– Lær barn som mangler talespråk sosiale ord!

6. mars er det Den europeiske logopediens dag – tema Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK).

– Det å lære barn som helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk å kommunisere «Vil du leke med meg?» er like viktig som å lære dem å kommunisere at de er tørste, sier logoped og professor Kari-Anne Bottegaard Næss, ved Institutt for spesialpedagogikk.

Et av de største problemene barn uten talespråk har, er mangel på sosial kontakt med andre barn. Å bygge opp et ordforråd på sin kommunikasjonsform, det være seg med f.eks. tegn, symboler på Ipad, eller andre teknologiske hjelpemidler, er derfor viktig for disse barna (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com).

Logopedi betyr opprinnelig å hjelpe barn med språk – siden det stammer fra det greske ordet logos, som betyr språk, og pedi som betyr barn.

Kari-Anne Bottegaard Næss, professor i logopedi ved Institutt for spesialpedagogikk er opptatt av barn og unge som helt eller delvis mangler talespråk og må bruke andre former enn tale når de kommuniserer med andre. Hun forsker på tiltak for å optimalisere barns muligheter til å kommunisere.

Det å kommunisere på andre måter enn tale kalles på fagspråket alternativ og supplerende kommunikasjon og forkortes ASK.

Bottegaard Næss er en av redaktørene og forfatterne til boken «God kommunikasjon med ASK-brukere»   Den handler om hvordan vi kan tilrettelegge for å lykkes i kommunikasjon med ASK-brukere i barnehage og skole.

Kommunikasjon uten tale, er det mulig?

Vi er kanskje vant med å tenke at kommunikasjon handler om å snakke sammen. Og det å snakke avhenger av talespråket vårt.

Men kommunikasjon er så mye mer enn tale, altså verbal kommunikasjon. Selv vi som har talespråket intakt bruker non-verbal kommunikasjon, det vil blant annet si kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Vi bruker også hjelpemidler eller støtte til vårt muntlige språk, når vi for eksempel viser lysbilder eller illustrasjoner for å få fram et tydelig budskap.

På fagspråket definerer vi gjerne kommunikasjon som et samspill mellom kommunikasjonspartnere som deler oppmerksomhet og tilpasser seg hverandre. Dette innebærer at man skaper forståelse sammen, sier Bottegaard Næss.

Kommunikasjon er viktig for autonomi og selvbestemmelse, sosial deltakelse, læring og utvikling, utdanning og arbeidsliv, samt inkludering.

– For å si det enkelt: Kommunikasjon påvirker alle sider ved livet og er dermed uhyre viktig for hva slags liv man får, presiserer Bottegaard Næss.

Det har vært diskutert hvorvidt ASK er et eget språk, men per i dag har ikke ASK en slik status i Norge. Det betyr ikke at personer som benytter ASK er språkløse. Personer som har vansker med å uttrykke seg gjennom talespråket har også et språk, og for de fleste ASK-brukerne så er det det norske språket som understøttes og som man jobber mot å benytte.

Legger listen for lavt

Bottegaard Næss, som har jobbet med og forsker på barn og unge med kommunikasjonsvansker, sier at de ofte blir undervurdert med hensyn til hva de kan få til i sin kommunikasjon.

– Det er dessverre altfor vanlig at personer rundt dem, selv nærpersoner, og de som jobber og kommuniserer med ASK-brukere, legger listen for lavt. Det å bli undervurdert betyr at forventningene til hva man kan få til språklig og på andre områder ikke er så store, sier Bottegaard Næss. Når vi vet at mange med kommunikasjonsvansker har liten tro på egen evne, og hvis de i tillegg speiler seg i andres lave forventninger, er det ikke rart hvis det påvirker selvbildet.

– Forskning viser at kommunikasjonsvansker gir økt risiko for vansker knyttet til mental helse, engstelse og/eller depresjon. Så her må vi være i forkant, og forebygge alt vi kan. Vi må starte med å vise at «dette tror jeg at du får til», ikke bare i ord men i handling, ved å gi dem utfordringer, oppfordrer Bottegaard Næss.

