Forskerprofilen: Solveig-Alma Halaas Lyster

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan bedre kunnskapen som trengs ute i skolesystemet, sier professor Sol Lyster.

Professor Solveig-Alma Halaas Lyster

– Slik kan man sørger for at det legges best mulig til rette for god læring for elever som strever. 

Professor Solveig-Alma Halaas Lyster  har språk- og leseutvikling som sitt fagfelt.

Hva forsker du på?

– Fortell litt om bakgrunnen din.

–  Jeg har bakgrunn som lærer og spesialpedagog i skolen og har erfaring fra spesialskoler for elever med atferdsvansker, fra undervisning i ordinære klasser, særlig på ungdomsskoletrinnet, og fra undervisning av ulike grupper elever med spesielle behov.

– Da jeg etter hvert også ble logoped og tok embetseksamen i spesialpedagogikk jobbet jeg en lang stund i voksenopplæringen, og da særlig med pasienter som hadde fått hjerneslag og trengte å trene opp sine språklige ferdigheter på nytt. Etter at jeg ble logoped, var jeg også en periode stemmebrukslærer på menighetsfakultetet og på teologisk fakultet - og ble etter hvert stemmebrukslærer på Teaterhøgskolen.

– Jeg har vært rådgiver og undervisningsinspektør i ungdomsskolen, og før jeg kastet meg inn i forskningens verden var jeg også en lengre periode pedagogisk-psykologisk rådgiver i PP-tjeneste. Der jobbet jeg i vesentlig grad med språkvansker og lærevansker, spesielt lese- og skrivevansker/dysleksi. Det var i perioden i PP-tjenesten at min nysgjerrighet vokste på hvordan lese- og skrivevansker kunne forebygges og på hvordan tiltak kunne legges best mulig til rette. Dette var en nysgjerrighet som lenge hadde vært der, men muligheten for å søke opptak på det relativt nystartede doktorgradsprogrammet  på Statens Spesiallærerhøgskole og for å sette i gang et forebyggende program i Ringerike kommune, ga ny næring til denne nysgjerrigheten.

– Koblingen av det å være logoped og spesielt ha norsk som undervisningsfag og det å jobbe både med pasienter som hadde "mistet språket" og elever som strevde med språk- og leseutviklingen, ga meg en unik mulighet til å lære om hvordan språk og lesing var knyttet sammen i disse gruppene. Det å oppleve at noen av de tiltakene jeg satte i verk for de ulike gruppene hadde stor effekt, gjorde meg svært nysgjerrig på tiltak som kunne ha forebyggende effekt på lese- og skrivevansker.

– Og da enkelte spredte studier viste at enkelte førskoleopplegg kunne bedre elevenes lese- og skriveutvikling i skolen, var på en måte veien staket opp: jeg ble stipendiat og forskningsprosjektet mitt ble funnet solid nok til at jeg fikk et doktorgradsstipend fra Norges Forskningsråd. Vi visste en del om hvordan fonologisk bevissthet påvirket lese- og skriveutviklingen på dette tidspunktet, men langt mindre om hvordan morfologisk bevissthet, bevissthet om hvordan språkets minste betydningsbærende enhet, påvirket elevenes leseferdighet. Derfor fikk dette språklige elementet en sentral plass i mitt doktorgradsarbeid.

–  Hva jobber du med nå?

– I hele min forskningskarriere har mine forskningsspørsmål i hovedsak vært knyttet til språk- og leseutvikling både hos elever med en typisk utvikling og hos elever med ulike og spesielle utfordringen knyttet til språk- og lesefeltet. Jeg har fulgt elevers utvikling fra barnehage til siste ungdomsskoleår og har, som nevnt, hatt et spesielt fokus på hvordan barnas og elevenes kompetanse knyttet til ordenes morfologiske struktur har påvirket deres leseutvikling. 

– Jeg har vært så heldig å få være med i flere forskningsrådsstøttede prosjekter knyttet til dysleksi, språk- og leseutvikling og til forebyggende tiltak. I tillegg har jeg fått veilede stipendiater som har studert forholdet mellom språk og lesing i ulike grupper av elever med spesielle behov og i grupper av elever med mer moderate vansker. Dette har ført med seg at jeg blant annet er blitt involvert i spennende prosjekter knyttet til språkutvikling og lesing i grupper av barn med Down syndrom, elever med epileptisk aktivitet (nattlig epileptiform aktivitet), elever med minoritetsspråklig bakgrunn og elever som er svake lesere av ulike grunner. Ulike prosjekter og enkelte veiledningsoppdrag har også gitt meg mulighet for å sette meg mer inn i ulike språktreningsopplegg for slagpasienter som har fått afasi.

– Nå nylig har jeg også publisert nye resultater fra min tidligere intervensjonsstudie. Der har den langsiktige effekten på leseutviklingen av morfologisk bevisshetstrening i førskolen stått sentralt. Jeg arbeider nå med et datasett der jeg ser på hvordan ulike språklige ferdigheter i førskolen påvirker leseutviklingen gjennom elevenes 10 år i grunnskolen.

