UV-forsker grand prix 2017

Velkommen til et inspirerende arrangement, der fagentusiasme skal formidles på en ny og utradisjonell måte!

Plakat med bilde av deltagerene. Foto.

Åtte vitenskapelig ansatte fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått i oppgave å presentere et selvvalgt tema som omhandler forskningen sin. På bare fire minutter skal de overbevise publikum i salen om at forskning er inspirerende og spennende.

Årets deltakere

Anita Lopez-Pedersen: Tidlige tegn på at barnet strever i matematikk

Innlegget vil handle om en pågående undersøkelse, en intervensjon, hvor vi styrker tallforståelsen og telleferdigheter til elever på 1. trinn. Dette vet vi er viktige faktorer i den tidlige matematikkutviklingen, samtidig som dette er to tidlige kjennetegn på matematikkvansker; de strever med tallforståelse og telling. Hypotesen er at å styrke dette gjennom et intensivt og systematisk tiltak, vil fremme den matematiske utviklingen til elever som strever i faget.  120 elever på 1. trinn er med i undersøkelsen.

Hans Christian Arnseth: Hvordan kan vi skape morsommere og mer kreativ læring i skolen?

Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Framtidens utfordringer krever kreative løsninger. Nye digitale verktøy og materialer gjør det enklere for alle å bli designere og hverdagsingeniører. 3D-printere, laserkuttere, digitale leker og lær kidsa koding kan bidra til å forene kunstnerisk formgivning med interesse for naturfag og teknologi.  Hvordan kan skolen skape morsommere og mer kreativ skapende læring med digitale skaperverksteder?

Anne Line Wittek: Studenter skriver mye – men hva lærer de egentlig?

Resultatene i den nordiske forskningsstudien «Kampen om teksten» viste at skriving kan være en viktig måte å lære på for studenter i høyere utdanning, men ikke alle skriveaktiviteter som er like læringsfremmende.

For at skriving skal være et nyttig redskap for læring er det blant annet nødvendig at:

- responsaktiviteter og diskusjon inngår som en del av skriveaktivitetene.

- læreren stiller høye krav og viser hvordan studentene kan gi respons til hverandre

- at studentene må bruke de sentrale teoriene og begrepene i forhold til en praktisk virkelighet

- at det å utforske og leke med stoffet er en del av skriveprosessen

Studien hadde fokus på hvordan lærerstudenter lærer seg å skrive akademiske oppgaver i løpet av utdanningen og hva og hvordan studentene lærte gjennom skriveaktiviteter.

Fazilat Siddiq: Hvordan lære elevene mer enn telling?

Pilotprosjektet Dragonbox har som mål å lære elever på første og andre trinn matematikk ved hjelp av et nytt læreverk. Dette er et prosjekt som benytter en annen pedagogisk tenkning rundt matematikkopplæring på barnetrinnet sammenliknet med den tradisjonelle måten å undervise matematikk på som i stor grad handler om å telle. Dragonbox-prosjektet vektlegger å lære elevene 'mengder' i stedet for 'telling', og benytter ulike verktøy (digitale og ikke-digitale) for å lære elevene tallforståelse på denne måten.

Veslemøy Rydland: Foreldre med et annet morsmål som ressurs i barnehagens språkarbeid?

I prosjektet språklæring og tekstforståelse i barnehagen samarbeidet forskerne med barnehagesektoren for å utvikle et pedagogisk opplegg for tospråklige barn i norske barnehager. Til sammen deltok 464 barn i aldrene 3-5 år fordelt på 123 avdelinger. Barna i utvalget snakket mange ulike familiespråk i tillegg til norsk (urdu, tamil, sorani kurdisk, polsk, somali og arabisk). Forskerne fikk til å kartlegge ferdighetene på familiespråket før og etter intervensjonen på cirka 300 barn. Så hva ble resultatet av undersøkelsen? Hør mer i innlegget under Forsker grand prix.

Linda Larsen: ABC: Det er enkelt som 1 2 3

Det første skritt på veien til å lære å lese er ved å lære bokstavene. Bokstavene har både navn og lyder, og dette skal man lære seg. Men hvordan henger alt dette sammen og hvorfor er noen bokstaver vanskelig å lære, mens andre er lette å lære? Det er viktig å forstå disse tingene for å kunne planlegge den beste leseundervisningen for barn på de minste klassetrinnene.

Marte Blikstad-Balas: Skole + internett = ?

Hva skjer med skolen som felles læringsarena når elevene i stadig større grad har tilgang til internett? Før i tiden hadde skoleelever kun tilgang til noen få kilder, som læreboka og kanskje skolebiblioteket. Nå kan elevene finne en uendelig mengde kilder på nett. De kan også finne helt andre ting som ikke har noe med skole å gjøre.  Det har altså skjedd en stor endring i hva som er tilgjengelig for elever som befinner seg i et klasserom. Jeg vil snakke om hva denne tilgangen til andre tekster gjør med skolen som felles arena for læring.

Kjetil Horn Hogstad: Det plastiske menneske

Hva er egentlig en elev, og hva er egentlig et menneske? Nyere biologisk vitenskap forteller oss at hjerner og kropper fungerer på en mye mer kompleks og formbar måte enn vi har trodd før. Da trodde vi hjernen var en maskin som utførte mange enkle oppgaver, og at den ikke kunne fikses om den ble skadet. Men nå tror vi at hjernen er plastisk og har evnen til å endre seg selv gjennom hele livet. En filosof mener at denne kunnskapen har betydning for måten vi forstår hele verden, og at vi får et spesielt ansvar for å forvalte denne formbarheten. Hva betyr dette for pedagoger?

Heder og ære

Det vil ikke kåres en egen vinner, og alle som deltar vil få heder og ære som takk for innsatsen. Nytt av året er at vi likevel vil kåre en publikumsfavoritt, som skal stemmes frem av publikum via mobiltelefoner.

Konferansier for arrangementet er forskningsdekan Helge Ivar Strømsø.

Forsker grand prix inngår som en del av UV-dagen, som er en dag der vi skal skape ekstra mye liv og røre på Helga Engs hus. Vi håper at studenter og ansatte vil ta med seg venner og kolleger og heie frem alle de sporty deltagerne.

Velkommen til et av årets mest spennende UV-arrangement!

Publisert 11. aug. 2017 16:21 - Sist endret 11. aug. 2017 16:21