Vennskapsrelasjoner for ungdommer med lett utviklingshemming

Ungdommer med lett grad av utviklingshemming har nære og gjensidige vennskap, viser ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. En forklaring kan være at ungdommene ser ut til å ha lavere eller andre forventninger til vennskap, sammenlignet med jevnaldrende.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dybdeintervjuer om vennskap

Førsteamanuensis Hanne Marie Høybråten Sigstad ved Institutt for spesialpedagogikk, har nylig publisert sine forskningsfunn i Journal of Intellectual Disabilities. Forskningen baserer seg på dybdeintervjuer om vennskap med ungdommer med lett grad av utviklingshemming i ungdomsskolen, samt noe informasjon fra deres foreldre.

Intervjuene blant ungdommene var basert på uformell kommunikasjon mellom intervjuer og informanter med fokus på et godt vennskap. Bilder, tegning og tankekart ble brukt som alternative innfallsvinkler til intervjuene, for å få mest mulig utfyllende informasjon.

Hva er en god venn?

Her er noen eksempler på beskrivelser på hva vennskap er, fra informantene:

«En god venn er en du kan stole på, som ikke sier alt videre til andre. Slik at du kan holde på dine hemmeligheter.»

« Vi visste om hverandre, og plutselig sa det bare klikk»

« Jeg prøvde å ringe henne, det var opptatt. Men så ringer min telefon. Jeg sa hei. Det var henne. Hun ringer meg hele tiden»

« Hun trøster meg. Det hjelper. Hun sier forskjellige ting, for eksempel jeg elsker deg.»

« En god venn er noen som støtter deg når du er litt deprimert»

«En god venn kan rose deg. Da kan du få bedre selvtillit»

Hva kjennetegner disse vennskapene?

Når en sammenligner ungdommer med lett utviklingshemming med andre ungdommer på samme alder, ser det ut som om ungdommer med utviklingshemming har lavere eller andre forventninger til vennskap.

Vennskap blant ungdommer med lett utviklingshemming ser ut å ligne yngre barns vennskap. Noe av forklaringen kan ligge i behovet for likeverd.

– Jeg så at et ønske om symmetri og likeverd gikk igjen i mine funn. Det kan se ut som om ungdommer med lett utviklingshemming har lettere for å knytte nære vennskapsrelasjoner til jevnaldrende med utviklingshemming, eller til yngre uten utviklingshemming. Mer forskning er imidlertid nødvendig for å kunne bekrefte disse funnene.

Gjensidighet og nærhet viktig i vennskapsrelasjoner

Denne forskningsstudien viser at ungdommer med lett utviklingshemming definerer vennskap som gjensidig preferanse, gjensidig glede, samhandling, omsorg, gjensidig tillit og tilknytning. Et nært vennskap synes derfor å være oppfylt, selv om det er i en noe svakere grad enn hos andre ungdommer.  

Sigstads forskning viser altså at nærhet og gjensidighet ser ut å være viktig i ungdommenes definisjoner av et godt vennskap. Også ungdommenes foreldre bekreftet at barnas relasjoner var basert på gjensidighet.

Førsteamanuensis Hanne Marie Høybråten Sigstad. Foto: UiO

– Disse funnene er spennende, sier Sigstad, som viser til at tidligere forskning har vist at disse ungdommene i liten grad opplever nærhet og gjensidighet i sine vennskapsrelasjoner.

Tidligere studier

Tidligere studier understreker at mennesker med utviklingshemming er i mindre grad i stand til å etablere nære vennskap sammenliknet med andre.

Hva er årsaken til at ungdommene i denne studien delvis oppfylte kriteriene til et nært vennskap?

En forklaring, mener Sigstad, kan være forskjeller i definisjon av begrepene.

Ungdommenes definisjoner er ikke nødvendigvis i samsvar med de etablerte kriteriene for hva som ligger til grunn for et nært vennskap. Med andre ord kan det hende at disse ungdommene forsto nærhet på en annen måte og uttrykker det annerledes enn sine jevnaldrende.

Det er tidligere vist at beskrivelser av vennskap blant mennesker med utviklingshemming kan være basert på en uvanlig og annerledes forståelse av hva et vennskap innebærer. Det kan handle om begrensede språkferdigheter, og at de derfor har vansker med å beskrive hva de legger i et nært vennskap. Det kan også skyldes at disse ungdommene har andre forventninger til hva som kalles et nært vennskap, og hva de ønsker med hensyn til hvordan et vennskap skal fungere.

En annen forklaring på de ulike resultatene, sier Sigstad, kan ha sammenheng med et ønske om å oppleve seg jevnbyrdig i relasjon til andre.

Disse ungdommene syntes å søke etter vennskap der de opplevde å være på likefot. Når elevene skulle beskrive hva de definerte som et godt vennskap, refererte de enten til jevnaldrende med utviklingshemming eller til yngre venner uten utviklingshemming.

Positive relasjoner viktig for utvikling av sosial kompetanse

Opplevelse av gode relasjoner med andre er essensielt i utviklingen av prososiale ferdigheter, som å se andres behov, og ikke bare sine egne, å kunne vise medfølelse, og å hjelpe andre. Sosial kompetanse handler i tillegg om å kunne samarbeide, ta ansvar og kontrollere sine impulser, for å kunne omgås på en fin måte med andre. 

– Sosial kompetanse utvikler seg jo aldri i vakuum, påpeker Sigstad. Som med det meste her i livet, må en øve seg for å bli god. Sosialt samvær med jevnaldrende er essensielt i denne sammenhengen. Man må rett og slett lære seg å forstå hva vennskap er.

Tidligere forskning har vist at barn og ungdommer som har kommunikasjonsvansker, eller har kognitive vansker er sårbare, og at vennskap kan være en utfordring. Forskning på mennesker med utviklingshemming har også vist at de har lavere eller andre forventninger til vennskap.

Det har vært mange forskningsstudier på og om mennesker med utviklingshemming. Det er imidlertid færre studier der mennesker med utviklingshemming er hovedinformantene.

– Jeg ville undersøke hvordan ungdommer med lett grad av utviklingshemming selv beskriver vennskap, hvordan de definerer hva det vil si å være en god venn. Det er det denne studien handler om, sier Sigstad.

Sigstad avslutter med et sitat fra en av foreldrene, som snakker om gjensidig tillit:

«De har kjent hverandre i ganske mange år. Jeg tror at hun føler seg trygg når hun er med sin venninne. Venninnen har ingen agenda, hun er stabil og trygg, og de har noen felles interesser; de bryr seg ikke om hva andre tenker.»

Referanse

Online first: Hanne Marie Høybråten Sigstad (2015): Qualities in friendship –Within anoutsideperspective – Definitions expressed by adolescents with mild intellectual disabilities. Journal of Intellectual Disabilities

Av Marika Vartun og Aina Rødal
Publisert 14. apr. 2016 11:44 - Sist endret 14. apr. 2016 12:43