Videobasert veiledning bør tilbys adoptivforeldre

Det tidlige samspillet mellom foreldre og barn i adoptivfamilier har potensial til å bli bedre. Videobasert veiledning kan være et viktig virkemiddel.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Sårbare barn

Adoptivbarn har en tøffere start på livet enn de fleste. De har ofte tilbrakt tiden før adopsjonen på institusjoner preget av omsorgssvikt, underernæring og fysisk og psykisk understimulering. Dette gjør barna spesielt sårbare.

– De fleste adopterte klarer seg bra, men samtidig viser tidligere forskning at rundt 25 prosent av internasjonalt adopterte får vansker innenfor områdene tilknytning, hyperaktiv atferd, lærevansker eller identitetsutvikling, forteller Kristin Vonheim.

For å stimulere disse barnas psykiske og fysiske utvikling er det derfor avgjørende at samspillet i den nye familien er godt. I en ny studie har Vonheim undersøkt det tidlige samspillet i adoptivfamilier med mål om å utvikle kunnskap som kan legge til rette for positiv utvikling.

Middels gode samspill

– Resultatene mine indikerer at det tidlige samspillet i adoptivfamilier er middels godt, med et potensial til å bli enda bedre, sier hun.

Hennes undersøkelse er basert på videoobservasjon av strukturerte samspillssituasjoner mellom mor og barn når barna var 2 år gamle, og far og barn når barna var 3 år gamle. Til sammen 95 familier deltok i videoobservasjonene. Alle barna var yngre enn 2 år på adopsjonstidspunktet.

Tidkrevende prosess

Vonheim karakteriserer samspillene som ”samspill under utvikling”.

– Det overordnete inntrykket av mor-barn-samspillet er at de fremdeles er i en ”bli kjent-fase”, mens far-barn-samspillet bar preg av at adoptivbarna var i en tilknytningsfase der det var påfallende hvor lydige barna var og hvor lite motstand de ga far, forteller hun.

Vonheims påpeker at dette viser hvilken tidkrevende prosess det er å etablere godt samspill i en adoptivfamilie. Foreldre og barn skal lære hverandre å kjenne på et helt annet grunnlag enn det som er vanlig i biologiske familier. Dette stiller store krav til foreldrenes sensitivitet. Her viser undersøkelsen at mødrene og fedrene i stor grad at er oppmerksomme på og vare for barnas behov.

– Adoptivforeldrene viser høy grad av aksept, toleranse og tålmodighet overfor barna og tilpasser egen atferd til barnas interesser. Dette er viktige bidrag til adoptivbarnas utvikling, og gir grunnlag for å skape en trygg relasjon hvor foreldrene representerer en trygg base, utdyper Vonheim.

Gode nok foreldre

Samlet sett viser undersøkelsen at adoptivforeldrene gjør så godt de kan, og at de er ”gode nok”. I lys av adoptivfamiliens særegne utgangspunkt og barnas preadopsjonserfaringer, stiller Vonheim likevel spørsmål om det bør kreves noe mer av adoptivforeldre enn å være ”gode nok”. Hun etterlyser et offentlig veiledningstilbud som bedre kan ruste adoptivfamilien for livet med et adoptivbarn.

– I dag finnes det ikke et tilbud spesielt rettet mot adoptivfamilier verken i etableringsfasen eller senere. I den grad adoptivforeldre har behov for støtte og veiledning, er det et privat anliggende. Hjelpen må i så fall hentes fra det ordinære hjelpeapparatet, hvor man finner mye kompetanse om barn og barns utvikling generelt, men mindre kompetanse om adoptivbarn spesielt.

Kan ha stor betydning

Vonheim tar derfor til orde for å bygge opp et tilbud med videobasert veiledning til adoptivforeldre.

– Sett i lys av adoptivbarns bakgrunn og risiko for utvikling av tilknytningsforstyrrelser vil et slikt videobasert veiledningstilbud kunne ha stor betydning for utvikling av et godt foreldre-barnsamspill, og bidra til å styrke adoptivbarns relasjonskompetanse og emosjonelle trygghet.

Av Camilla Rake
Publisert 21. okt. 2013 08:44 - Sist endret 9. jan. 2015 08:31