Det nye dekanatet er på plass på UV

Dekan Sten Ludvigsen, forskningsdekan Helge Strømsø og studiedekan Jon Magne Vestøl er klar til å starte sin dekanperiode ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Studiedekan Jon Magne Vestøl, dekan Sten Ludvigsen og forskningsdekan Helge Strømsø ser frem til å starte arbeidet og ta tak i utfordringene som venter.

Vil invitere seg til instituttene

Noe av det første de vil gjøre er å invitere seg ut til instituttene og senteret ved fakultetet. Der vil de møte ansatte, de som leder forskningsaktivitetene og ledelsen.

– Vi vil legge vekt på å få til en slik runde i løpet av mars, sier dekan Sten Ludvigsen.

Det er klart er at det vil bli fokus på forskningen som foregår ved fakultetet og utdanningsprogrammene våre.

– Innenfor forskning kommer vi til å jobbe mye med å klargjøre grunnforskningen som vi bedriver og hvordan den kan styrkes, samtidig som vi skal jobbe med forskning ut til hele sektoren. Vi har et viktig ansvar her, og hvordan disse to typene av forskning kan kombineres. Flere av instituttene har gjennomført endringer i studieprogrammene på flere nivåer og dette arbeidet fortsetter. Nærhet til forskning og samfunnsrelevans er sentrale prinsipper i arbeidet med studiekvalitet. Det har nettopp kommet en ny Stortingsmelding (28, 2015-2016) om grunnopplæringen og våren 2017 kommer det en melding om kvalitet i høyere utdanning. Begge vil få betydning for fakultetets videre utvikling, sier Ludvigsen.

Spennende og utfordrende oppgaver

Med seg i dekanatet har han forskningsdekan Helge Strømsø som kommer fra Institutt for pedagogikk og studiedekan Jon Magne Vestøl fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Om forskning

– Det blir veldig spennende å ta fatt på en periode som forskningsdekan ved UV. For det første ser jeg frem til å lære mer om forskningsaktiviteten på alle instituttene. Det blir også spennende år for forskergruppene. De har mandat til å jobbe ut 2017. Da må vi se på om det er en riktig organisering av forskningsvirksomheten. Foreløpig ser det ut som forskergruppe-organiseringen er en stor suksess, men det må vi se nærmere på, sier Helge Strømsø.

Om utdanning

– Dette er spennende og utfordrende. Jeg har for det meste jobbet med profesjonsutdanning, men er grunnleggende opptatt av hvordan de ulike fagmiljøene kan lære av hverandre. Det er viktig med et godt samvirke mellom de ulike fagmiljøene på utdanningsfeltet i arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten på fakultetet. På instituttene og i regi av forskergrupper foregår det spennende prosjekt som kan gi impulser til slikt utviklingsarbeid, sier Jon Magne Vestøl.

Reorganisering av forskerutdanningen er sentralt

Ludvigsen forteller at organisering av forskerutdanning er noe de vil ta tak i fra dag 1.

– Vi må se på hva vi vil med PhD-utdanningen, og dette blir en diskusjon mellom oss, instituttlederne og fagmiljøene.

Det nåværende dekanatet har tatt fatt i dette og begynt en prosess med revidering av forskerutdanningen.

– Den prosessen vil vi fortsette. Vi må se på hvordan vi kan erstatte ressursene som har vært tilgjengelig gjennom forskerskolen NATED og se på hvordan vi kan strømlinjeforme forskerutdanningen. Den har kanskje hatt en tendens til å gå i litt for mange retninger, sier Strømsø.

Veien til EU-midler

Fakultetet har allerede startet en satsning for å mobilisere og øke kompetansen til forskerne rundt å søke EU-midler.

– Det er noe vi må se på hvordan vi skal følge opp. Det er åpenbart et utfordrende felt. Karriereutvikling er også et område vi vil fortsette arbeidet med. Det å bli en forsker nå er ikke det samme som det var for 20 år siden, sier Strømsø.

Studentmedvirkning og karriereutvikling for forskere

Studentmedvirkning og karriereutvikling for forskere er andre sentrale områder det nye dekanatet vil videreutvikle. I tillegg har dekanatet en helt klar ambisjon når det gjelder utdanning.

