Interaktive videobaserte forelesninger

UV-fakultetets IKT-utvalg besluttet å gjennomføre interaktive videobaserte forelesninger på Språk- og leseveilederutdanningen på ISP for høsten 2011. Studenter i Oslo og Akershus, Nøtterøy og på Fosen deltok i pilotprosjektet.

 

Prosjektet ble gjennomført fra august til desember 2011. Rapporten som er offentliggjort beskriver erfaringer og opplegg til ressursbehov ved en permanent videooverføringskapasitet på fakultetet.

Utdanning innen språk- og leseveiledning

ISP har siden 2006 tilbudt en etterutdanning av lærere som språk- og leseveiledere på 20 studiepoeng (fra 2009, 30 stp). Til dags dato har ISP utdannet vel 500 lærere fra Oslo og Akershus, Telemark, Kristiansund, Fosen og Vest-Finnmark. Formålet med utdanningen er å utdanne erfarne leselærere til, i samarbeid med rektor, å kunne ta ansvar for å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen på egen skole. Utdanningen kan derfor ses som et tilbud til hver skole om å sikre bedre resultater i lese- og skriveopplæringen på grunnlag av anerkjent forskning.

Utdanningen som språk- og leseveileder blir møtt med stor interesse av lokalmiljøer rundt om i Norge. I 2009 ble lærere fra Vest-Finnmark og fra Kristiansund med på et prosjekt hvor vi overførte undervisning til dem ved hjelp av tilsendte CD’er. I 2011 ble det igangsatt samarbeid med to nye lokalmiljøer. Her ønsket vi å benytte erfaringene fra de tidligere samarbeidsprosjekter med kommuner for å etablere en forbedret modell som kan bli et mønstereksempel for andre miljøer på universitetet med samme behov for regional spredning.

Legger til rette for direkte kontakt

Som start på kurset har første forelesning vært gjennomført både i plenum og lokalt med fysisk tilstedeværelse. Dessuten har to forelesninger underveis vært gjennomført lokalt. Selve formidlingen i kurssalen på UiO finner nå sted ved hjelp av nettverktøyet Elluminate. Vi har administrert presentasjonene i forholdsvis korte økter for å gi studentene pauser for å kunne drøfte innholdet med hverandre. Samtidig har vi oppfordret til at man formulerer spørsmål som stilles i Elluminates chatte-rubrikk under eller i pausen i forbindelse med forelesningen. Når lærerer starter etter pausen begynner han eller hun med å svare på eventuelle spørsmål. Begge deler vil gi mer direkte kontakt mellom studentene og foreleser enn bare direkte overførte forelesinger.

Med andre ord har bruken av Elluminate som redskap for overføring av utdanning gitt nye muligheter for å kunne tilrettelegge kunnskapsformidling på en slik måte at man har kunnet gå et skritt lenger enn man vanligvis klarer for å støtte tilegnelse og implementering av kunnskapen (Frost, 2010). Forskning med fokus på effekt av utdanningsreformer og tiltak for å styrke f.eks. lærer- og førskolelærerutdanningen har vist med stor tydelighet at kunnskapen må gis en sterkt oppfølging lokalt for at den kan få betydning for barns og skoleelevers læringsutbytte (Henry & Pianta, 2011). Selve språk- og leseveiledertanken er et svar på dette, men utdanningen er også tilrettelagt for å sikre den lokale implementeringen. Bruken av Elluminate har bedret vilkårene for å styrke læreres forståelse av dette perspektivet.

Studentenes synspunkter

Studentene som har fulgt forelesningene via Elluminate gir uttrykk for at de har opplevd denne måten å ta videreutdanning på som svært positiv. De sier at det er svært positivt å slippe å reise til Oslo, og det å se forelesningene når det passer dem er et stort pluss. En student skriver at det ikke hadde vært mulig å følge studiet hvis ikke forelesningene hadde vært via video.

Studentene som var tilstede på forelesningene i Oslo sier at det var helt uproblematisk å delta i en undervisningform hvor det er videoopptak og hvor foreleser også må tenke på å henvende seg til de eksterne studentene. De sier videre at de også dro nytte av de gangene de var forhindret fra å komme på forelesning og at det er fint å kunne se forelesningner om igjen senere for å repetere.

Elluminate-opplegget opphever geografiske begrensninger

Et forhold som flere av studentene tar frem under evalueringen av Elluminate-opplegget har vært at kursformen gav anledning til at regioner langt fra Oslo kunne delta aktivt i etterutdanningen. De geografiske vilkår i Norge setter grenser, men gjennom dette opplegget har vi redusert disse samtidig som vi har gitt den tradisjonelle campus-studenten bedre muligheter for læring. Deltakerne har vært meget tilfredse med å kunne bli i sin region og ha kontakt med et læringsmiljø ved Universitetet i Oslo. Men formen har også gitt studentene en frihet som de har satt pris på. Ved lettere sykdom eller andre forhindringer har de likevel kunnet følge med.

