Den europeiske logopediens dag – tema svelgevansker

En logopeds oppgave er så mye mer enn å rette på «R-er» og «S-er», sier førsteamanuensis Melanie Kirmess, som utdanner fremtidens logopeder på Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

I dag, 6.mars er det den europeiske logopediens dag - og i den anledning intervjuer vi førsteamanuensis på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, Melanie Kirmess

Hva er en logoped?

–  En logoped er spesialisert i å jobbe med personer med språk-, tale-, stemme – og kommunikasjonsvansker, samt svelgevansker. En logopeds arbeid innebærer å kartlegge problematikken og hvilke konsekvenser den har for personens daglige liv, og å sette inn tiltak som trening og rehabilitering for å avhjelpe. Evaluering av tiltakene og videre oppfølging er også viktig. Alt vårt arbeid baserer seg på forskningsbasert kunnskap. Det er også mange logopeder som har doktorgrad og forsker innenfor feltet.

–  Mange har nok hørt om at logopeder retter på «R-er» og «S-er» hos barn, men fagfeltet logopedi er svært variert. Det er mulighet for å jobbe både med barn og voksne med medfødte vansker og som har ervervede vansker etter sykdom og skade. Logopeder jobber også forebyggende, det vil si at de er opptatt av å forhindre at vanskene skal utvikle seg til en negativ spiral som kan påvirke læring og helse. En logoped kan for eksempel møte voksne med språkvansker etter et hjerneslag, prester med stemmevansker, teaterstudenter som skal lære teknikker for god stemmebruk, personer i alle aldre som stammer, har artikulasjonsvansker eller lesevansker. Noen logopeder er spesialiserte på svelgevansker.

–  Norsk Logopedlag er medlem av den europeiske logopedforeningen CPLOL, som er en forkortelse av det franske Comité Permanent de Liaison des Orthophonistes-Logopèdes de l’UE. Norske logopeder følger deres felles regelverk for krav til utdanning og arbeidsoppgaver, og markerer da logopediens dag 6.mars hvert år.

Temaet i år er dysfagi og spisevansker. Kan du fortelle hva dysfagi og spisevansker er?

–  Dysfagi er fagordet for svelgevansker og dermed vansker med å spise og ta inn næring. Vi tenker vanligvis ikke over at vi svelger mange hundre ganger om dagen, både spytt, mat og drikke. De fleste av oss har opplevd å sette noe i vrangstrupen, og selv om det er ubehagelig og kan skape uro, kaller man ikke dette en svelgevanske. Begrepet svelgevansker brukes når årsaken er en underliggende sykdom og/eller at svelgevanskene forekommer jevnlig.

–  Svelging involverer de samme anatomiske og nevrofysiologiske strukturene som vi bruker når vi puster og snakker, og det er nok derfor logopeder har et fagansvar på dette område når det gjelder kartlegging og utreding.

–  Svelgeprosessen kan inndeles i flere faser. Tenk deg at du vil spise et eple: Den første fasen begynner allerede før du tar eplet i munnen – det er tanken på å spise et eple som setter i gang hjernens funksjoner og forbereder våre sanser. På fagspråk kalles denne fasen pre-oral, fordi «pre» betyr før og «oral» betyr i munnen. Den andre fasen i svelgeprosessen skjer i munnen, altså da du har tatt en bit av eplet og begynner å tygge. På fagspråk er dette den orale fasen. Den tredje fasen inntrer da da du begynner å svelge, og den skjer rundt strupehodet, og heter den faryngale fasen. Den fjerde og siste fasen er den som skjer i spiserøret, altså da det tyggede eplet er på vei ned til magen. På fagspråk er dette den øsofagale fasen.

Er det så farlig hvis ikke alle faser i svelgeprosessen fungerer perfekt?

