Hvordan lære om kvantefysikk på en bedre måte?

Naturfagstoff kan være tung materie selv for elever som har valgt fysikk-faget på videregående. Riktig videomateriale kan gjøre at fysikk-elever blir mer motiverte og får bedre begrepsforståelse.

Illustrasjon: Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte

For læreren som underviser i fysikk kan det også være utfordrende å legge til rette for gode læringsomgivelser hos elevene og vekke interesse for feltet.  Mange tenker på fysikk som en vitenskap der de fleste spørsmålene er besvart. Men det finnes fortsatt fysiske fenomener som ennå ikke er avklart. Hva er for eksempel lys? Er det bølger eller fotoner?

 
Last ned mediefil

 

Produserer videoer med pedagogisk formål

Seksjon for fysikkdidaktikk tok kontakt med Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS) ved Universitetet i Oslo fordi de hadde et behov for å få produsert nye videoer til ReleKvant. I prosjektet utvikles digitale læringsressurser innen relativitetsteori og kvantefysikk for videregående skole. Videoene skulle ha et pedagogisk formål og samarbeidet bestod i å få laget bidrag som gjør at elever i norsk skole får lære kvantefysikk på en måte som fremmer både motivasjon og begrepsforståelse.

– Det er viktig å se på samspillet mellom lærerens rolle i klasserommet, elevenes aktiviteter og læremidlene som benyttes.  Video er ikke bare video. Det må brukes på riktig måte i riktig sammenheng i undervisningen for at det skal gi bedre læring, sier Lars Lomell, som er leder for FFS.

For at elever i videregående skal bli kjent med at samme fenomen kan forstås på ulike måter, har UniMedia, som er en del av FFS, produsert en animasjonsfilm som viser den historiske utviklingen og forståelsen av lys.

Prosjektleder for ReleKvant, Ellen Karoline Henriksen.

Det ble i tillegg laget en video hvor to forskere argumenterer over hvilken beskrivelse de mener er best.

– Resultatet ble videoer og animasjoner som var bedre enn vi kunne drømt om, sier Ellen Karoline Henriksen som er prosjektleder for ReleKvant.

– Det var svært inspirerende å la våre faglige og fagdidaktiske innspill møte FFS sin ekspertise på digitale læringsmiljøer, sier Henriksen.

– Studentaktive læringsformer er også ønsket fra UiOs side for å fremme utdanningskvaliteten, forteller Lomell.

Workshop som startmotor

I gjennomføringen av prosjektet benyttet FFS workshopformatet til å undersøke hvordan læringsomgivelsen på best måte kan benytte videoformatets fordeler i formidling av fagstoff, samt å skape engasjement. Målet var å skape best mulig samspill mellom alle deler av læringsomgivelsen.

FFS har god erfaring med å bruke workshop som arbeidsform i oppstarten av nye prosjekter. Det gir rom for bred medvirkning og er en effektiv måte å komme i gang på.

På workshopen var det deltakere fra Fysisk institutt, Naturfagsenteret, lektorstudenter og de to forskerne som skulle delta i videoene.

Oppsummeringer fra workshopen ble tatt videre inn i selve manusarbeidet til videosnuttene, og i arbeidet med pedagogisk rammeverk og plassering av videoer i læringsomgivelsen.

I samarbeidet med fagmiljøene skisserte FFS forskjellige løsninger til hvordan forskerne kunne presenteres og deres teorier formidles. Det var et viktig poeng å vise forskerne i deres daglige miljø og aktivitet. Samtidig ble det utarbeidet et manus for å tydelig få frem forskernes ulike ståsteder og teorier, men også at mye bygger på en felles forståelse av fysikken.

Hvordan det ble jobbet med videoene

Lars Lomell, leder for FFS.

Et tett samarbeid med forskerne er alltid viktig for FFS. Det bidrar til å ivareta både faglig innhold og formidlingselementer slik at det som produseres fungerer optimalt for målgruppa, i dette tilfellet videosnutter i en nettbasert læringsomgivelse for elever i videregående skole.

– Leveransen består av en egen animert sekvens der den historiske utviklingen og det teoretiske grunnlaget er tema, i tillegg til en kort presentasjon av forskerne i deres daglige virke før de settes opp imot hverandre og argumenterer for sine synspunkter i en studiosetting. Studio-opptakene ble tilrettelagt for å legge til animasjoner som underbygger og visualiserer det forskerne snakker om underveis, sier Lomell.

Interaktiv video

Under de innledende samtalene dukket interaktiv video opp som et forslag for å bedre elevenes læring.

Som en sideaktivitet forfulgte FFS sporet om interaktiv video og har gjennomgått mange av programmene som kobler sammen interaktivitet og video. Gjennomgangen viser at for de aller fleste programmene er interaktivitet ensbetydende med muligheten til å navigere mellom ulike videoer, og ikke innen en og samme video.

Programmet ”H5P” gir imidlertid muligheten til interaktivitet inne i selve videoen. Det gir bl.a. mulighet for quizer, multiple choice-oppgaver, tilleggsinformasjon og lenker til andre websider.

– Det er inspirerende å kunne bruke pågående prosjekter som en case i vårt arbeid med å utforske ny og upløyd mark, sier Lars Lomell.

– På den måten kan resultatet av samarbeidet bli mer enn det vi i utgangspunktet la på bordet. Og det er en vinn-vinn situasjon både for våre oppdragsgivere og oss som produksjons- og utviklingsmiljø, avslutter Lomell.

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal
Publisert 24. juni 2016 14:31 - Sist endret 27. juni 2016 12:49