Bottegaard Næss minner oss om at den kjente tidligere professoren i matematikk Stephen William Hawking fra Universitetet i Cambridge, også er ASK-bruker.

– Han er smartere enn de fleste av oss med talespråk, for å si det sånn, understreker Bottegaard Næss.

Likevel presiserer hun viktigheten av at man ikke skal ha for store ambisjoner på barnas vegne. For å finne den rette balansen mellom støtte og forventninger er det behov for oppfølging av logoped som kan kartlegge barnas nærmeste språklige og kommunikative utviklingssone.

Hvordan kommuniserer ASK-brukere?

ASK-brukere er veldig ulike. For noen er kommunikasjonsvanskene de primære, mens for andre er de sekundære og kommer i tillegg til andre utfordringer som for eksempel autisme eller Cerebral Parese. Noen ASK-brukere har utviklingshemming, mens andre har et typisk funksjonsnivå forøvrig.

Med dette presiserer Bottegaard Næss at ASK-brukere har forskjellige behov, akkurat som oss andre.

– Noen har god nytte av ikke-hjulpet kommunikasjon som for eksempel «tegn til tale», mens andre har behov for hjulpet kommunikasjon der man benytter ulike hjelpemidler.

Det er utviklet en rekke kommunikasjonshjelpemidler og symbolsystemer for mennesker med behov for ASK. Det er alt fra talemaskiner, grafiske tegn til materielle tegn som konkrete objekter og taktile tegn.

 

En gutt får hjelp til kommunikasjon ved hjelp av symboler på lesebrett. Foto: Shane Colvin, UiO

Rikt ordforråd er en døråpner til fellesskapet

Et av poengene i boken til Bottegaard Næss er at det er viktig å tenke på at det å kunne sosiale ord er en døråpner til lek med jevnaldrende. Når man er med i leken blir ordforrådet ytterligere styrket gjennom leken med andre barn. Deltakelse i det daglige samspillet med jevnaldrende, som i skolegården i friminuttet eller på lekeplassen i barnehagen gir deg ikke bare tilgang til språket, men også mulighet til å observere modeller og øve på egen kommunikasjon.

Det er en god spiral som starter med sosiale ord, og som kan bygges til en samtale sammen med andre, forklarer Bottegaard Næss:

– Gjennom å kunne de sosiale ordene så får du lettere innpass. Du kan lettere spørre om å bli med, du kan lettere ta initiativ i leken og du vil lettere få respons fra andre barn, selv om du nødvendigvis ikke kan utrykke deg med hele setninger. Å bruke enkeltord kan være godt nok, siden det lett kan oppklares hva man egentlig mener i en samtale med andre.

 

Opplæringsloven gir rettigheter

Betydningen av ASK er understreket i opplæringsloven og elever med kommunikasjonsvansker kan ha rett på å benytte egnede kommunikasjonsformer og kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen. Dersom eleven har rett til spesialundervisning skal denne også kunne inkludere opplæring i bruk av ASK. Norge er pr i dag det eneste landet i verden med lovfestet rett til opplæring i ASK.     

Hjelp her og nå og for fremtiden

Hvordan foreldre, barnehagelærere og lærere kan hjelpe er et spørsmål om hvordan barnet kan få hjelp til å forstå og, uttrykke seg her og nå, samtidig som man parallelt kartlegger hva som kan være realistiske målsettinger for framtiden.

Noen foreldre og barnehageansatte er redde for ASK og tenker at det å bruke ASK vil være å avskrive muligheten for utviklingen av talespråket.

– Forskning finner imidlertid ingen motsetning mellom å kunne benytte ASK her og nå og senere utvikling av talespråklige ferdigheter, understreker Bottegaard Næss.

Forskning viser at barn som regel (naturlig) reduserer bruken av ASK etter hvert som deres språklige eller talespråklige ferdigheter øker. Det er blant annet gjort en stor kunnskapsoversiktsstudie i Sverige som tilsier at man kommuniserer bedre når man har tilgang på flere ulike former for kommunikasjons- eller ASK-hjelpemidler.

