Svensk reform kan påvirke norsk skolepolitikk

Et svensk offentlig utvalg presenterte nylig sine anbefalinger til en omfattende skolereform. 2. mai kommer utvalgslederen til Blindern.

Professor II Jan-Eric Gustafsson ledet komiteen som fikk i oppgave å reformere svensk skole.

Foto: Øystein Andresen / Det utdanningsvitenskapelige fakultet

– Norsk skole har alltid sett til Sverige. Det er interessant å se at kommisjonen foreslår å redusere valgfriheten og dermed nærme seg den norske linjen, sier professor og skoleforsker Rolf Vegar Olsen på Centre for Educational Measurement.

Professor Rolf Vegar Olsen er spent på de norske implikasjonene rapporten vil gi.
Foto: Øystein Andresen / Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Han kaller rapporten et «imponerende kunnskapsgrunnlag» om svensk skole, som trolig vil gi følger for norsk skolepolitikk på sikt. – Lærernes kompetanse er for eksempel et sentralt diskusjonsområde også i norsk skolepolitikk. Det blir derfor spennende å se hvordan forslaget om livslang læring for lærere blir fulgt opp med konkret politikk de neste årene, fortsetter Olsen.

Behov for omfattende reformer

Sverige i 2015: Rapporter viste større ulikhet mellom elever, svakere undervisningskvalitet, og i tillegg dårligere resultater på internasjonale undersøkelser. Dette dannet bakteppet da utdanningsministeren bestemte at noe måtte gjøres. Jan-Eric Gustafsson fikk den ærefulle oppgaven med å lede komiteen.

– Det har vært en lang prosess der vi har sett på hele vårt skolesystem. Vi har blant annet tatt for oss lærerutdanningen og ressursfordelingen i svensk skole.

Svake PISA-resultater ga et varsku

Mange konstaterte etter PISA 2012 at Sverige trenger en kunnskapskommisjon (ekstern lenke), sa Sveriges utdanningsminister Gustav Fridolin da den ferdige rapporten fra Skolkommissionen ble overrakt den svenske regjeringen 20. april i år.

Komiteen fikk i oppdrag å foreslå endringer i skolesystemet som kunne øke kunnskapsnivået i skolen, redusere sosiale ulikheter og øke kvaliteten på utdanningen. I tillegg skulle den komme med forslag for å minske forskjellene i prestasjonene blant elevene i svensk skole. Komiteen foreslår en nasjonal strategi for å utvikle skolesystemet. Strategien går ut på å styrke kapasiteten hos de tre enhetene med ansvar for skolen: Lærerne, myndighetene og de uavhengige utdanningstilbyderne.

– Vi har satt sammen en pakke med ulike forslag som jeg har et stort håp om vil løse de ulike problemene i svensk skole, sier Jan-Eric Gustafsson til Expressen (ekstern kilde).

Kommisjonen identifiserte flere problemområder i arbeidet med rapporten. Her er noen av dem:

  • Problemer med rekruttering til læreryrket
  • Hyppigere bytter av lærere og skoleledere
  • Uklare systemer for finansiering av skoler
  • Uklare ansvarsforhold for utvikling og forbedring av skolesystemet
  • For svake evalueringssystemer
  • Økende skoleforskjeller
  • Problemer med læringsmiljøene

Vil legge om lærerutdanningen

Blant tiltakene Skolkommissionen foreslår, fremhever Gustafsson et profesjonsprogram for lærere og skoleledere. Programmet skal muliggjøre livslang læring og fordypning gjennom hele karrieren for både lærere og rektorer. Videre nevner han betydningen av at skolemyndighetene er til stede i regionene. Det vil i følge komiteen gi bedre støtte til kommunene som skoleeiere. I tillegg vil skolene selv kunne følge opp resultater og gjøre tiltak for å forbedre de på en bedre måte. Til sist trekker Gustafsson fram ressursfordelingsspørsmålet som et viktig tiltak. I et innlegg (ekstern lenke, krever innlogging) i den svenske avisen DN forklarer han hvorfor:

– På sikt bør den statlige ressursfordelingen styrkes ytterligere. […Det] vil føre til høyere kvalitet i undervisningen og bedre resultater, spesielt for de som i dag presterer dårlig.

Presenterer rapporten 2. mai på Blindern

I forbindelse med Centre for Educational Measurements (CEMO) ukentlige brown bag-seminar tirsdag 2.mai kommer professor II ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Jan-Eric Gustafsson til Blindern for å presentere kommisjonens resultater. Dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sten Ludvigsen vil gi en kommentar i etterkant. Arrangementet  foregår på engelsk og finner sted i Helga Engs hus fra klokka 12 til 13. Seminaret er åpent for alle og et kort sammendrag ligger på hjemmesidene til CEMO.

Av Øystein Andresen, Aina Rødal, Trine Smestad
Publisert 25. apr. 2017 15:51 - Sist endret 26. apr. 2017 14:59