20 år med PISA og TIMSS

Norge har deltatt i internasjonale skoleundersøkelser siden 1990-tallet. Nå har forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet skrevet en bok om temaet.

Nå har boka om TIMSS og PISA kommet. Mandag 29.oktober ble den presentert på Blindern. Foto: Øystein Andresen/CEMO

Undervisningsrom 2 i Georg Sverdrups hus var fylt til randen da forskere ved Institutt for lærerstudier og skoleforskning (ILS) og Centre for Educational Measurement (CEMO) presenterte sine funn fra boka «Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser». Julius Kristjan Björnsson (ILS) og Rolf Vegar Olsen (CEMO) redigerte boka som ble skrevet etter bestilling fra Utdanningsdirektoratet. Boka har følgende kapitler:

  • Kapittel 1: Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge (Olsen og Björnsson)
  • Kapittel 2: Norske elevers motivasjon for naturfag gjennom 20 år (Hege Kaarstein og Trude Nilsen, begge ILS)
  • Kapittel 3: Lærerkvalitet, undervisningskvalitet, -kvantitet og prestasjon (Nilsen og Sigrid Blömeke, CEMO)
  • Kapittel 4: Fødselsmåned og skoleprestasjoner (Olsen og Björnsson)
  • Kapittel 5: En sammenligning av naturfagkompetanser i PISA-rammeverket 2015 og den norske læreplanen (Fredrik Jensen, Sonja Mork og Marit Kjærnsli, alle ILS)
  • Kapittel 6: Hva forklarer endringer i elevenes matematikkprestasjoner over tid? (Olsen og Blömeke)
  • Kapittel 7: Hvordan har likeverd i norsk skole endret seg de siste 20 årene? (Nilsen, Björnsson og Olsen)
  • Kapittel 8: Skoleledernes syn på skoleklima: Noen erfaringer fra PISA og TIMSS fra 2003 og 2015 (Ove E. Hatlevik fra Oslo Met, Anubha Rohatgi og Björnsson fra ILS)
  • Kapittel 9: Undervisningskvalitet i norsk skole: Status, trender og utfordringer (Ole Kristian Bergem, ILS)

Skal vise mangfoldet

Boka er ment som en inngangsportal til TIMSS og PISA i Norge og inneholder eksempler på hvordan synet på undersøkelsene har endret seg med tiden. Forfatternes oppdrag fra Utdanningsdirektoratet var å ta utgangspunkt i større og mer helhetlige problemstillinger enn i de vanlige nasjonale rapportene som publiseres etter hver undersøkelse. 

Har du fått med deg denne? Fødselsmåned påvirker skoleprestasjoner.

Er elevene like motivert i dag som på 90-tallet?

Motivasjonen til naturfag hos norske elever er høyere nå enn den var på 90-tallet, forklarte Hege Kaarstein. Foto: Øystein Andresen/CEMO

Trude Nilsen og Hege Kaarstein har studert norske elevers motivasjon for naturfag. Kaarstein presenterte funnene som er basert på de over 40.000 norske eleven som har deltatt i de internasjonale undersøkelsene siden oppstarten. Forskerne har et godt grunnlag for å si noe om elevers motivasjon for faget. Det var også noe Kaarstein understreket:

— Ingen har sett på norske data over så lang tid som i dette tilfellet, sa Hege Kaarstein.

Rolf Vegar Olsen presenterte ni hovedfunn under lanseringsseminaret. Foto: Øystein Andresen/CEMO

Forskerne hadde funnet ut at motivasjonen til norske elever hadde økt over tid, men at selvtilliten ikke hadde endret seg siden undersøkelsene startet i 1995. Det forklarer Kaarstein med at norske elever har hatt god selvtillit i faget hele veien, som gjør det vanskelig å øke den ytterligere underveis.

Hva med veien videre?

Hva har skjedd i norsk skole på disse drøyt tjue årene? Rolf Vegar Olsen sa det slik:

— Hadde en elev i dag blitt sendt tilbake til et klasserom i 1995, hadde nok ikke eleven følt seg helt fremmed.

Kirsti Klette fra ILS kommenterte boka: — Dere har produsert høykvalitetsforskning og løftet hele feltet, sa hun til forfatterne. Foto: Øystein Andresen/CEMO

Dette begrunner Olsen med at det som skjer i klasserommet er relativt likt slik det var i 1995, selv om IKT har kommet som en sentral del av dagens skole. I arbeidet med boka, hadde Olsen ni hovedfunn som han presenterte for lanseringsgjestene:

  1. Resultatene viste en stor nedgang tidlig i perioden
  2. Resultatene viste også en (nesten) like stor framgang senere i perioden
  3. Framgangen i siste halvdel kom gjennom et «løft fra bunnen». Det innebærer at de aller flinkeste elevene holdt seg på omtrent samme nivå, mens de svakeste elevene har blitt løftet opp
  4. Det er relativt små og stabile kjønnsforskjeller i realfagene, men store kjønnsforskjeller i leseferdigheter. Disse blir større utover i skolegangen, og 2/3 av de svakeste leserne er gutter
  5. Det er relativt små forskjeller mellom klasser/skoler
  6. Resultater på undersøkelsene viser sterk sammenheng med hjemmebakgrunn, men svakere enn i de fleste andre land
  7. Norske lærere deltar lite i faglig relevant kompetanseheving
  8. Allmennlærere med middels lang utdannelse dominerer foreløpig i skolen
  9. Læringsmiljøet er sterkt forbedret

Boka er gratis tilgjengelig, og kan lastes ned fra Universitetsforslagets hjemmeside.

Av Øystein Andresen
Publisert 30. okt. 2018 08:51 - Sist endra 30. okt. 2018 08:51