Hedda Greni, lærer på en byomfattende spesialavdeling for elever med Asberger syndrom, forteller:
Hvorfor begynte å studere spesialpedagogikk ved ISP?
– Når jeg gikk på dramalinjen på videregående hadde jeg praksis på Frydenlund skole og ressurssenter. Der laget jeg interaktive teaterforløp for barn med ulik psykisk- og fysisk utviklingshemning. Jeg oppdaget da at jeg hadde et veldig sterkt «pedagogisk gen» i meg, og opplevde hvor utrolig givende jeg synes det var å arbeide med barn med spesielle behov.
Trivdes du på studiene?
– Absolutt! Trivselen er mye takket være at jeg fant andre studenter som jeg startet kollokviegruppe med, og at jeg engasjerte meg i Fagutvalget og traff masse fantastiske mennesker der!
– Det er ikke alltid så lett å finne sin plass sosialt på studier på UiO, fordi alt er så stort og det er så mange studenter. Men det er definitivt verdt å jobbe litt for å finne noen man kan lese litt med og ta en lunsj med. Å studere er tungt til tider, og det som fikk meg gjennom var definitivt medstudenter å dele byrden med.
Hva på studiet er mest relevant for det det du jobber med nå?
– Det jeg har lært om hva det vil si å være en spesialpedagog og det verdisynet det bygger på. Det er så avgjørende i den jobben jeg har å se hele mennesket og ikke kun vanskene eller diagnosene det har. Det å ha tålmodighet og forståelse for hvordan det enkelte barnet opplever en gitt situasjon, eller den dagen generelt er avgjørende.
Hvis du var student nå, hva ville du ha gjort annerledes?
– Det er ikke så mye jeg ville gjort annerledes, men jeg ville kanskje jobbet litt mindre ved siden av studiene og vært mer på Blindern. Studietiden på ISP er noe jeg ser tilbake på som en veldig fin tid, og som jeg allerede savner. Det er ikke alltid så lett, men man bør prøve å nyte studiene og gjøre det til en fin tid.
Hadde du en karriereplan, eller ble veien til mens du gikk?
– Hmm, litt både og. Jeg har vel alltid visst at jeg hadde lyst til å jobbe i skolen, men at jeg skulle ende opp med å jobbe med akkurat ungdom med Asperger Syndrom var ikke planlagt.
Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?
– Mine viktigste arbeidsoppgaver er å skape ro og forutsigbarhet for elevene mine. Det viktigste i jobben min, er å se behovene til elevene her-og-nå, og vurdere hva kan vi få til i dag og hva er det realistisk eller givende at vi lærer i dag?
– Noen dager må man legge faget til side, og sette trivsel og psykososiale mål først. Hvis man ikke har det bra, har man ikke forutsetning for å lære norsk og matte, det å ha det bra inni seg må komme først – alltid.
Hva liker du best med jobben din?
– Det beste med min jobb er å kunne være der hver eneste dag for elevene mine. At jeg har mulighet til være en stabil og trygg voksenperson de kan stole på. Jeg elsker at jeg ikke bare gir dem bittesmå drypp, og er der én gang i måneden, men at jeg faktisk ser dem hver eneste dag. Mandag til fredag i hvert fall. Og hvordan det muliggjør progresjon og langsiktig arbeid. Jeg elsker også friheten jeg har i jobben min til å legge opp undervisningen etter elevens egne behov og forutsetninger.
Hva er ditt beste tips til studenter for å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
– Få deg en relevant jobb så fort som mulig! Å komme ut av studiene med en relevant jobb på CV’en er en stor fordel. I tillegg så er det så viktig fordi det er så lite praksis på bacheloren i spesialpedagogikk på Blindern, det gjør at studentene i veldig liten grad aner hva de kunne tenke seg å drive med, og mest av alt hva de vil trives med eller er flinke til! Det å være tidlig ute i en relevant jobb gjør at du kan begynne å kjenne på i hvilken retning du vil gå, hva du kanskje kunne tenke deg å jobbe med – og hva du definitivt ikke trives med. Dette er også et superbra utgangspunkt for valg av en eventuell masterretning.
Tips til relevante deltidsjobber det er lett å kombinere med studiet er støttepedagog i barnehage, vikar, støttekontakt og miljøarbeider på ulike typer boliger eller avlastninger for mennesker med ulike typer vansker.
– Ikke vent på at stillinger skal utlyses, finn ut hvor du kunne tenke deg å jobbe og kontakt steder direkte: bydeler, kommuner, skoler, fagsentre for barnehager og så videre. En rask telefon til en bydel eller kommune for å bli overført til den avdelingen eller personen du kan snakke med om en konkret jobb gjør ting mye enklere! Vær litt «på», vær engasjert og ivrig – da kommer du langt! Og helt til sist, ikke tenk at du må kunne jobben du søker på for å kunne søke. Så lenge arbeidsgiver vet at du er under utdanning er det ikke en selvfølge at du skal kunne alt.
– Ikke vær så selvhøytidelig, tørr å spørre om ting du ikke vet svaret på – da lærer du også utrolig mye raskere.
Har du kontakt med andre fra studiet og vet du hva de jobber med nå?
– Ja, de jeg fikk god kontakt med gjennom studiet har jeg fortsatt kontakt med.
Kunne du tenke å ta en master i spesialpedagogikk senere?
– Jeg har i utgangspunktet veldig lyst til å ta master, fordi jeg synes spesialpedagogikk er så fantastisk spennende! Allikevel, så trives jeg utrolig godt i jobben min, og er ganske lei av å studere og være i jobb samtidig. I tillegg så vet jeg ikke om livet kommer til «å passe» med å begynne å studere igjen, men det vil tiden vise.
Hvilken utdanning har dine kolleger?
– Mine kolleger har enten lærerutdanning, spesialpedagogikk eller fagutdanning og PPU.