Faglige prioriteringer ved UV

Vedtatt i fakultetssstyret 10. juni 2015.

De ti prioriterte områdene

1. Undervisning, læring og fag

På dette området er fokus undervisning og læring i og på tvers av fag og læringsaktiviteter. Skoleforskning gir ny og viktig innsikt i sammenhenger mellom organisering og undervisning på den ene siden og elevenes læringsutbytte på den andre. Fagdidaktikk knyttet til enkeltfag, grunnleggende ferdigheter på tvers av fag og bruk av digitale ressurser er sentrale forskningstemaer, og synergien mellom pedagogiske og fagdidaktiske miljøer og engasjement i nasjonale og internasjonale prosjekter bidrar til høy kvalitet. Utviklingen av en forskningsmetodologi basert på videodokumentasjon og etablering av et videobibliotek for klasseromsforskning er eksempler på områdets innovative orientering som sammen med det velutviklede samarbeidet mellom pedagogiske og fagdidaktiske miljøer gir fakultetets forskning et komparativt fortrinn nasjonalt og internasjonalt.

2. Ledelse, styring og organisering av skolen

Forskningsområdet retter seg mot områdene skolereformer, utdanningsledelse og utviklingen av skolen som institusjon. I forskningen tematiseres kunnskapspolitikk, ledelse, styring og ansvarliggjøring. Spørsmål knyttet til planlegging, undervisning og vurdering knyttes til grunnleggende problemstillinger i utdanningspolitiske prosesser nasjonalt og internasjonalt. Undersøkelser rettes for eksempel mot hvordan styringsformer endres i tråd med nye forventninger til skolen og hvordan nasjonal og lokal utdanningspolitikk utformes, fortolkes og iverksettes i et samspill med globale trender. Videre adresseres innovasjon, nye interaksjonsmønstre mellom nivåer og aktører, og hvordan makt og innflytelse distribueres i utdanningssystemet. Forskningen på dette område bidrar med kunnskap om hvordan utdanningspolitikk og -praksis konstitueres i komplekse samfunn, og hvilken betydning styring og ledelse har for iverksetting av læreplaner og utdanningsreformer.

3. Nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling fra barnehagen til voksen alder

Forskningsområdet fokuserer på kognitiv og sosio-emosjonell kompetanseutvikling i barnehage, skole, høyere utdanning og i livet som voksen. Internasjonale studier som PISA og TIMSS gir grunnleggende kunnskap om resultater av norsk utdanning i et komparativt perspektiv. Forskning knyttet til nasjonale prøver bidrar med informasjon om norske elevers kompetanseutvikling i lys av norske læreplaner. Dette er forskning med stor samfunnsrelevans og UV fakultetet har en unik kompetanse nasjonalt og internasjonalt på kvantitative utdanningsstudier og psykometriske analyser. En særlig viktig oppgave innenfor dette område er metodeutvikling som har til formål å sikre sammenliknbarhetet i slike datasett, det være seg sammenlikninger på tvers av demografiske og sosiale strata nasjonalt eller mellom land og utdanningssystemer. Et annet spørsmål handler om hvordan relasjonen mellom undervisningen og elevenes kompetanseutvikling kan modelleres slik at analyser i sterkere grad kan belyse kausale forskningsspørsmål. En viktig ambisjon for framtiden er derfor å utvikle forskning med longitudinelle design.

4. Demokrati og dannelse i et humanioraperspektiv

Innenfor dette forskningsfeltet studeres pedagogiske fenomener forbundet med oppvekst, utdanning og danning. I dagens samfunn med stor kulturell variasjon og raske kunnskapsendringer fornyer humanistisk forskning i pedagogikk seg og tar opp nye tema og teorier i møte med aktuelle demokratiske og verdimessige utfordringer. Humaniorastudier i pedagogikk utforsker sider ved pedagogiske mål, prosesser og institusjoner knyttet til forståelsesformer og kritisk tenkning, forestillingsevner, etikk, estetikk og politikk. Etablerte nøkkeltema er etisk-politisk dannelse, erkjennelse, kunnskapsdannelse, former for anerkjennelse, medborgerskap og verdensborgerskap. Denne forskningen reiser viktige grunnlagsspørsmål og historiske, filosofiske og vitenskapsteoretiske analyser bidrar til at vi bedre forstår, kritiserer og begrunner pedagogisk virksomhet og utdanningsvitenskapelig forskning. Forskningsfeltet representerer et integrerende element i UV-fakultetets forskningsportefølje.

