Bildebøker gir barnehagebarn bedre norskferdigheter

Minoritetsspråklige barn som har et godt ordforråd på morsmålet, utvikler det norske ordforrådet sitt raskere. I tillegg hjelper det å ha flere bildebøker hjemme.

Forskere har funnet at antall bøker hjemme og tidlig introduksjon av norsk har positiv påvirkning på språkutviklingen hos minoritetsspråklige barnehagebarn med urdu eller punjabi som morsmål.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Et godt ordforråd på norsk er viktig for at barn med et annet morsmål skal kunne gjøre det bra på skolen. Men hva skal til for at de får det?

Det har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) undersøkt i en ny studie. Ved hjelp av språktester av barn og spørreskjemaer til foreldrene deres har de funnet at noen trekk går igjen hos minoritetsspråklige barn som hadde et godt norsk ordforråd.

– Samlet tyder resultatene på at både det å introduseres for norsk tidlig, det å være i et språkstimulerende miljø hvor foreldrene leser sammen med barna, og det å ha et godt grunnlag på morsmålet kan være positivt for utviklingen av ordforrådet på norsk, oppsummerer Jannicke Karlsen som er postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Bedre ordforråd med bildebøker hjemme

Sammen med kollegaer har hun sammenlignet språkutviklingen hos 191 enspråklige norske barn, med 66 barn med norsk som andrespråk.

De minoritetsspråklige barna hadde urdu eller panjabi som morsmål. Forskerne ville undersøke om barna som ble lest for oftere hjemme hadde en bedre utvikling av ordforrådet sitt på norsk. For å måle dette ble foreldrene spurt om hvor mange bildebøker de hadde hjemme. Forskernes antagelse er at familier som har mange bildebøker, oftere leser og snakker om bøker sammen med barna. 

Og det stemte med resultatene. Barna som hadde mange bildebøker hjemme, hadde et bedre ordforråd.

Den dypere forståelsen av ordene er viktig

Ordforrådet til alle barna ble testet to ganger. Først siste året i barnehagen og så på nytt da barna gikk i førsteklasse.

Men i språktestene var det ikke bare antall ord, eller det forskerne kaller bredden av ordforrådet, som ble undersøkt. Forskerne testet også dybden av ordforrådet, altså hva barna forstod av de ordene hun eller han kan.

Karlsen forklarer at det er viktig å skille på bredden og dybden i barnas ordforråd:

– Noen barn kan mange ord som de bruker i hverdagslige samtaler. Men dersom de skal snakke om mer abstrakte temaer, eller bruke ordene i en sammenheng som krever en dypere forståelse for ordenes betydning, kan de få utfordringer. Voksne kan bli «lurt» og tro at barnet mestrer språket godt, fordi barnet tilsynelatende kan mange ord, men de kan allikevel ha «huller» når det kommer til dybdeforståelsen.

En nærmere titt på resultatene viser at de minoritetsspråklige barnehagebarna som hadde mange bildebøker hjemme, kunne flere ord det siste året i barnehagen enn de som hadde få bøker. Og at utviklingen av den dypere forståelsen av ordene, fra siste året i barnehagen til første året på skolen, gikk raskere for barna som hadde flere bildebøker hjemme.

Vanskelig å ta igjen barna med norsk som morsmål

Og nettopp en slik rask utvikling av ordforrådet er ekstra viktig for barna med norsk som andrespråk. For hvis de skal klare å minske avstanden til enspråklige barns ordforråd, må de lære enda fortere enn dem.

Men i den nye studien fant forskerne at utviklingen av ordforrådet gikk like fort hos begge grupper. Det betyr altså at de med norsk som andrespråk ikke tar igjen de med norsk som morsmål.

–  Hvis de minoritetsspråklige barna skal prøve å ta igjen de enspråklige norske barna i språkutvikling, blir det litt som å hoppe på et tog i full fart. Fordi de enspråklige barna også øker ordforrådet sitt hele tiden, forklarer Karlsen.

Bedre ordforråd på morsmålet hjelper

Forskerne fant også en sammenheng mellom når de minoritetsspråklige barna ble introdusert for norsk og bredden og dybden av ordforrådet. Dette tyder på at det er en fordel for barnas norskspråklige utvikling å bli introdusert for norsk tidlig.

Det viste seg også at de som hadde et godt ordforråd på morsmålet, utviklet ordforrådet sitt raskere på norsk. Altså kan foreldre som ikke selv snakker norsk, hjelpe barna ved å stimulere morsmålet deres.

Sett i sammenheng handler alle disse funnene om at det er en fordel for barna å bli eksponert for et mer avansert språk tidlig. Enten det er norsk eller morsmålet.

– For at barn skal utvikle norskspråklige ferdigheter som gjør at de kan bruke språket til både sosiale formål og til læring, trenger de voksne som setter av tid til å lese, snakke, fantasere, utforske og reflektere sammen med dem. Her har foreldrene en viktig oppgave i hjemmet, barnehagelærere en viktig oppgave i barnehagen og lærere en viktig oppgave i skolen.

Utdanning hos mor hjalp ikke for ordforrådet

Tidligere forskning på ordforrådet til barn har vist at utdanningsnivået til foreldrene er viktig. Men denne studien viste at dette ikke nødvendigvis stemmer hos barn med norsk som andrespråk.

De minoritetsspråklige barnas ordforråd hadde nemlig ingen sammenheng med mors utdanning.

–  Vi har lenge visst at et barns ordforråd ofte henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå og språkaktiviteter hjemme. Dette forholdet ser ut til å være mer komplekst for minoritetsspråklige barn, og andre faktorer som for eksempel grad av eksponering for språket og barnas kompetanse på morsmålet kan spille inn.

Tips til de voksne

Karlsen og hennes forskerkollegaer påpeker at det å øke ordforrådet krever omfattende og kontinuerlig innsats og at det er viktig at lærerne er klar over det når de legger opp sin undervisning.

Men både foreldre og de som jobber i barnehagen kan altså hjelpe barna før de har begynt på skolen. Logopeden trekker frem disse fem tipsene til hvordan barnehagebarn kan få et bedre ordforråd med dypere forståelse av ordene:

  1.  Snakk med barnet!
  2.  Snakk med barnet om ulike temaer, særlig om noe som går ut over det som er her og nå.
  3.  Les sammen med barnet og snakk om det dere leser. Dersom dere leser bøker uten tekst, kan det være enklere for barnet å bidra også.
  4.  Inviter barnet til å komme med sin forståelse og sine synspunkter.
  5.  Fortell historier sammen med barnet: Om ting som har skjedd eller skal skje, eller finn på eventyr eller andre typer historier.

Kilde:  Karlsen, Jannicke; Lyster, Solveig-Alma Halaas & Lervåg, Arne (2017).Vocabulary development in Norwegian L1 and L2 learners in the kindergarten- school transition. Journal of Child Language

Av Marika Vartun
Publisert 3. mai 2018 09:12 - Sist endret 3. mai 2018 09:12