– Innen fire år skal UV-fakultet vinne en av utdanningsprisene, minst på UiO. Helst nasjonalt. Vi bør greie å bygge tilbud som vil være en god modell for andre, både innad på universitetet men også nasjonalt. Der må vi ta i bruk avansert teknologi for å få det til.

– Andre mer overordnede felter vi vil jobbe med er å engasjere studenter, utnytte digital teknologi og jobbe med internasjonalisering. Det er også et vesentlig anliggende å få til en synergi mellom utdanning og forskning, sier Vestøl.

Det nye dekanatet vil fortsette tradisjonen med jevnlige møter med studentrepresentantene.

– Flere av våre satsningsområder retter seg direkte mot studentene. Arbeidet med studiekvalitet vil skje i nær dialog med studentene, sier Vestøl.

I tillegg vil oppfølgingen av førsteårsstudentene og arbeidet som er gjort rundt dette fortsette i den neste fireårsperioden.

– Jeg vil ikke si at studentene skal merke at de har fått et nytt dekanat, men de skal merke at de fortsatt er viktige og at vi er opptatt av at de skal bli fulgt opp på en god måte. Her er det jo instituttene som gjør hovedjobben, men vi skal legge til rette strukturene slik at de får gjort jobben på en god måte, sier Ludvigsen.

Ludvigsen mener det blir viktigere og viktigere for et fakultet som vårt å jobbe tett sammen med studentene.

– Dette bør gjøres mer systematisk i vår egen fagutvikling og fagfornyelse. Studentene kommer med erfaringer som vi som ansatte ikke nødvendigvis har. Dette kan være knyttet til at de er vokst opp i et ganske annet samfunn med høyere andel av digitale medier og normer for hvordan man tenker om det å studere og delta i universitetslivet. Vi vil få til en enda bedre kontakt med bredden av studenter som kommer til fakultetet vårt, fortsetter den nye dekanen, tydelig engasjert.

Må vurdere satsningsområder, områder for fornyelse og senter-konstruksjoner

I dag er Det utdanningsvitenskapelige fakultet organisert i tre institutter, ett senter og ProTed.

– Vi skal bli tydeligere som samfunnsaktør, og da må vi vurdere om vi kan bruke organiseringsformer som kan hjelpe oss med å bli tydeligere i forhold til omgivelsene. Vi vet det skjer store endringer i utdanningssektoren, innen skolefeltet og høyere utdanning. Da må vi også se på hvordan vi organiserer oss ved fakultet. sier Ludvigsen.

– Det kan høres ut som en brannfakkel?

– Vi har ingen planer om store organiseringsgrep, men mange fakulteter ved UiO og internasjonalt brukes for eksempel satsningsområder, område for fornyelse og senter-konstruksjoner som virkemidler for å få ting til. Dette er diskusjoner vi skal ha med instituttlederne og fagmiljøene. En av tingene vi kan se på er hvordan man kan samarbeide på tvers av de ulike enhetene vi har.

Skal være synlige

Dekanatet er opptatt av at fakultetet og de ansatte er synlige i mediene i faglige sammenhenger.

– Det er fakultetet samlet sett som skal være synlige og tydelige i samfunnet. Vi skal bidra med prosjekter som er samfunnsutviklende. Det mener vi er vår jobb å stimulere vitenskapelig ansatte til. Og så vil vi som ledelse trenge å jobbe på vegne av fakultetet og slik sett være synlig i samfunnet og på de internasjonale arenaene der det er nødvendig.

Sammensetningen av dekanatet

Det nye dekanatet er bevisst på at de er to med bakgrunn fra Institutt for pedagogikk og en fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Men de mener dette ikke skal gjenspeiles i sakene det jobbes med og avgjørelsene som blir tatt.

– Vi er veldig oppmerksom på at det er ett institutt som ikke er representert i ledergruppen og de skal ikke føle seg oversett av den grunn, sier Ludvigsen. Dette vil bli ivaretatt i samarbeidet med instituttledelsen og de ansatte ved Institutt for spesialpedagogikk.

De tre dekanene ser frem til å starte arbeidet og de utfordringene som venter.

Publisert 5. jan. 2017 15:00