English version of this page

Styrking av morfologisk kunnskap hos barneskoleelever med minoritetsspråklig bakgrunn

Hva kan barn med minoritetsspråklig bakgrunn i småskolealder lære av å delta i et digitalt, morfologibasert vokabularstimuleringsopplegg?

Gjennom å arbeide med morfologi, kan barna potensielt få et godt redskap til både å forstå, lese og stave nye ord (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Bakgrunn

Formålet med forskningsprosjektet er å undersøke hva barn med minoritetsspråklig bakgrunn i småskolealder lærer av å delta i et digitalt, morfologibasert vokabularstimuleringsopplegg. Nærmere bestemt i hvilken grad elevenes morfologiske kunnskap, ordforråd, samt lese- og staveferdighet styrkes.

Morfologisk kunnskap er evnen til å gjenkjenne, kombinere, manipulere, bruke og forstå avledningsmorfemer, bøyningsmorfemer og ordsammensetninger.

Skolebarn med minoritetsspråklig bakgrunn er en høyst uensartet gruppe. Man vet likevel at barn med minoritetsspråklig bakgrunn som har et dårlig ordforråd på andrespråket, ofte strever med leseforståelse. Dette kan få konsekvenser for skolefaglig mestring generelt.

Et problem med mange ordforrådsintervensjoner er at de ikke gir overføringseffekt til nye ord. Gjennom å arbeide med morfologi, kan barna derimot potensielt få et godt redskap til både å forstå, lese og stave nye ord. Nyere systematiske forskningsgjennomganger indikerer nettopp at morfologisk instruksjon gir effekt på barns ordforråd, stave- og leseferdighet, også for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. På norsk finner man signifikante og langvarige effekter av morfologisk trening.  Effekten av morfologisk trening for barn med minoritetsspråklig bakgrunn er i norsk sammenheng ikke tidligere undersøkt.

Som en del av prosjektet skal vi utvikle og prøve ut en «morfologiapp». Det fins mange kommersielle skole- og undervisningsapper. Flere av disse benyttes i spesialpedagogisk arbeid og i språkopplæringen. Så langt vi kjenner til er det imidlertid få forskningsbaserte apper, og ingen «morfologiapper». Det er derfor behov for å utvikle og kvalitetssikre slike verktøy, samt undersøke hvordan disse best kan brukes i opplæringen for bl.a. barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

Om prosjektet

Doktorgradsprosjektet er knyttet til en større NFR- finansiert intervensjonsstudie initiert av forskergruppen Child Language and Learning som har tittel “The vocabulary learning challenge- how can we improve learning efficiency?”.

Selve doktorgradsprosjektet består av to deler:

  1. En meta- analyse av studier der morfologisk kunnskap hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn og enspråklige elever sammenliknes. Dette er hensiktsmessig å gjøre fordi a) det kan gi innblikk i hvilken grad det faktisk er forskjeller på gruppenivå hva gjelder morfologisk kunnskap, b) om disse eventuelle gruppeforskjellene modereres av andre variabler og c) om eventuelle gruppeforskjeller er sammenliknbare med gruppeforskjellene som vi allerede vet at er der, i f.eks. leseforståelse og ordforråd.
  2. En intervensjon: Utprøving av et digitalt, morfologibasert vokabularstimuleringsopplegg i en storskala intervensjon utført som en randomisert kontrollert studie av elever i 2.klasse med planlagt oppstart januar 2018.

Doktorgradsprosjektets varighet er fire år, fra 1.juli 2016 til 1.juli 2020.

Veiledere:

 

 

 

 

 

 

Publisert 10. nov. 2017 15:56 - Sist endret 15. nov. 2017 14:12