Romelevers fravær utfordrer skolene

Den største utfordringen for skoler med mange romelever er høyt fravær. Samarbeid mellom skole og foreldre er nødvendig for å gi barna bedre skolegang.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Fraværet fører til at mange romelever har store faglige hull. Dette representerer en utfordring for elevene selv, og for skolene, forteller Maren-Johanne Nordby.

Hun har skrevet masteroppgave i spesialpedagogikk om inkludering av romelever i skolen.

Nomadisk liv

Romelevenes fravær skyldes blant annet den tradisjonelle reisingen i sommerhalvåret.

­– Storfamilien bor i campingvogner og lever som reisende fra omkring april til oktober-november. Samtidig handler fraværet også om hvordan Rom lever i Norge, sier Nordby.

Gode nok muligheter for tilrettelegging?

Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, denne opplæringen skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger.  Romelever har i tillegg spesielle rettigheter fordi de går under definisjonen nasjonal minoritet. Dette betyr at de har lovfestede rettigheter til å leve ut egen kultur, religion og praktisere eget morsmål.

Nordby spør derfor om skolene burde få mulighet til å tilrettelegge bedre for romelevene og det reisende livet.

Skepsis til systemet

– Mange Oslo-skoler sender rutinemessig meldinger til NAV og barnevernet om romelevers fravær. Det betyr ikke nødvendigvis at omsorgen for barna er dårlig, men at fraværet er for høyt. Mange i rombefolkningen har dårlige erfaringer med barnevernet, derfor kan denne praksisen i verste fall føre til at noen romfamilier tar barna ut av skolen, sier hun.

– Kanskje ville det være til barnets fordel om rektor skjønnsmessig kunne innvilge mer fravær hvis det hadde sikret at rombarna var mer på skolen. Dette vil i større grad ivareta barnas rett til opplæring, og kan åpne for et samarbeid med romforeldrene om å tilrettelegge for skolegang mens barnet er på reise.

Foreldrene viktige samarbeidspartnere

Fordi Rom gjennom historien har vært utsatt for en rekke assimileringstiltak, har de liten tillit til storsamfunnet og styresmaktene. Foreldre til rombarn gir uttrykk for at de er redde for at barna skal bli for norske, og de frykter at barna skal bli utsatt for mobbing og diskriminering på skolen fordi de har rombakgrunn.

Nordby mener derfor at arbeid for å skape tillit og trygghet hos foreldrene er nøkkelen til et godt samarbeid med romfamilier. På sikt kan dette få fraværet ned.

– Foreldrene er viktige samarbeidspartnere. Skolene må derfor sette av nok tid til å bygge tillit og trygghet. En god dialog med foreldrene, kan også føre til at de stoler mer på andre hjelpeinstanser, som for eksempel PPT. Dette må ses på som et viktig mål.

Hun påpeker at dette også er et spørsmål om ressurser.

– Skolene trenger ressurser til å bygge tillit mellom skolen og romfamiliene over tid. For å lykkes, trenger skolene langsiktig økonomisk støtte og forutsigbarhet.

 

Av Camilla Rake
Publisert 29. aug. 2013 10:49 - Sist endret 16. jan. 2017 09:26