– I tillegg er jeg så heldig å få være med i et stort prosjekt knyttet til barns ordforrådsutvikling. Dette er også et prosjekt som er støttet av Forskningsrådet og et prosjekt som gir oss mulighet til å studere effekten av en ordforrådsintervensjon. Vi mener å ha bevis for at morfologisk bevissthet styrker ordforrådsutviklingen og studien vil gi oss mulighet for å evaluere hvordan undervisning om og bevisstgjøring av ords morfologiske struktur styrker elevenes ordforrådsutvikling og hvordan denne igjen støtter leseferdigheten.  I denne studien vil også effekten av det vi kaller "statistisk læring" bli evaluert. Statistisk læring refererer til at for eksempel et morfem gjentas mange ganger, men i ulike kontekster. Forstavelsen mis-  vises for eksempel 24 ganger, men rotmorfemet skifter for hvert ord: mistolke, misunne, mislike, mistrivsel osv. Spørsmålet er om det å se mis- 24 ganger foran forskjellige ord (tolkningsmessig støttet av tegninger) er mer effektivt for læringen av morfemet enn det å se morfemet like mange ganger, men i færre kontekster.

–  Hva er din motivasjon for å drive med forskning?

– Jo mer man lærer om et fenomen eller i mitt tilfelle om språklige forhold og språkets relasjon til leseutviklingen, desto mer spennende blir den forskningen man holder på med. Samtidig med at flere spørsmål blir besvart, vil nye funn også generere nye spørsmål. Aller mest nysgjerrig er jeg med hensyn til hvordan vi kan bedre kunnskapen som trengs ute i skolesystemet for at det skal legges best mulig til rette for god læring for elever som strever:

  • Hvilke variabler eller forhold er viktig for at barn skal utvikle et godt ordforråd, et godt språk og gode leseferdigheter?
  • Hvordan kan vi legge til rette for at disse forholdene eller ferdighetene skal styrkes i barnehage og skole? 
  • Og ikke minst, hvordan skal vi nå fram med den kunnskapen vi utvikler?
  • Hvordan kan vi gi barnehagelærere og lærere innsikt i den forskningen som kan si noe om hvordan skolen best kan støtte barnas og elevenes språk- og leseutvikling, - enten barna har en tilsynelatende typisk utvikling eller har særskilte utfordringer?
  • Hvordan kan vi hjelpe skolesystemet til å utvikle en forskningsbasert undervisning?

– Hvor henter du ideer, problemstillinger og inspirasjon fra?

– Ideene og forslagene til ulike forskningsprosjekt utvikles ofte i et samarbeid med kollegaer, de formes av andres forskning og de springer ofte ut fra erfaringer jeg har både fra praksisfeltet og egen forskning.  Samarbeidet i forskergruppen CLL (Child Language and Learning) har vært unikt på mange måter. Det gir kraft i til forskningen vår, det styrker kvaliteten på forskningen og det har vært utgangspunkt for en rekke forskningsprosjekt som har fått Forskningsrådets støtte.

– Vi har hatt mulighet for å legge til rette for svært mange mastergradsprosjekt og PhD-studentene har kunnet gå inn i en rekke prosjekt, enten alene med veileder eller sammen med flere stipendiater og også flere veiledere. Samarbeidet jeg har hatt med internasjonale kollegaer, innad i CLL og ikke minst samarbeidet med stipendiatene mine har vært meget inspirerende. Samarbeid og samskriving, ikke bare med egne stipendiater og kollegaer, men på tvers av UV-fakultetets enheter og med internasjonale kollegaer har vært inspirerende. Når ulike kompetanser forenes, styrker det både forskningen og publiseringen.

– Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

– Det er behov både for mer grunnforskning og for anvendt forskning. Innenfor mitt forskningsfelt har vi nådd langt de siste 10 årene. Vi har behov for å utvikle vår kunnskap om hvordan ulike språklige variabler påvirker hverandre i et utviklingsforløp og hvordan de ulike språklige variablene er relatert til barns lese-og skriveutvikling.

– Samtidig vet vi allikevel at tidlig innsats er viktig for barn som har språkvansker og som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker/dysleksi, men skolesystemet har ikke fullt ut tatt innover seg at enkelte vansker kan forebygges, eller langt på vei forebygges. Det er behov for flere intervensjonsstudier for å evaluere ulike språklige intervensjonsprogram og som bygger på den kunnskap vi så langt har utviklet om forholdet mellom språk og lesing.

– Vi har heller ikke redskaper, for eksempel kartleggingsmaterialer, til å fange opp alle barna og elevene som har spesielle behov eller som sliter på spesifikke områder i sin skolefaglige utvikling. En valid og reliabel kartlegging er viktig for at undervisningen skal tilpasses de lærevansker en elev har. En skåre på en leseprøve sier ingen ting om hvordan vi kan legge til rette for en elev med lesevansker. Kartleggingen må avdekke hvilke delprosesser eleven strever med og også si noe om hvordan elever som strever kan bruke andre kompetanser for å støtte opp rundt de utfordringene som er til stede.

– Spesialpedagoger og lærere trenger bedre redskaper for å forstå barn og elevers læringsmessige behov. Her bør spesialpedagogiske utredninger og forskningen kunne bidra mer i framtiden.

 

 

 

Av Marika Vartun
Publisert 25. nov. 2016 10:48 - Sist endret 25. nov. 2016 11:58