. Det er et av budskapene i en ny bok av professor Solveig Alma Halaas-Lyster ved ISP.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Lyster har nylig kommet med boka Elever med lese- og skrivevansker – Hva vet vi? Hva gjør vi? Her presenterer hun hva vi dag vet om lese- og skrivevansker og hva vi kan gjøre for å avhjelpe dem.

Omfattende forskning på skrive- og lesevansker

Forskingen knyttet til lese- og skrivevansker har de siste 20-30 årene vært svært omfattende og kunnskapen på området er stadig økende. Vi vet nå mye om hvordan opplæringen må tilpasses elevenes behov, hvorfor vanskene oppstår og hvordan de utvikler seg.

Tradisjonelt har lese- og skrivevansker vært spesialpedagogenes arbeidsfelt. Men endringer i skolen har gjort at den enkelte lærer har fått et større ansvar for både å forebygge og å oppdage lese- og skrivevansker. Derfor er en viktig målsetning med boka å vise hvordan den kunnskapen vi har kan omgjøres til praksis i klasserommet.

Bevisst og tidlig innsats

Lyster påpeker at utfordringene som elever med skriftspråkvansker har, krever en bevisst innsats fra skolens side. Dersom et barn blir ”hengende etter” i sin lese-og skriveutvikling skal ikke skolen vente og se om ”ting retter seg selv”. Jo tidligere skolen oppdager elever som strever, jo bedre vil den kunne forebygge at mulige vansker utvikler seg.

Tidlig innsats er derfor et nøkkelord. Mye av det språklige arbeidet som kan legge et godt grunnlag for lese- og skriveopplæringen bør påbegynnes allerede i barnehagen. 

Solveig Alma Halaas-Lyster. Foto: UiO

- Tiltak for barn med lese- og skrivevansker dreier seg like mye om å forebygge som å reparere, understreker Lyster.

- Finland er at av landene som gjør det godt på internasjonale leseprøver. Selv om svaret på hvorfor Finland får så gode lesere er komplekst, vet vi at Finland har et undervisningssysten der barn som blir hengende etter i leseutviklingen får tidlig hjelp. Mange land, også Norge, har derfor rettet blikket mot Finland for å prøve å forstå hva som skaper de gode finske resultatene, fortsetter hun.

Den største trusselen er lav motivasjon

Den største trusselen mot skolens mulighet til å bidra til en positiv utvikling hos elever med lese- og skrivevansker er elevenes motivasjon. Tiltak for elevene med disse vanskene dreier seg derfor ikke bare om å arbeide med vanskene direkte, men også om å styrke elevenes motivasjon og tro på seg selv. 

- Skolen må så langt den evner støtte opp under elevenes selvbilde og deres tro på seg selv og hindre at motivasjonen for lesing blir ødelagt. God psykologi må gå hånd i hånd med god pedagogikk i dette arbeidet, avslutter Lyster.

 

Av Camilla Rake
Publisert 9. juli 2012 11:21 - Sist endret 27. okt. 2017 12:51