Form og struktur

Under hvilke betingelser og til hvilket formål kan det være gunstig å utnytte de muligheter som nettformidling tilbyr, samtidig med at en tar hensyn til de utfordringer som formidling på nett kan gi i forhold til vanlig undervisning? Prosjektet viste at den form og struktur som vi hadde lagt opp til ble tatt vel imot. Hovedtrekkene i designet var:

  • Felles oppstart, hvor studenter og (noen) forelesere møtes
  • Lokal kursing av skoleledere og veiledere/kollokvieledere
  • Lokale forelesninger underveis (1-2)
  • Lokal organisering av studiegrupper (kollokvier)
  • Lokal leder av kollokviene – gjerne fra PPT
  • Tilrettelegging av forelesninger i korte økter – med tid til drøfting og til å formulere spørsmål til foreleser
  • Lokale veiledere som suppleres fra universitetet
  • Sentral sensurering av logg og eksamensoppgave

I det videre arbeidet med kursformen vil disse forhold bli betont enda mer. En kunne dessuten tenke seg at arbeidsmåten kunne utvides med anvendelse av Ellluminate til kollokviesamarbeid både under og etter undervisningens opphør i den perioden der studentene lager prosjekt på egen skole og skriver eksamensoppgave. Videre kan kan det vurderes å supplere forelesningene med korte, instruktive videoer som illustrerer noen av de poengene som ble lagt frem i undervisningen. Dette kan medvirke ytterligere til å bygge bro mellom teori og praksis.

Behov for et endret syn på hva en forelesning kan være

Vi har og belyst et behov for et endret syn på hva en forelesning kan være, i samspill med teknologi. Vi vil også sterkt betone behovet for samspill med den lokale IT-avdelingen for å gi foreleser den tryggheten på teknologien som er nødvendig. Denne type organisasjonsendring gjør oss mer enn noen sinne avhengige av hverandre på tvers av fag og arbeidsområder.

Det er vårt håp at universitetet kan fortsette utviklingen av denne kursformen. Vi mener at en slik formidlingsmåte er spesielt velegnet i et land som Norge med store geografiske utfordringer, hvor avstand alltid kan være et problem, også små avstander i luftlinje. Studentene har tatt formen til seg og den kan bli utviklet enda mer, med støtte i den forskning vi har omtalt. Kanskje vi kunne nå frem til konkret å kunne måle vekst i elevenes læringsutbytte som en effekt av utdanningen på bakgrunn av de erfaringer en har høstet andre steder?

Forelesernes evaluering

For noen forelesere tok det tid både å skulle forholde seg til presentasjon av stoffet, teknikken, studentene i salen og studentene ute i forskjellige grupper. Når vi ved sykdom måtte erstatte foreleserne med andre, som ikke var introdusert, opplevde disse det vanskelig. Da var hjelpen i kurssalen uvurderlig.

De tekniske utfordringene ble møtt ulikt av foreleserne. Det er tydelig at forelesernes innstilling til mediet er viktig. Noen syntes det ble mye jobb i forkant for å lære hvordan power-pointene skulle lastes inn i systemet slik at de lå klare før forelesningen. På den andre siden, når dette først var gjort var det veldig enkelt å få den frem når forelesingen skulle finne sted.

Etter å ha prøvd seg er de fleste foreleserne mer positive. Ingen reserverer seg mot å skulle gjøre dette igjen. Noen nevner at det å se på opptakene av andre forelesere (og senere av seg selv) er en god ide. Noen nevner at det kanskje var viktig å gi mulighet for at eksterne deltakere kunne stille spørsmål ‘ut i salen’ via høyttaler. Muligheter for å øke forelesernes bevegelighet må også testes ut for å normalisere underviserrollen. En foreleser sier -Jeg gjør det gjerne igjen. Det har de omkostninger nevnt over, men gevinstene ved å kunne tilby kompetanse på denne måten er store for både ISP og kommuner.

Utfordringer

Vår hovedutfordring hele veien har vært lyden, spesielt på opptakene i Elluminate. Det kan virke som at man av plasshensyn har valgt å presse svært hardt på kodingen av lyden i opptakene i Elluminate. Dette gav overraskende resultater når studentene koblet seg opp og brukte f.eks. moderne TV-er, hvor softwarefunksjoner for romfølelse og lignende gav en utlyd som var ubrukelig. Vi var nødt til å gå over auditoriets mikrofoner, forsterkere osv. med hard hånd for å sikre absolutt best mulig kvalitet på lyden inn. Denne er god under selve forelesningen, men er i opptakene aldri bedre en akseptabel.

Anbefalinger

Forelesere som skal bruke denne type løsningen må gjennomføre nødvendig opplæring på de grunnleggende elementene de forventes å skulle bruke. Forelesere bør også kurses i presentasjonsteknikk som er egnet for denne undervisningssjangeren. Gode overskrifter/titler på alle sider i en PowerPoint-slide er nødvendig for å kunne spole til bestemte emner i opptaket senere.

Man må ha en klar avtale med lokal IT-støtte på hva man kan forvente støtte på, hvor mye, responstid osv. For å hindre at man får gjentatte brannslukninger på de samme problemene bør man ha satt av nok tid i denne avtalen til å sikre en kontinuerlig evaluering og oppfølgning fra IT sin side.

Vi vil anbefale fortsatt press på Elluminate for å tillate bedre lydkvalitet på opptakene.

Videre utvikling av denne undervisningssjangeren i samarbeid med forelesere er nødvendig. En felles presentasjonsform kan lette kommunikasjonen med studenter som ikke er fysisk tilstede.

Av Jørgen Frost, Torgeir Christiansen og Marte Holhjem
Publisert 12. apr. 2012 15:21 - Sist endret 16. jan. 2015 08:30