Afasi: Noen ganger må vi tvinge hjernen til å lære riktig

Nyere rehabiliteringsmetode for personer med afasi (språkvansker etter en ervervet skade i hjernen) tvinger hjernen til å ta i bruk de funksjonene som er rammet av skaden. – Ved å benytte seg av potensialet som ligger hjernens egen reparasjonsprosess, hjelper vi hjernen til å unngå å benytte seg av kompenserende strategier, sier forsker.

 

Bildet kan inneholde: bokhylle, møbler, bord, hylle, hjul.

For å rekonstruere eller styrke nettverk i hjernen, samt for å motarbeide effekten av feilbruk eller ikke-bruk, er det nødvendig med intensive økter, mange repetisjoner og gradvis økende vanskegrad. Her trener tre afasirammede personer med en logoped i grupperehabiliteringsprogram SunCIST på Sunnas Sykehus (Foto: Melanie Kirmess).

Hjernen gjør så godt den kan når den rammes av skade. For bare noen tiår tilbake trodde vi at den ikke kunne repareres i det et hele tatt, men ny kunnskap om hjernens såkalte plastisitet, det vil si at hjernens koblinger kan endres ved behov, viser at den kan reparere seg selv hvis den trenes riktig.

At hjernen er plastisk betyr at nye forbindelser mellom hjerneceller kan dannes og viktige forbindelser kan styrkes.

– Det kan være enklere å bruke gester, skrift eller til og med å gi opp, når man ikke får sagt det man ønsker å si. Dermed aktiveres ikke de delene av hjernen tilknyttet det å kunne snakke godt nok, forklarer logoped og førsteamanuensis Melanie Kirmess ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. 

Det er fort gjort at slike kompenserende strategier blir en negativ spiral for bruk av talespråk. Dette er teorien som ligger bak behandlingsmetoden Constraint Induced Språkterapi (CIST).

Seks hovedprinsipper ved rehabilitering av afasirammede

– Vår metode, CIST, betyr helt enkelt at vi tvinger hjernen til å trene de områdene som er vanskelig. Og ja, det er så krevende mens det står på. Men det ser ut til å gi resultater, selv flere år etter at man har fått afasi, forteller Kirmess.

  1. Intensivt. Intensiv språktrening betyr flere timer om dagen i 2-3 uker om gangen.
  2. Gradvis. Vi øker vanskegrad gradvis. Logopeden veileder alltid og hjelper til.
  3. Repetisjon. Vi repeterer samme språkstruktur mange ganger.
  4. Tilbakemeldinger. Vi gir positiv tilbakemelding på innsats og framgang.
  5. Tvunget.  Vi fokuserer på en spesifikk funksjon: talespråk.
  6. Relevans for dagliglivet. Vi fokuserer på språket som trengs for hverdagskommunikasjon.

Treningsopplegget på Sunnaas Sykehus

Sunnaas Sykehus har et spesialtilpasset intensivt treningsopplegg i gruppe for afasirammede som går over tre uker. Det kalles SunCIST. Hovedmålet er å bli bedre til å snakke.

Et slikt gruppeopphold omfatter seks personer med afasi. Gruppen deles i to, der tre pasienter har språktrening sammen med en logoped 2-3 timer hver dag. Det er hensiktsmessig om gruppene som har tilsvarende grad av afasi, enten alvorlig, moderat eller lett grad. Logopeden tilpasser opplegget etter gruppens behov og grad av afasi.

Oppgaver tilpasset grad av afasi

I språktreningen skal det samles par av bilder. De afasirammede må spørre hverandre om bildekort de mangler. La oss si at man trenger bildet av en sko. For pasientgruppen med alvorlig afasi blir oppgaven å si hva som er på bildet («Sko?»).

Pasientgruppen med moderat afasi får i oppgave å spørre i en egen setning »Petter, har du en sko?»

For pasientgruppen med lett grad av afasi blir oppgaven å lage lengre spørsmål ved å legge til flere detaljer: «Petter, har du en brun herresko?». Svarene skal inneholdende samme ordene på nivået det spørres om, for å bruke repetisjon som metode: «Ja, Nina, jeg har en brun herresko».Vanskelighetsgraden kan økes ytterligere ved å gå fra substantiv (som i eksemplet ovenfor, «sko») til verb (for eksempel «gå»). Bildene kan også være preposisjoner (for eksempel «på») og ord fra andre ordklasser, for eksempel tall («1»,»2» «3») og adjektiv («rød», «stor»).

Logopeden starter alltid med substantiv.  Først høyfrekvente ord, det vil si ord som forekommer ofte i hverdagsspråket (for eksempel «brød») og så lavfrekvente ord, altså ord som forekommer mer sjeldent (for eksempel «sitron»).

En oppgave på et mer avansert nivå kan være å svare på spørsmål om et bilde av en gul t-skjorte som henger mellom flere hvite t-skjorter, og hvorvidt vedkommende har et bilde met en grønn t-skjorte som som henger mellom hvite t-skjorter til tørk;  «Nei Lena, jeg har ikke en grønn t-skjorte som henger mellom hvite t-skjorter til tørk»

Grundig kartlegging

Før treningsopplegget starter og etter at det er ferdig kartlegges språket grundig.

Logopeden tester språkferdighetene på flere nivåer:

  • Hvor mange enkeltord kan du benevne?
  • Hvordan sier du setninger?
  • Hvordan forklarer du hva et ord betyr?
  • Hvordan forteller du en historie basert på en tegneserie?

Logopeden tester også ordforståelse og evne til å imitere ord.  I tillegg svarer pasientene på spørsmål om livskvalitet på et spørreskjema. På slutten av oppholdet beskriver de afasirammede hvordan de opplevde programmet. Dette blir en form for egenevaluering.

– Vi trenger mer forskning

I dag er det et mangfold forskjellige rehabiliteringsopplegg for personer med afasi. Kirmess forklarer at det per i dag likevel mangler en del kunnskap om hva som er «best-practice» for denne pasientgruppen. Man vet helt enkelt ikke hvilket rehabiliteringsopplegg som fungerer best. De nasjonale retningslinjene for rehabilitering av hjerneslag (Helsedirektoratet 2017) viser for eksempel til at intensive treningsprogram for afasi har positiv virkning.

– Vi trenger mer forskning på feltet for å vite hvilken metode som har best effekt for hvilke afasirammede, påpeker Kirmess.

Extrastiftelsen har støttet et forskningsprosjekt rundt SunCIST programmet, som har resultert i seks masteroppgaver veiledet av Kirmess og som danner grunnlag for flere forskningsartikler som kommer.

I tillegg til personer med afasi er det flere andre pasientgrupper som trenger logopedisk oppfølging etter hjerneslag eller hodeskader. Kirmess veileder for tiden en doktorgradskandidat, Silje Merethe Hansen i hennes doktorgradsarbeid om «Gruppebasert behandling for personer med sosiale kommunikasjonsvansker - En randomisert kontrollert studie (ph.d.-prosjekt)» Dette prosjektet måler effekten av et rehabiliteringsprogram for personer som har tilsynelatende vanlige språkferdigheter, men strever med å finne seg til rette i sosiale situasjoner i hverdagen. Det trenes for eksempel på det å vite når det er min tur i en samtale eller hva jeg kan si til hvem av personlige ting.

Kilder:

Av Marika Vartun & Kathrine Høegh-Omdal
Publisert 6. mars 2018 07:26 - Sist endret 9. mai 2022 10:56