Informasjon om sensur av eksamen på ISP

Her finner du informasjon om hvordan sensur av eksamen praktiseres på Institutt for spesialpedagogikk (ISP).

Sensur av eksamen ved norske universiteter og høyskoler er regulert i § 3 - 9 i Lov om universiteter og høyskkoler (UHL) og § 6 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (FSE-UiO).

Begrunnelse og klage

Enhver student har rett til å klage på en eksamenskarakter. Du bør be om en begrunnelse for karakteren før du eventuelt klager, slik at du får en forståelse av hvorfor sensor(ene) har satt den karakteren du har fått. Dersom du velger å klage på en karakter, opprettes en klagekomisjon som består av en intern og en ekstern sensor. Universitetet i Oslo har blind omsensur. Det betyr at klagekommisjonen ikke får vite hva din opprinnelige karakter var, de får ikke innsikt i den opprinnelige sensorens begrunnelse for karakteren, og klagekommisjonen får heller ikke tilgang på selve klagen din.

En klagesensur kan ha tre utfall; du kan bli stående på samme karakter, du kan gå opp, eller du kan gå ned. Klagesensuren er endelig, det betyr at den karakteren du får i klagesensuren er den som blir stående, og den kan ikke påklages. Ved klage på karakter er det instituttet som er saksbehandler.

Dersom du ønsker å lese mer om klagesensur i Universitets- og høyskoleloven finner du den her.

En student kan også klage på formelle feil ved eksamen. En klage på formelle feil ved eksamen er ikke det samme som klage på karakter. En klage på formelle feil kan eksempelvis skyldes eksamensoppgave, eksamensavvikling eller sensur som ikke forholder seg til de formelle reglene. Dersom det har skjedd formelle feil ved eksamen, kan det opprinnelige sensurvedtaket oppheves, og det kan bli gjennomført ny sensur eller det kan arrangeres en ny eksamen. Mer informasjon om klage på formelle feil ved eksamen er tilgjengelig her.

Ta eksamen på nytt

Dersom du ønsker å prøve å forbedre karakteren, uten nødvendigvis å være uenig med karakterfastsetting, er det sikreste alternativet å ta eksamen på nytt neste gang det tilbys ordinær eksamen i emnet. I de fleste emner ved UiO kan du framstille deg til eksamen inntil tre ganger. Du kan ikke ta eksamen på nytt dersom du har brukt opp tallet på lovlige eksamensforsøk. En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat kan leveres på nytt bare en gang, og da innen avtalt tidspunkt og i omarbeidet form. En masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat kan ikke leveres på nytt i omarbeidet form. Dersom du tar eksamen flere ganger, vil den beste karakteren gjelde som endelig karakter. Mer informasjon om å ta eksamen på nytt, finner du her.

Om kvalitetssikring av sensurarbeidet ved ISP

Instituttet arbeider kontinuerlig for å sikre en god kvalitet på sensurarbeidet vårt. En viktig faktor i kvalitetssikring av eksamenssensur er å sikre at alle sensorer på et emne har en felles forståelse av emneplan, eksamensoppgave, sensorveiledning og vurderingskriterier. Dette gjøres på flere ulike måter ved instituttet:

  • Skyggesensur tilbys alle nye sensorer ved ISP. En sensor defineres som ny når det er første eller andre gang vedkommende gjennomfører sensur ved ISP. Ordningen med skyggesensur innebærer at en erfaren «skyggesensor» leser 10 % av oppgavene og diskuterer dem med sensor. Skyggesensor har en rådgivende funksjon og bestemmer ikke karakteren. Hensikten med ordningen er opplæring og støtte i sensureringsarbeidet.
  • Sensormøter arrangeres for de emnene som ikke har overlappende sensur. Sensormøtedeltakerne er alle sensorer i emnet og ledes av emneansvarlig. Målet med møtene er å diskutere og bli enige om forståelsen av emneplan, eksamensoppgave, sensorveiledning og vurderingskriterier. De enkelte sensorene har ansvar for å sette karakter. Hensikten med sensormøtene er å harmonisere vurderingsarbeidet på den enkelte eksamen og på denne måten kvalitetssikre sensurarbeidet.
  • Overlappende sensur praktiseres på emnene i masterprogrammet. Det innebærer at to sensorer sensurerer 20 % av oppgavene. Målet med dette er å sørge for at alle sensorene går ut i fra en felles forståelse av emneplan, eksamensoppgave, sensorveiledning og vurderingskriterier.
  • Sensorkurs holdes normalt en gang i året. På sensorkurs møtes erfarne og mindre erfarne sensorer for å drøfte karakteren på ulike eksamensbesvarelser som alle på forhånd har lest (men som ingen kjenner karakteren på).

 

Publisert 1. nov. 2016 15:03