Slik opplever barn med hørselshemming skolehverdagen

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Gutt sitter på skolebenken

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I følge Hørselshemmedes landsforbund har om lag 3000 barn og unge hørselshemming. Mer enn 90 prosent av alle døve og sterkt hørselshemmede barn i Norge får i dag et elektronisk apparat kalt cochleaimplantat (CI).

Sosial deltakelse kan være utfordrende

De fleste barna som er født døve og som bruker CI deltar nå i ordinær undervisning på skolen. Tidligere forskning viser at sosial deltagelse kan være utfordrende for hørselshemmede barn. Flere fagfolk har uttrykt bekymring for de negative følgende dette kan få for barna med CI og deres utvikling og trivsel.

Tidligere student ved profesjonsstudiet i psykologi, og nå kommunepsykolog i Giske, Signe Ropeid Sæbø, professor emeritus Astri Heen Wold ved Psykologisk institutt og professor Ona Bø Wie ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo har sett nærmere på hvordan barna selv opplever hverdagen med CI. I denne studien har Ropeid Sæbø intervjuet åtte barn i alderen åtte til 12 år. Hun ba barna fortelle om en bestemt dag i livet.

Det var spesielt tre spørsmål forskerne var opptatt av å få svar på:

  • Barnas opplevelse av å tilhøre et fellesskap
  • Utfordringer for deltakelse i aktiviteter med jevnaldrende
  • Oppfatninger om og deltakelse i tilrettelegging

Opplevelse av å tilhøre et fellesskap

De fleste barna forteller om en hverdag med mange anledninger til deltakelse og samvær med jevnaldrende. Ropeid Sæbø finner i sin samtale med barna at når kommunikasjonen med andre blir utfordrende, så lytter barna mer enn å delta i samtaler.

- Noen av barna som ble intervjuet tar ekstra hensyn til vennene sine ved at de tar stort ansvar når de ikke hører det som blir snakket om. Flere forteller at de ikke alltid vil be de andre barna gjenta det som blir sagt, men prøver heller selv å lytte ekstra.

Tåler mindre støy og bråk

Vansker med å oppfatte tale, ubehag på grunn av bråk eller skarpe lyder og problemer knyttet til at CI-apparatene ikke tåler vann, trer fram som potensielle utfordringer for deltakelse i aktiviteter sammen med jevnaldrende.

Ona Bø Wie, professor Institutt for spesialpedagogikk UiO (foto Colvin/UiO)

Støy og bråk fremtrer som en vesentlig utfordring for barna. En overvekt av barna forteller om at de jevnlig blir slitne og får vondt i hodet på grunn av bråk og skarpe lyder. Eksempler på lyder som oppleves som plagsomme omfatter stemmesurr i skoletimer og spisestunder, rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen, fikling med pennal og stolbein som skraper mot gulvet.

- Hodepine, utmattelse eller fryktreaksjoner i møte med bråk eller skarpe lyder er en betydelig utfordring i hverdagen til et flertall av disse barna. Noen av barna beskrev redsel og kroppslige reaksjoner som hjertebank, skjelving og uro ved bråk eller høye lyder, sier Signe Ropeid Sæbø.

Flere forteller at de synes det kan være krevende å oppfatte hva andre sier og at bråk og skarpe lyder kan føles ubehagelig. Treninger og bursdager er eksempler på aktiviteter som har stor betydning i fellesskapet med de andre barna. Det er få aktiviteter barna opplever å være fullstendig utestengt fra. Samtidig kan manglende deltagelse et sted, føre til at barnet faller litt utenfor på andre arenaer. Når en av barna for eksempel må holde seg borte fra fotballtreningen fordi det regner, blir det vanskeligere for ham å delta i samtaler om treningen på skolen dagen etter.

- Det er ikke barnas ansvar

Karoline er et av barna som er med i undersøkelsen. Hun forteller at de har hatt besøk av en person som arbeider med tilrettelegging for hørselshemmede: «Hun sa at vi må ikke bråke for høyt, vi kan bare være litt sånn rolig. Og så kan vi ikke skrike».

Karoline mener at klassekameratene bråker litt lavere nå, men at hun fortsatt får vondt i hodet på grunn av støy og bråk i klasserommet.

Signe Ropeid Sæbø, kommunepsykolog i Giske (foto privat)

Barna opplever å ha begrenset påvirkningskraft over situasjoner der de plages av bråk. Flere forteller at de har sagt ifra til lærere og ansatte på aktivitetsskolen, uten at de synes det har hjulpet noe særlig.

- Ofte tar barna et for stort ansvar for utfordringene bråk og høye lyder skaper. De prøver å late som ingenting, hviler seg når de kommer hjem eller holder seg borte fra aktiviteter med mye bråk, sier Ropeid Sæbø.

Redusert klassestørrelse kan være viktig tiltak

Nesten alle barna i undersøkelsen går i klasser med færre elever enn normalt. Redusert klassestørrelse ser slik ut til å fungere som en ordning som gir barn anledning til å oppleve seg selv som «en av alle».

En veileder fra Utdanningsdirektoratet anbefaler at hørselshemmede at barn med CI får ekstra økter med spesifikk lytte- og talespråkopplæring. De fleste av barna i undersøkelsen mener imidlertid at de ikke øver ekstra på ord eller lyder når de er på skolen.

Ona Bøe Wie tror at noe av grunnen til at det blir satt av for lite tid til at barna skal få øve på ord eller lyder, kan skyldes at de har fått satt inn CI tidlig i livet. På grunn av dette har noen av barna i undersøkelsen utviklet gode talespråkferdigheter på linje med barn som hører normalt.

- Vi finner i våre andre studier at døve barn som har fått CI innen ettårsalderen lærer seg talespråket fortere og bedre, enn de som har hatt en lengre periode som døve.

- Samtidig vet vi at det er et stort udekket behov for systematisk og god talespråkopplæring til barn med hørselshemming, avslutter Bøe Wie.

Råd til deg som møter en med hørselsnedsettelse

Barna i undersøkelsen forteller om ulike måter man kan ta hensyn og tilpasse seg i kommunikasjonen på:

  • Ha øyekontakt med den du snakker med
  • Gå gjerne nærmere den du skal snakke med
  • Snakk tydelig
  • Skaff deg innsikt i hva det innebærer å ha cochlea-implantat
  • Hvis du er lærer; snakk med barna om hvordan de har det og hva som kan gjøres
  • La barna få være med å påvirke egen tilrettelegging, de vet hvor skoen trykker

Referanse: Signe Ropeid Sæbø, Ona Bø Wie og Astri Heen Wold (2016) i Spesialpedagogikk nr. 4: Barn med tidlig, tosidig cochleaimplantasjon: Muligheter og utfordringer for sosial deltakelse

 

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal og seniorkonsulent Kathrine Høegh-Omdal
Publisert 23. mars 2017 12:58 - Sist endret 19. okt. 2017 13:07