Skolelivskvalitet og elev-lærer-dialogen

Hva er god og dårlig skolelivskvalitet? Hvordan kan elev-lærer-dialogen fremme tilpasset opplæring og god skolelivskvalitet?

Elevers skoleerfaringer kan ses i lys av skolelivskvalitet (Illustrasjonsfoto: Colourbox).

Om prosjektet

Formål og problemstilling

Prosjektet bygger på og viderefører tidligere prosjekter om skolelivskvalitet generelt og om elev-lærer-dialogen spesielt.

I dette prosjektet settes søkelys på elevers og kontaktlæreres erfaringer med og perspektiver på elevsamtalen/elev-lærer-dialogen. Elevsamtalen er en regelmessig, institusjonalisert samtale mellom (kontakt)lærer og den enkelte elev som et ledd i underveisvurdering. I tillegg skal læreren ha «jevnlig dialog» med den enkelte elev.

  • Hvordan beskriver elever og lærere nytten av elevsamtaler?
  • Hvordan beskrives gode og mindre gode erfaringer?
  • Hva skaper gode elevsamtaler, slik elever og lærere ser det? 
  • Hvordan kan elevsamtaler fremme tilpasset opplæring og god skolelivskvalitet?

Metode

Elevers og læreres skriftlige svar på åpne spørsmål omkring erfaringer med og perspektiver på elevsamtalen/elev-lærer-dialogen utgjør datamaterialet.  I undersøkelsen inngår 270 elever i 12 klasser i fem videregående skoler, samt elevenes kontaktlærere. 

Resultater

I tidligere prosjekter er det utviklet en modell for skolelivskvalitet, KART-modellen, som består av fire dimensjoner:  Kontroll – Arbeid – Relasjoner – Tid (Tangen, 2012).  I dette prosjektet  står relasjonsdimensjonen sentralt.  Foreløpige resultater viser at elevenes erfaringer med elevsamtalen i høy grad er farget av deres forhold til læreren.  Samtalen bidrar i mange tilfelle til å bygge eller styrke en god relasjon, men den kan i noen tilfelle også bekrefte en dårlig relasjon. Et stort flertall av elevene beskriver positive erfaringer med samtalen. Et tema som går igjen, handler om lærere som lytter og som viser interesse for hvordan eleven har det.  Selv om de fleste beskriver positive erfaringer, har mer enn halvparten også ønsker om endringer.  Mer konkrete tilbakemeldinger på eget arbeid og veiledning om hvordan de kan forbedre sine faglige resultater, går igjen her. Et annet behov elevene gir uttrykk for, er å få anledning til å snakke om undervisningen og legge fram ønsker om endringer her.  Dette synes sjelden å være et tema i samtalene.   

Publisert 19. jan. 2018 15:07 - Sist endret 30. jan. 2018 15:54

Kontakt

Professor emerita, Reidun Tangen, Institutt for spesialpedagogikk, UiO