Adoptivbarn i risiko for språkproblemer

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Forskerne Anne-Lise Rygvold og Steinar Theie ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo har utført en langtidsstudie som har sammenlignet språkutvikling hos utenlandsadopterte og ikke-adopterte barn.

Nå er resultatene av undersøkelsen publisert i det internasjonalt anerkjente tidskriftet Adoption Quarterly.

Tilsynelatende gode til å uttrykke seg

De aller fleste av de adopterte barna i undersøkelsen kom til Norge da de var små og før de fylte to år. Barna ble først testet ved fireårs-alderen og igjen når de gikk i 2. klasse.

– Problemer med språkforståelsen blant adoptivbarn er ofte oversett i barnehagen. Man tenker gjerne at dette vil gå seg til. Disse barna kan tilsynelatende være gode til å uttrykke seg og bruke mange ord, men det er ikke sikkert at de forstår alle ordene de bruker, sier førsteamanuensis Anne-Lise Rygvold. 

Språkforståelse er en sårbar ferdighet

Språkforståelse, både muntlig og skriftlig, ser ut å være en sårbar ferdighet for utenlandsadopterte barn. I følge langtidsstudien ser de ut til å ha noe større risiko for språklige problemer, sammenlignet med ikke-adopterte barn på samme alder.

Det er derfor viktig med økt fokus på språkforståelse allerede i barnehagealder for å forhindre senere vansker.

– Vi mener dette er viktig både gjennom språkstimulering og språkkartlegging i barnehagealder. I skolealder kan økt fokus på hva ord betyr være til god hjelp, sier Rygvold. 

En lesevanske blir mer synlig i tredjeklasse

På skolen kan disse barna ofte lese raskt, men de forstår ikke alltid sammenhengen i det de leser. De har knekt lesekoden og leser i vei uten å tenke over at det å forstå hva man leser, er viktig.

– De er gode på å avkode rent teknisk, men de bruker ikke teknikken for å forstå hva teksten handler om. Hvis en slik lesevanske blir oversett, vil det bli mer synlig i tredjeklasse, når det blir viktigere å forstå hva en leser for å henge med i alle fag, sier førsteamanuensis Steinar Theie.

– I tredjeklasse er ikke lesing lenger et fag du skal lære deg, det er et verktøy som du skal bruke til annen læring. Da detter disse barna av lasset, sier Theie.

Ved skolealder utvikler språket seg til et nytt nivå, hvor det løsrives fra her- og nå situasjoner, til et situasjonsuavhengig språk, på veien mot det akademiske. Sammenhengen mellom muntlig språk og leseferdigheter beskrives ofte med «The simple view of reading model»:

Leseforståelse = avkodingsferdigheter x språklig forståelse

Når lærevansker oppdages, er det ikke alltid fagfolk går tilbake og ser at lærevanskene kan henge sammen med lesevansker, som igjen kan ha sin årsak i en språkvanske.

– Språk er den viktigste ferdigheten og bakteppet for det meste av læring, sier Theie.

Mangler et robust dagligspråk

Hvis et barn strever med leseforståelse, kan årsaken være vansker med å avkode, eller å forstå språket. Eller begge deler.

Når vi undersøker de adopterte barna, oppdager vi språklige rariteter. De har ikke et robust dagligspråk. Vi må behandle dem som barn i risiko når det gjelder å mestre språket.  Det er en gruppe barn som kan streve med leseforståelsen selv om de avkoder som noen prinser og prinsesser, sier Rygvold.

Barn blir ofte adoptert til Norge i en språksensitiv alder. Internasjonalt adopterte barn skal skifte språk fra sitt begynnende morsmål til et helt nytt språk, som skal bli det nye morsmålet. Tidligere forskning på barn som ble adoptert i 4-8 års alderen, viser at barna mistet sitt første språk etter cirka 3-6 måneder i det nye landet, og at de glemte det helt etter ett år.

– Det positive er at vi ser at også mange av barna som er adoptert fra utlandet har en språkmestring på linje med sine jevnaldrende kun 1 til 2 år etter adopsjonen. Dette er også viktig å trekke frem at selv om vi studerer adoptivbarn som gruppe, så er det store forskjeller i språkforståelsen innenfor denne gruppa og mange tar dette igjen etter kort tid, sier Rygvold. 

Forskernes tips for å avdekke språkvansker

  • Vær oppmerksom på barns ordforråd.
  • Snakk om ord og begreper.
  • Vær observant på hva barna forstår.
  • Still spørsmål til barna om hva som skjer på et bilde istedenfor å fortelle barna hva som skjer. «Hvordan kom du fram til det?», «Hva tror du vil skje videre?» . Denne type dialog vil også fremtvinge en oversikt over barnas språkmestring.
  • Vær oppmerksom på adferden: et barn som strever med språkforståelsen vil ofte vise frustrasjon, enten ved å være tilbaketrukken, stille, eller sinte eller utagerende.
  • Hør på bekymringen fra adoptivforeldre! Forskning viser at de er ressurssterke og følger opp barna sine.
Steinar Theie og Anne-Lise Rygvold, begge førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. (foto: Aina Rødal/UiO) 

Anbefaler ikke språktesting av alle adoptivbarn

Forskerne Rygvold og Theie ønsker ikke en automatisk språktesting av alle adoptivbarn, men heller at man er oppmerksom på språkforståelse og setter inn tiltak der det kreves.

– Det må være en begrunnet kartlegging ved behov. Det er viktig å svare på foreldrenes bekymring. Det er imidlertid ikke sikkert at en slik type generell kartlegging ville avdekket problemer med språkforståelsen hvis en ikke aktivt ser etter dette. 

– Det er viktig å styrke barnehagepersonalets evne til å vurdere sårbare barns språkmestring. De ser mange barn over tid og er en arena hvor språkvansker kan fanges opp.

Et viktig budskap fra forskerne er også at vi kan forvente at adoptivbarna, selv om de er sårbare og strever med språkforståelse og leseforståelse, vil kunne ta igjen jevnaldrende etterhvert.

– For å få til dette, er det uhyre viktig at de får den nødvendige oppfølgingen i barnehage og skole.

Sårbare barn

Prosjektene forskerne ved Institutt for spesialpedagogikk jobber med går på internasjonalt adopterte barns språkutvikling og adopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier og på skolen. Den overordnede fanen er imidlertid forskning på barn i risiko, hvor adoptivbarn er blitt valgt som feltet man studerer nærmere.

– Selv om dette er en artikkel som omhandler adoptivbarn, kunne det ha vært helt andre barn. Det kunne ha vært fosterhjemsbarn, flyktningbarn, eller barn som har opplevd kriser eller traumer i livet sitt. Vi forsøker å finne ut hvordan barns sosiale og kognitive utvikling skjer, hvis de på et tidlig tidspunkt i livet har vært utsatt for en alvorlig livshendelse, sier Rygvold.

– Du vil finne mye av de samme mønstrene hos andre grupper som reagerer fordi de har kommet i en livssituasjon, eller er i en livssituasjon som er komplisert kontraktmessig på forskjellig vis, sier Theie.

Fortsetter forskningen på feltet

Rygvold og Theie fortsetter langtidsstudien og skal møte igjen barna som nå går i åttende klasse.

– Det er spennende å følge disse barna over så lang tid, og vi gleder oss til å se utviklingen disse barna har hatt, sier Rygvold.

 

Referanse: Rygvold & Theie (2016): Internationally Adopted Children's Reading Comprehension in Second Grade

 

Av seniorkonsulent Marika Vartun og kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal
Publisert 8. sep. 2016 16:36 - Sist endret 17. jan. 2017 10:35