Faglig-pedagogisk dag fylt med fersk forskning fra ISP

Lærere og skoleledere fikk faglig påfyll og inspirasjon av blant annet Anmarkrud, Kirmess og Garrels på årets Faglig-pedagogiske dag

Faglig-pedagogisk dag med lærere på skolebenken (illustrasjonsfoto: Colourbox).

Lærere og skoleledere fikk en dag fyllt med faglige godbiter. Foreleserne fra Institutt for spesialpedagogikk problematiserte internett som læringsarena, kommunikasjonsvansker etter hjerneskade og selvbestemmelse for elever med utviklingshemming.

Å lese på nett – Fordeler og utfordringer for elevers læring

Professor Øistein Anmarkrud holdt en forelesning om fordeler med internett i skolen, og om typiske fallgruver.

– Kritisk kildebruk kan ikke poengteres ofte nok, påpeker Anmarkrud.

 

Professor Øistein Anmarkrud, Institutt for spesialpedagogikk, UiO

Det han ser blant elevene som han forsker på, er at de velger kilder etter titler som fanger de raskt, og at de gjerne velger korte, enkle tekster.

– Da kan en bloggtekst gjerne være preferansen, framfor en akademisk tekst, forklarer Anmarkrud.

Om forelesningen

Internett er en viktig informasjonskilde i elevers læringsarbeid, men hva vet vi om hvilke krav god læring fra internett stiller til leseren?

I forelesningen ble oppmerksomheten rettet mot utfordringene og fordelene bruk av internett kan ha for elevenes læring, med spesiell vekt på elever i ungdomsskole og videregående skole.

Konklusjon

Anmarkrud oppsumerer sitt foredag slik

  • Bruk nettet aktivt, det er en uvurderlig kilde til kunnskap for elevene.
  • Det er noen åpenbare fordeler med internett, særlig knyttet til leserkontroll og motivasjon.
  • Det er ikke slik at elever mestrer alle sider ved det å bruke internett som læringsresurs, selv om de er vokst opp med nettet.
  • God bruk av internett som læringsressurs fordrer nye kompetanser, mange elever er i behov av eksplisitt opplæring i disse kompetansene.
  • Det er mulig å lære elevene disse kompetansene.
  • Det er altså mange åpenbare fordeler knyttet til det at elevene bruker internett i sitt læringsarbeid, men også like åpenbare utfordringer. De er ikke godt nok undersøkt av forskere enda.

Kommunikasjonsvansker etter hodeskade

Førsteamanuensis Melanie Kirmess's forelesning hadde tittelen "Afasi og andre ervervede kommunikasjonsvansker - Kunnskap og tilrettelegging innenfor voksenopplæring og andre aktuelle undervisningsarenaer".

Førsteamanuensis og logoped Melanie Kirmess, Institutt for spesialpedagogikk, UiO

Om forelesningen

Foredraget ga en kort innføring i ulike former for ervervede språk- og kommunikasjonsvansker og hvordan dette kan påvirke hverdagen og undervisning til ungdommer og voksne. Ungdom og voksne med diagnoser innenfor dette område har krav på logopedisk oppfølging. Logopedtimene utgjør derimot bare en liten del av en persons sosiale liv og aktiviteter i et samfunn som stiller store krav til språk- og kommunikasjonsferdigheter. For å oppnå god kommunikasjon har alle samtalepartnere et ansvar og foredraget inneholder enkle råd og tiltak som tilrettelegger for bedre kommunikasjon.

Råd for kommunikasjon

For alle som kommuniserer med personer som er rammet av kommunikasjonsvansker som følge av hjerneslag, traumatisk hodeskade, tumor eller andre årsaker, har Kirmess noen gode råd for kommunikasjon:

  • Sett av tid til viktige samtaler – på den tiden man er mest opplagt
  • Skjerm samtalen for forstyrrelser
  • Unngå bakgrunnsstøy
  • Vær konkret!
  • Bruk kroppsspråk og mimikk bevisst
  • Skriv ned beskjeder
  • Bruk hjelpemidler (bilder, kart, kalender, klokke, mobil)
  • Humor og respekt

– Alle kan bidra til å gjøre kommunikasjonen bedre for de som er rammet, og det viktigste man gjør er å gi god tid for samtale, sier Kirmess.

Selvbestemmelse for elever med utviklingshemming

Stipendiat Veerle Garrels foreleste om viktigheten av å trene på selvbestemmelse, med fokus på elever med utviklingshemming.

Stipendiat Veerle Garrels, Institutt for spesialpedagogikk, UiO

Forskning viser at selvbestemmelse i eget liv påvirker

  • deltakelse i arbeidsliv
  • selvstendig bosituasjon
  • deltakelse i fritidsaktiviteter og
  • livskvalitet.

Lav grad av selvbestemmelse kan derimot føre til økt forekomst av psykiske lidelser, og resultere i utfordrende atferd.

Men hva er selvbestemmelse?

– Selvbestemmelse handler om å være aktør i eget liv, forklarer Garrels.

For å greie det, trengs

  • Viljestyrte handlinger mot et selvvalgt mål
  • Selvregulering av atferd mot et bestemt formål
  • Tro på årsakssammenheng mellom egen innsats og resultatoppnåelse, altså mestringstro

Om forelesningen

Hva innebærer selvbestemmelse for elever med utviklingshemming, og hvorfor bør dette være et viktig satsingsområde i skolen?

Foreleseren ga en teoretisk innledning til temaet, for deretter å presentere en praktisk undervisningsmodell som kan hjelpe pedagoger til å lære elever med utviklingshemming grunnleggende selvbestemmelsesferdigheter, som å foreta valg, sette mål for seg selv, lage planer for å oppnå målet, og evaluere måloppnåelse.

 
Av Marika Vartun & Kathrine Høegh-Omdal
Publisert 3. nov. 2017 16:42 - Sist endret 6. nov. 2017 14:11