Barn med behov for ASK trenger som regel tilgang til ulike kommunikasjonshjelpemidler tilpasset ulike settinger. Er de i svømmehallen, så må de ha symboler eller ting som tåler vann og som kan brukes der. Så da er kanskje ikke iPaden det rette hjelpemiddelet. Mens hvis de er ute i friminuttet, vil kanskje en mobiltelefon eller et annet mindre teknisk hjelpemiddel være mer aktuelt.

Det er viktig å huske på at barnet bør ha med seg «sin mulighet for kommunikasjon» over alt.

– På samme måte som vi minner på elevene på å huske å ta med leksebøkene hjem, må vi også minne disse elevene på å ikke sette kommunikasjonshjelpemiddelet igjen i skapet på skolen. Når de kommer hjem, må de også ha noe å kommunisere med. Noen tenker at dette bare et tiltak på skolen. Mens andre er veldig opptatt av at de bare skal lære tegn.

– Barn med kommunikasjonsvansker har behov for kontinuerlig stimulering og oppfølging, og det er viktig at foreldre og fagpersoner sammen avgjør målsettinger på kort og lang sikt for å forebygge andre følgevansker, sier Bottegaard Næss.

Ikke frarøv barnet muligheten til en naturlig språkutvikling!

Det er en vanlig misoppfatning at barn ikke kan få tilgang til tegn og symboler før det er gjennomgått i undervisningen.

– Men vi vet jo det at barn som utvikler talespråk, bruker mange ord som de ikke forstår. Hele tiden. Slik er det jo gjennom hele utviklingen, barn får gradvis en dypere forståelse av ord og forstår mer hva de betyr, forklarer Bottegaard Næss.  

Barn med behov for ASK blir dessverre ofte frarøvet en naturlig språkutvikling fordi alt er så styrt utenifra. Voksne med gode hensikter kan skrelle bort ord for barnet, fordi de tror at det skal hjelpe barnets språkutvikling, men i virkeligheten kan de gjøre det vanskeligere for barnet å kommunisere.

Gode rollemodeller og kommunikasjonspartnere

Barn med behov for ASK har i likhet med alle andre barn også behov for gode rollemodeller.

– Modellæring er en del av det naturlige utviklingsforløpet. Barn ser hva andre gjør eller hører hva andre sier, og imiterer etter dem, forklarer Bottegaard Næss.

Kommunikasjonsmodeller som benytter barnets egne kommunikasjonsformer er viktig også for ASK-brukere.

– Våre studier viser at kommunikasjonspartnere til barn med behov for ASK ofte ikke bruker ASK tilbake til dem. Det er viktig at personer som deltar i barnets hverdag, både søsken foreldre og besteforeldre, og selvsagt barnehageansatte og lærere, også bruker ASK, poengterer Bottegaard Næss.

– Og når medelever får mulighet til å benytte ASK er det klart at døren til felleskapet er mer åpen.

Bottegaard Næss minner oss på at ingen tar skade av å lære om god kommunikasjon.

– Gjennom å kommunisere med personer som har kommunikasjonsvansker blir vi selv dyktigere i å observere kommunikasjonspartnerens behov og til å uttrykke det vi har på hjertet. Vi trenger alle trening i å kommunisere med forskjellige mennesker, og hvis vi misforstår hverandre lærer vi noe om vår egen kommunikasjon.  Mennesker som er ulik oss selv utfordrer oss rett og slett til å kommunisere bedre, og jo bedre vi kommuniserer med hverandre, desto bedre mellommenneskelige relasjoner bygger vi.

Kilde: Kari-Anne Næss & Asgjerd Vea Karlsen (2015): God kommunikasjon med ASK-brukere. Fagbokforlaget.

Av Marika Vartun
Publisert 6. mars 2018 07:27 - Sist endret 6. mars 2018 10:39