Internasjonalt Adopterte Barn på Skolen

Hvordan klarer utenlandsadopterte barn seg på skolen?

I skoleprosjektet inngår det 119 adopterte barn som hovedsakelig kommer fra Kina, Sør-Korea, Colombia, Etiopia og Sør-Afrika (illustrasjonsfoto: Colourbox).

Bakgrunn

Prosjektet er en avslutning av det tidligere prosjektet «Internasjonalt barns tidligere utvikling i sine nye familier og på skolen». Det i alt knyttet 5 publikasjoner til dette prosjektet (Dalen, 2013, Vonheim, 2013, Dalen & Theie, 2012, 2014, 2015).

Om prosjektet

I skoleprosjektet inngår det 119 adopterte barn som hovedsakelig kommer fra Kina, Sør-Korea, Colombia, Etiopia og Sør-Afrika. Alle var under to år da de ble adoptert til Norge, og over halvparten var under ett år.

Metode

Barna er vurdert av sine klasselærere på slutten av første og tredje klasse på følgende områder: språklige og sosiale ferdigheter, atferd, skoleprestasjoner, behov for spesialundervisning og grad av foreldrestøtte. Adoptivbarna ble sammenholdt med en norskfødt kontrollgruppe i første og tredje klasse.

Resultater

Adoptivbarns har like gode skoleprestasjoner som sine norskfødte klassekamerater både i første og tredje klasse, men ligger noe etter i språkutvikling. Deres sosiale ferdigheter er helt på høyde med de norskfødte elevene. I tredje klasse viser adoptivbarna mer hyperaktiv atferd enn de norskfødte elvene. Både språk og hyperaktivitet er ofte forbundet med lærevansker, og blant adoptivbarna får en høyere prosent spesialpedagogisk hjelp enn i den norskfødte kontrollgruppen.

Et annet viktig funn både i første og tredje klasse var at adoptivforeldre er mer oppmuntrende og gir mer hjelp og støtte til skolearbeidet enn foreldre til de norskfødte barna. Dette er også funnet i andre internasjonale studier og er en bekreftelse på at adoptivhjem utgjør gode og stimulerende miljøer for barn som kan ha hatt en vanskelig start på livet.

På tross av de gode og optimistiske resultatene fra dette prosjektet, bør barnehage og skole være oppmerksomme på at adoptivbarns språk og deres hyperaktive atferd kan gi grunnlag for utvikling av lærevansker. Adoptivbarna som inngår i skoleprosjektet utgjør ikke en spesiell sårbar gruppe. Ingen hadde høy adopsjonsalder, og ingen barn kom fra land med veldig dårlige pre-adopsjonsforhold. Selv innenfor denne gruppen, ble det påvist behov for spesiell hjelp og oppfølging. Adopsjonsfeltet i Norge er nå inne i en vanskelig periode. Antall adoptivbarn som kommer til Norge har sunket dramatisk de siste fem årene, og det kommer flere barn med en mer vanskelig bakgrunn, med høyere alder og dermed også flere med spesielle behov. Dette vil kreve mer tilrettelagt opplæring og mer spesialpedagogisk hjelp for å forebygge mer alvorlige for å forebygge mer alvorlige lærevansker på høyere klassetrinn.     

Samtidig har forskningen påpekt at adopsjon er en virkningsfull tidlig innsats for barn som trenger spesiell omsorg, kjærlighet og stimulering!

 

 

 

 

Publisert 2. okt. 2017 09:24 - Sist endret 27. okt. 2017 12:51

Kontakt

Prosjektleder professor emerita Monica Dalen

 

Prosjektmedarbeidere:

  • Førsteamanuensis Steinar Theie
  • Førsteamanuensis emeritus Anne-Lise Rygvold