CEMO-direktør leder eksamensutvalg for Kunnskapsdepartementet

Sigrid Blömeke er utnevnt til å lede en eksamensgruppe som skal oppdatere og systematisere kunnskapen om eksamener i Norge.

Eksamen er high-stake og kan påvirke mye i menneskers liv. Nå skal hele eksamenssystemet under lupen. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Eksamen har alle hatt. Nervene kvelden før, spenningen når oppgaven kommer, og gleden over å være ferdig. På få timer skal man levere et produkt som vil kunne påvirke skole-, utdannings- og yrkesvalg for resten av livet. Det sier seg selv at det er viktig at eksamensoppgavene er gode og av riktig vanskelighetsgrad.

Sigrid Blömeke er i gang med å evaluere eksamenssystemet i Norge. Foto: Øystein Andresen/Centre for Educational Measurement

To hovedoppgaver

Kunnskapsdepartementet har besluttet å utrede eksamensordninger etter fagfornyelsen. Helt sentral i denne prosessen står direktør ved Centre for Educational Measurement (CEMO), Sigrid Blömeke. Hun leder gruppen som Kunnskapsdepartementet har nedsatt. Den gruppen består av forskere og representanter for organisasjonene og vil få en referansegruppe fra skolesektoren. Med fra Det utdanningsvitenskapelige fakultets side i eksamensgruppa er også førsteamanuensis Marte Blikstad-Balas som er spesialisert på forskning om norskfaget og medlem i den tverrfaglige gruppen i fagfornyelsen.

Blömeke vil i dette arbeidet fokusere på å være inkluderende:

— Alle må få en sjanse til å bli hørt. Min viktigste rolle er å tilrettelegge arbeidet i gruppen slik at de ulike perspektivene på et så komplekst spørsmål kommer fram, forteller Blömeke.

 Gruppen har fått to hovedoppgaver fra departementet:

  1. Oppsummere kunnskapsgrunnlaget til dagens eksamenssystem

  2. Vurdere hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen.

— Eksamenssystemet i Norge har høy tillit

Oppdraget kommer som en del av arbeidet med fagfornyelsen (ekstern lenke). Fagfornyelsen er Utdanningsdirektoratets arbeid med å fornye alle læreplanene i skolen for å gjøre de mer relevante for framtiden. De nye læreplanene skal tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020.

Dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sten Ludvigsen er glad for at eksamensspørsmålet nå har kommet på bordet:

Dekan og leder av Ludvigsen-utvalget Sten Ludvigsen viser til nye eksamensoppgaver som et av eksamensutvalgets vurderinger. Foto: Shane Colvin/Det utdanningsvitenskapelige fakultet

— Det er mange nye elementer i fagfornyelsen som dybde og progresjon samt endringer i skolefagene. Dette krever at det utvikles nye typer av eksamensoppgaver som kan måle elevenes kompetanser, sier Ludvigsen, før han fortsetter:

— Å måle faglig dybde er ikke trivielt og krever gode faglige overveielser og solide metoder som sikrer rettferdig vurdering og karaktersetting av elevene. 

Blömeke understreker behovet for et rettferdig system:

— Eksamen er et viktig opptaksgrunnlag for høyere utdanning og for deltakelse i yrkeslivet. Derfor må disse være av høy kvalitet og oppdatert i henhold til den kunnskapen vi har om vurderinger og det fagfornyelsen går ut på.

Hun mener allikevel at eksamenssystemet hviler på et godt fundament:

— Generelt sett står eksamenssystemet på et solid fundament, etter min mening, og det er høy tillit til det i samfunnet vårt. 

Ludvigsen tilfreds med ledervalget

Blömeke viser samtidig til at målene i fagfornyelsen, som dybdelæring, systematisk progresjon og arbeid med tverrfaglige temaer, ikke kan oppnås uten en grundig utredning først:

— Vi skal gjøre en grundig utredning av hele systemet, og komme med forslag til mulige endringer for at vi skal lykkes med fagfornyelsen, sier Blömeke.

Ludvigsen på sin side er tilfreds med å ha en fakultetskollega fra CEMO som leder for utvalget: 

— At Sigrid Blömeke skal lede den nasjonale ekspertgruppen sikrer ekspertise på topp internasjonalt nivå. Blömeke er en høyt respektert internasjonal forsker innen måling av utdanning. Det er viktig at vi kan bruke hennes ekspertise i utvikling av norsk skole. Vi vil nå som del av fagfornyelsen få et eksamenssystem som vil gi en bedre vurdering av hva elevene kan og hva de kan bruke sine kompetanser til.

Eksamensutvalget begynte sitt arbeid i august, og forventes å avlevere kunnskapsgrunnlaget som sin første delleveranse allerede 15. desember. Forslag til endringer i eksamensordningen grunnet fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen samt råd om fagenes eksamensordninger skal leveres 15. mai 2019, og den endelige rapporten til Kunnskapsdepartementet med forslag om nye eksamensformer og videre retning for arbeid med sluttvurdering kommer i 2020.

Publisert 7. des. 2018 11:07 - Sist endra 7. des. 2018 11:07