Hannah Arendt i dag

Arendt i dag er et TV-program i tre deler om den tyske filosofen Hannah Arendt (1906 - 1975) og hennes tilnærming til politisk tekning. Programmet er en samtale mellom dr. art Helgardt Mahrdt og professor Bernt Hagtvet.

Hver del varer i 30 minutter.

Opplegg og regi: Carsten Sørensen

Kamera: Arve Nordland / Marcus Gjems Theie 

Lyd: Per Chr. Larsen / Arve Nordland

Billedklipp: Marcus Gjems Theie

Grafikk: Per Chr. Larsen

Last ned mediefil

Del 1 // Politikk og filosofi

Hannah Arendt tok alltid utgangspunkt i erfaringer fra sin egen samtid, men hentet begreper og refleksjoner fra fortiden — fra antikkens filosofer til forrige århundrets tenkere. I verket ‹‹Origin of Totalitarianism›› fra 1951, stiller Arendt spørsmålene: Hvordan kan vi forhindre at nye totalitære regimer kommer til makten? Hvordan skal vi tenke for ikke å bli forført av ideologiene?

Last ned mediefil

Del 2 // Makt og ideologi

Etter krigen arbeidet Hannah Arendt med innføring i politikken, ikke som politisk teori, men som innføring i politiske erfaringer. Dette arbeidet førte frem til ‹‹Vita Aktiva›› (eller The Human Conditon) i 1958. Arendt tar igjen utgangspunkt i det 20. århundrets dominerende erfaring med kriger og revolusjoner. Folk kom til å assosiere makt med vold, politikk var blitt noe voldelig. Arendt går også tilbake til Marx tenkning om nødvendigheten av voldshandlinger for å komme frem til det nye, frie sosialistiske samfunnet. Hun tar like sterk avstand fra en slik legitimering av vold, som all annen vold i politikken.

Last ned mediefil

Del 3 // Fornuft og dømmekraft

Da Adolf Eichmann ble stilt for retten i Jerusalem i 1961, var Arendt til stede som korrespondent. Hun hadde allerede jobbet mye med Kants begrep om radikal ondskap, særlig i forbindelse med sin egen tenkning om totalitarisme. Arendt så de totalitære regimer som noe nytt i historien og med disse kom også nye former for ondskap. Dette var ikke ondskap med intensjon om å skade noen, men en ondskap som sprang ut av rutinert tankeløshet og uten ansvarsfølelse for konsekvensene. Arendt brukte begrepet ondskapens banalitet om dette fenomenet.