5. Høyere utdanning og arbeidslivslæring

Dette området fokuserer på hvordan kunnskapsutvikling og endringer i politiske, økonomiske og sosiale forhold virker inn på høyere utdanning og arbeidslivslæring. Temaer som adresseres er hvordan høyere utdanning og arbeidslivslæring kvalifiserer for deltakelse i kunnskapsintensivt arbeid, hvordan ekspertise forvaltes og utvikles gjennom institusjonelle praksiser, og hvordan kunnskapspolitikk legger premisser for slike prosesser over tid. Området omfatter studier av universiteter og høyskoler som institusjoner, studier av politiske prosesser rettet mot forskning og utdanning, nærstudier av undervisning og læring i ulike disipliner og profesjoner, og studier av hvordan kunnskapspraksiser i utdannings- og arbeidskontekster samspiller i utviklingen av ekspertkulturer. Videre omfatter det studier av tverrfaglige miljøer og ekspert-bruker relasjoner. Forskningen på dette området bidrar til en bedre forståelse av vilkårene for læring og kunnskapsutvikling i dagens samfunn, og av hvordan ekspertise institusjonaliseres og videreutvikles i ulike organisatoriske kontekster.

6. Moderne oppvekst: Barn og ungdoms identitet, læringsforløp og utdanning

Forskningsområdet retter seg mot barn og unges oppvekst i det moderne, flerkulturelle Norge, og særlig på samspillet mellom skolen og andre arenaer. Eksempler på slike arenaer kan være organisert idrett, fritidsaktiviteter eller etniske nettverk, forskjellige former for familieliv eller globaliserte medier. Dette er forskning som bidrar med viktig kunnskap om hvordan ungdom med ulik språklig, kulturell eller sosial bakgrunn lærer i, og på tvers av, kontekster som skole, hjem og fysiske eller virtuelle jevnaldringsfellesskap. Analyser av barn og unges deltagelse på ulike arenaer og utdanningsløp studeres i lys av blant annet identitetsdanning, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn, endringer i familiemønstre samt de verdier, normer og virkelighetsforståelser som jevnaldringsnettverk representerer. Studier innen dette feltet vil også kunne gi oss ny kunnskap om hvordan elevenes bakgrunn og kunnskap påvirker valg og orienteringer mot fremtiden. Forskningen følger ulike metodiske innganger, men kvalitative longitudinelle studier spiller en særlig viktig rolle.

7. Språkutvikling og tekstbasert læring

Forskning innenfor dette området retter seg mot hvordan språk- og lesekompetanse utvikler seg fra førskole til voksen alder. Sentralt står identifisering av faktorer som ligger til grunn for utviklingen av språk- og leseferdigheter. Forskningen ser også på samspillet mellom språk og leseferdigheter og andre ferdigheter som hukommelse, problemløsning og matematikk. En del av forskningen har fokus på språk- og leseferdigheter hos barn, ungdom og voksne som har en typisk utvikling, for eksempel ved å undersøke barns språk- og leseutvikling over tid eller ungdoms og voksnes forutsetninger for kritisk lesing og læring i informasjonssamfunnet. Innenfor forskningsområdet står også utvikling av språk- og leseferdigheter i ulike risikogrupper sentralt. I tillegg har forskningen innenfor dette området et spesielt fokus på minoritetsspråklige. Forskningen har høy praksisrelevans og et anvendt perspektiv siden den bidrar til å utvikle kunnskap om virkningen av tiltak og intervensjoner fra barnehage til videregående skole. En sentral ambisjon fremover er å bli et av de ledende internasjonale forskningsmiljøene på dette området.

8. Spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak

Dette forskningsområdet fokuserer på kunnskap om prosesser som fremmer utvikling, læring, mestring og inkludering i et livsløpsperspektiv. Området gir viktig innsikt om opplæring med vekt på spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak. En særlig oppmerksomhet rettes mot ulike funksjonshemninger og lærevansker som hørselsvansker, språk- og talevansker, spesifikke lærevansker, psykososiale vansker og utviklingshemning/store lærehemninger. Språkutvikling og språkvansker står sentralt innenfor flere av disse fagområdene og utviklingen av en læringslab innenfor kartlegging med særlig vekt på observasjon og test vil fornye feltet og bidra til et mer innovativt fagmiljø. Læringslaben vil også understøtte tverrfaglig samarbeid internt og nasjonalt og bidra til en sterkere internasjonal orientering. Praksisnær og tverrfaglig forskning, og teori- og metodeutvikling er sentrale innganger til dette forskningsområdet.

9. Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen

Dette området retter seg mot lærerutdanningens innhold, organisering og betydning, og mot læreres profesjonsutvikling. Viktige forskningstemaer er integrasjon og koherens mellom fagkunnskap, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i lærerutdanning. Lærerutdanningens innhold, oppbygning og betydning har vært gjenstand for omfattende og intens debatt samtidig som forskning på lærerutdanning er sparsom i Norge. Videre undersøkes overgangen fra lærerstudiet til læreryrket, og spesielt hvordan veiledning kan bidra til å gi nye lærere støtte i møte med praksisfeltet. Andre forskningstema er læreres profesjonelle utvikling i et yrkeslangt perspektiv, og læreres deltakelse og utvikling i profesjonelle felleskap. Forskningen på dette området bidrar med ny og viktig kunnskap om lærerutdanning og om faktorer som kan stimulere profesjonell utvikling hos lærere.

10. Kultur, kognisjon og teknologi: Læring i digitale omgivelser

Innenfor dette forskningsområdet rettes oppmerksomheten mot hvordan ulike digitale omgivelser og verktøy medierer ulike læringsprosesser og læringsresultater som et samspill mellom kultur og kognisjon. Utviklingen av teknologi gjør det mulig å representere og organisere kunnskap på nye måter (f.eks. visualisering og simulering) noe som skaper spesifikke læringsutfordringer. Å lære basert på multiple ressurser er et viktig område når vi skal forstå og forklare læring i dagens samfunn. Dermed blir studier av læringsforløp i og utenfor utdanningsinstitusjoner viktige innen dette området. Dette innebærer at analyser av kompetanseutfordringer i det 21. århundre knyttet til fremtidens arbeids- og samfunnsliv står sentralt. Det samme gjelder feltet «læringsanalyse» som skaper nye muligheter for å forstå elevers og studenters læring. Vi kan gjennom digitale verktøy for læringsanalyse nå se prosessdata og data om elevenes utbytte i sammenheng. Forskningen innen dette området vil gi oss ny kunnskap om hvordan læringsvilkår endres sosialt, kulturelt og kognitivt i et stadig mer digitalisert kunnskapssamfunn.

Vår forskningsprofil

Fakultetets ti prioriterte forskningsområder reflekterer vår forskningsprofil. Områdene synliggjør vår faglige bredde, og har samtidig en dynamikk som gir potensiale for etablering av spissmiljøer.

Dette gir fakultetet en unik posisjon i utdanningsvitenskapelig sammenheng, og gir en forskningsbasert beredskap til å møte nye problemstillinger innen oppvekst, opplæring, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse for øvrig.

UVs forskergrupper

Områdene representerer temaer og tilnærmingsmåter som er nært knyttet til ansattes forskning og undervisning.

Det utdanningsvitenskapelige fakultets forskergrupper gir liv til de ulike områdene og sikrer kvalitet og relevans. De prioriterte områdene er navet i vårt arbeid for å tilby relevante, forskningsbaserte og internasjonalt attraktive utdanninger.

Publisert 18. des. 2013 13:29 - Sist endret 27. okt. 2017 12:52