–  Siden alle faser har sin funksjon er det viktig at de fungerer. Og ja, det kan bli riktig farlig. Hvis du har svelgevansker som gjør at du istedenfor å få ned maten og drikken i spiserøret, får det ned luftrøret – kan det i verste fall komme ned i lungene, som igjen kan føre til lungebetennelse, og i verste fall død. Logopedenes rolle er derfor viktig, siden det er de som utfører grundige undersøkelser og kan avdekke alvorlige spisevansker. De er også de som kommer med råd om hjelpetiltak.

–  Dysfagi kan ha ødeleggende og langvarige virkninger på en persons fysiske og psykiske helse, og kan herved også påvirke personens sosiale liv. Det å hjelpe en person med dysfagi kan derfor påvirke personens livskvalitet. Dysfagi kan også være årsaken til underernæring, veskebrist og lungebetennelse.

–  Vanlige symptomer på svelgevansker er hoste og fornemmelse av kvelning, følelse av at mat sitter fast i halsen, sikling, forlenget tid på inntak av måltider, og uforklarlig vekttap.

Hva er det logopeden hjelper disse pasienter med?

–  Logopedens oppgave er å utrede hvorvidt, og i hvilken grad det foreligger svelgevansker.

–  Den første timen hos logopeden er en samtale om hvordan svelgfunksjonen og spisevanene var før problematikken startet, sammenlignet med den nåværende situasjonen. I tillegg så observerer logopeden svelgfunksjonen.

–  Ved behov for videre utredninger, vil både ansikts- og munnmotorikk undersøkes. Noen utredes ytterligere med røntgenundersøkelse hvor svelgfunksjonen undersøkes ved inntak av ulike typer mat. Røntegenundersøkelsen gjøres ikke av logoped, men av lege.

–  Når utredningen er ferdig vil et tverrfaglig team vurdere og igangsette tiltak. Logopeden samarbeider da med lege, klinisk enæringsfysiolog, fysio- og ergoterapeut. Tiltak kan være alt fra tilpassing av matkonsistens og sittestilling, til utprøving og trening av prosedyrer og strategier for sikker svelging. Formålet er å redusere faren for at mat og drikke kommer ned i lungene, og å sikre at personen får nok ernæring.

Fortell litt om bakgrunnen din og hva du arbeider med, og forsker på!

–  Jeg er utdannet logoped ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo i 2001, og tok min doktorgrad på samme sted i 2011. Jeg har jobbet på ulike sykehus med –  rehabilitering av voksne personer etter for eksempel hjerneslag og ande ervervede nevrologiske sykdommer. Mitt forskningsområde er først og fremst ervervede språk- og kommunikasjonsvansker, det som på fagspråk heter afasi. Innenfor afasifeltet forsker jeg på hvilken hjelp som fungerer for afasipasienter. Gjennom mitt arbeid innenfor rehabiliteringsfeltet har jeg også møtt og jobbet med mange personer med svelgevansker.

–  I tillegg til mange andre spennende prosjekter er jeg nå så heldig å få være medveileder på den første norske doktorgraden om dysfagi av en logoped – Maribeth Rivelsrud skal i samarbeid mellom Sunnaas sykehus og Sahlgrenska Akademiet ved Universitetet i Gøteborg, og finansiert av Extrastiftelsen, gjennomføre prosjektet «Pasientens perspektiv på livet med svelgevansker (dysfagi) - Swallowing Quality of Life Questionnaire (SWAL-QOL)».

Hvorfor mener du det er det viktig å markere logopediens dag?

–  Logopediens dag gir mulighet til å rette søkelyset mot utvalgte fagområder. Det er nyttig for både for fagfolk, brukere og allmennheten. Formålet med en slik dag er å formidle informasjon om vårt fagfelt, synliggjøre hva logopeder jobber med, og har kunnskap om. Men også vise behovet for viderutvikling og forskning på feltet. Norsk logopedlag har i mange år jobbet for en autorisasjon av tittelen logoped, og markering av logopediens dag er et viktig steg i anerkjennelsen av logopeden som fagperson – også i Norge.

Av Marika Vartun og Kathrine Høegh-Omdal
Publisert 6. mars 2017 06:49 - Sist endret 6. mars 2017 06:58