Selvbestemmelse – også frihet til å ta dårlige valg?

Hva innebærer selvbestemmelse for mennesker med lett utviklingshemning? Er det muligheten til å velge syltetøy eller leverpostei på brødskiva? Eller er det friheten til å foreta dumme valg?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Spørsmålet stilles i en ny masteroppgave av Veerle Garrels fra ISP. I oppgaven utforsker hun hva selvbestemmelse innebærer for personer med lett utviklingshemning.

Å få være en aktør

– Selvbestemmelse handler først og fremst om å få være en aktør og ikke bare en brikke som andre flytter hit og dit, sier Garrels. – Det handler om å få være den man ønsker å være og å få lov til å ta egne valg.

For mennesker med utviklingshemning er muligheten til å ta egne valg slett ikke selvsagt. En utviklingshemning innebærer at utviklingen av evner og funksjonsnivå er forsinket eller mangelfull. I mange tilfeller begrenses derfor den enkeltes valg- og utfoldelsesmuligheter av manglende tilrettelegging, eller overstyring.

Mange dilemmaer

– I praksis møter vi derfor mange dilemmaer, sier Garrels. – Hvor går grensen for hva den enkelte kan håndtere av selvbestemmelse? Skal vi gi personer med lett utviklingshemning frihet til å ta dumme valg? Skal de for eksempel få bruke opp hele trygdeutbetalingen på DVD-er, slik at det ikke er nok penger igjen til husleie? spør hun.

– Noen av disse valgene kan jo ha konsekvenser på sikt, og det kan være vanskelig for en person med utviklingshemning å forholde seg til det. Samtidig finnes det jo mange "vanlige" mennesker som tar lignende dårlige valg, uten at noen blander seg opp i hva de gjør. Forskjellen ligger vel i hvorvidt man tar et informert valg, altså om konsekvensene av en viss handling er mer eller mindre kjente på forhånd, fortsetter hun.

Høyere livskvalitet med selvbestemmelse

Internasjonal forskning viser at selvbestemmelse har en rekke positive utfall for mennesker med utviklingshemning. Graden av selvbestemmelse henger blant annet sammen med livskvalitet, tilknytning til arbeidslivet og boevne. Manglende muligheter for selvbestemmelse knyttes derimot til høyere forekomst av psykiske lidelser og utfordrende atferd.

– På tross av dette praktiseres retten til selvbestemmelse i veldig varierende grad. I skolen ser vi for eksempel at mange lærere lar opplæring i selvbestemmelse vike for det de oppfatter som mer hastende oppgaver. For personer med utviklingshemning kan dette bety at de ikke får de verktøyene de trenger for å realisere egne ønsker og påvirke eget liv. Manglende opplæring i selvbestemmelsesferdigheter kan fort ende i en form for lært hjelpeløshet, der man mangler trygghet og ferdigheter til å være en aktør i eget liv, sier Garrels.

Behov for opplæring

Hun tar derfor til orde for å satse på opplæring i selvbestemmelse fra tidlig alder.

– Selvbestemmelsesferdigheter kan trenes opp. Her har skolen en viktig rolle. Selvbestemmelse bør inngå i den ordinære undervisningen, og ikke være noe som foregår på siden. For å få dette til må vi gi lærerne redskapene som skal til. En vei å gå kan være å gi selvbestemmelse en større plass i lærerutdanningen slik at de får en felles forståelse av hva selvbestemmelse er, og hvordan det kan praktiseres.

Garrels påpeker hvilken betydning slik opplæring kan ha for menneskene det gjelder.

– Å læreselvbestemmelsesferdigheter legger et viktig fundament for resten av livet. Dersom mennesker med lett utviklingshemning får tilegne seg disse, kan de også få mulighet til å ta større valg enn hva de skal ha på brødskiva, derfor er dette så viktig.

Av Camilla Rake
Publisert 21. sep. 2012 08:35 - Sist endret 12. apr. 2013 11:03