Internasjonalt adopterte barns språkutvikling fra 4 til 11 år

Formålet med forskningsprosjektet er å få en bredere innsikt i adopterte barns språkutvikling sammenliknet med norskfødte jevnaldrende barn.

Målsetting

Utenlandsadopterte barn har en brutt språkutvikling og starter på sin andre morsmålsutvikling etter adopsjonen. Målsettingen med forskningsprosjektet er å få en bredere innsikt i adopterte barns andre førstespråksutvikling fra førskolealder til skolealder, og sammenligne denne med enspråklige jevnaldrende barn.

Utvalg og metodisk tilnærming

Studien er longitudinell og følger språkutviklingen til 40 utenlandsadopterte fireåringer, født i 2001 og 2002 og adoptert fra Sør-Amerika, Asia og Afrika. I tillegg inngår 80 kontrollbarn, 2 for hvert adopterte barn. Disse gikk som fireåringer i samme barnehage som adoptivbarnet, har samme kjønn og er mest mulig lik i alder.

Barnas språk ble kartlagt første gang da de var fire år, og omfattet språklige ferdigheter som språkforståelse, språkproduksjon, vokabularkunnskap, narrativ ferdighet og bokstavkunnskap. I tillegg ble barna testet med 4 deltester fra evneprøven WPPSI-R.

Andre kartlegging ble ferdigstilt i 2011 og ble gjennomført da barna gikk i 2.klasse. I tillegg til vokabularkunnskap, grammatisk ferdighet og narrativ mestring, ble barnas leseferdighet (både avkoding og leseforståelse) kartlagt på dette alderstrinnet.

Det er planlagt en tredje oppfølging av barnas språklige kompetanse, både talespråk og lesing, når de går i 6.klasse.

Videreføring

Prosjektet vil fra våren 2013 samkjøres med den større longitudienlle studien ”Internajsonalt adopterte barn på skolen” som er en videreføring av studien Internasjonalt adopterte barns sosiale utvikling og ledes av professor Monica Dalen.

I denne studien inngår det vurdering av 119 utenlandsadopterte barns språklige utvikling. De første vurderingene ble gjort da barna kom til Norge, deretter ved 2, 3 ,4 og 5 års alder. Ved 4 års alder inngikk det en testing av barnas språklige fungering ved bruk av BPVS.

Høsten 2011 begynte de første barna på skolen, og det vil inngå språklig vurdering på slutten av 1. og 3. klasse. Vurderingen vil bli gjort av foreldre og av barnets kontaktlærer som også vil vurdere språklige ferdigheter hos en norskfødt elev. Denne eleven skal gå i samme klasse som den adopterte og ha samme kjønn være mest mulig lik i alder (født i samme måned).

Data fra samtlige prosjekter vil bli sammenholdt og danne bakgrunn for en mer omfattende analyse av internasjonalt adopterte barns språkutvikling.

 

Publisert 23. des. 2010 14:33 - Sist endret 29. aug. 2023 09:48

Kontakt

Prosjektleder: Første- amanuensis Anne-Lise Rygvold

Deltakere

  • Anne-Lise Rygvold Universitetet i Oslo
Detaljert oversikt over deltakere