Hva vil vi med eksamen?

Leder ved CEMO, Sigrid Blömeke, deler sine tanker om eksamensordningen i den norske skolen. 

BIlde av senterleder Sigrid Blömeke.

Senterleder ved CEMO, Sigrid Blömeke.

Foto: Øystein Andersen, CEMO/UiO.

Eksamen har stor betydning, både for den enkelte elev og for samfunnet. Men det er på høy tid å stille noen prinsipielle spørsmål om eksamensordningen i den norske skolen. Vi har fått nye læreplaner som skal ruste elevene bedre til framtida, og da kan ikke eksamen forbli uendret. Vi trenger derfor en sluttvurdering som er mer rettferdig, som involverer elevene i større grad og som skaper mindre press og stress enn dagens eksamenssystem.

På grunn av korona ble det ikke avholdt eksamen i vår, verken på 10. trinn eller i videregående. For mange elever var nok det en lettelse. Mye av det eleven har oppnådd over flere år kan rakne på eksamensdagen dersom man ikke er godt nok forberedt, er i dårlig form eller er uheldig med eksamensoppgaven. Andre elever følte seg nok snytt. Gutter pleier for eksempel å gjøre det bedre på eksamen enn på standpunkt. Det fikk de ikke muligheten til å vise i år.

Hvordan kan eksamensordningen endres på kort sikt?

For første gang har måten vi gjennomfører eksamen på i norsk grunnopplæring blitt undersøkt systematisk. Eksamensgruppa, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, har arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen.

Gruppa har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag og kommet med anbefalinger som kan gjennomføres på kortere sikt. Avvikling av dagens trekkordning for å gjøre eksamen mer rettferdig, økte valgmuligheter for elevene innenfor tydelige rammer og økt variasjon i eksamensformater og oppgaver ved utnyttelse av digital teknologi er noen av anbefalingene.

I tillegg foreslår eksamensgruppa endringer ved utstedelse av vitnemålet. Norge har lagt lista høyere for vitnemål enn mange andre land. Konsekvensen er at stryk i kun ett fag eller på én eksamen, kan medføre et avbrudd i elevens videre planer. Kompensasjonsordninger der stryk i et fag kan kompenseres gjennom gode karakterer i andre fag kunne minske betydningen av uheldige utslag for enkelte karakterer og dermed minske eksamensstress. Over en tredjedel av elevene som kommer til tredje klasse på videregående, men ikke får vitnemål, mangler karakter i kun ett eller to fag.

Hvordan kan sluttvurderingen fornyes på lengre sikt?

Eksamensgruppa mener at det er flere viktige trekk ved den norske eksamenstradisjonen som bør videreføres og styrkes. Det gjelder særlig tolkningsfellesskapet mellom lærere og muligheten felles nasjonale ordninger gir for en rettferdig sluttvurdering. Men gruppa mener også at dagens ordning har svakheter som gjør at eksamen på sikt vil ha en utfordring med å leve opp til de forventningene skolen og samfunnet har.

Den norske grunnopplæringen går fra 1. – 10.trinn, men alle i Norge har rett til videregående opplæring. Dette innebærer at opplæringsløpet varer i totalt 13 år, altså ut videregående skole. Vurderingens rolle i å rangere elevene for inntak til videregående opplæring er ikke like framtredende som for opptak til høyere utdanning. På ungdomstrinnet er variasjon i fag mer begrenset og elevene er yngre. Bør ikke ungdomsskolen da ha et eget vurderingssystem? Det kan godt også stilles spørsmål ved om vi trenger eksamen på 10. trinnet i det hele tatt. Eller om alternativer til dagens karaktersystem er relevant, som for eksempel om elevene kan få bestått/ ikke bestått.

Ettersom karaktersnittet har stor betydning for opptak til høyere utdanning, kan man også stille spørsmål ved om ikke eksamen på videregående skole bør styrkes for å sikre en ekstern vurdering, uavhengig av lokale forhold. Et annet spørsmål er om det burde være mulig å ta eksamen i alle fag.

Dybdelæring gjennom tverrfaglig eksamen og langtidsprosjekter

Sluttvurderingssystemet i Norge består av både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, der det er obligatoriske eksamen i enkelte fag og uttrekk i andre. Standpunktkarakterer får elevene i (nesten) alle fag. Standpunktkarakterene har dermed størst betydning for vitnemålet og utgjør 80- 90% av alle karakterene.

Dette gjenspeiler en stor tillit til lærerne. Det er imidlertid like viktig å ivareta kravene til kvalitet ved standpunkt som ved eksamen. Gjennom digitalisering kan det legges til rette for samarbeid mellom skoler og lærere på nye måter, for eksempel ved at lærerne kan sette karakter i fellesskap som utgangspunkt for diskusjon.

Kan i tillegg tverrfaglig eksamen og langtidsprosjekter som kompletterende sluttvurderingsformer ivareta ideen om dybdelæring som ligger i fagfornyelsen på en ny måte? Mye kan tyde på at skillet mellom ren faglig kompetanse og andre typer kompetanse blir mindre i framtidens arbeids- og samfunnsliv. Ved å holde fast på at eksamen skal prøve kompetanse i fag, risikerer man at den kompetansen som ikke sorterer naturlig under fag, men som like fullt vil være viktig, ikke får nok oppmerksomhet.

Å jobbe med en undersøkende oppgave over lengre tid kan bidra til å synliggjøre praktisk buk av faget og kan derfor forventes å være motiverende. I tillegg byr en langtidsoppgave på muligheten til å vurdere kompetanse på en helhetlig måte.

Droppe standpunkt eller eksamen?

Eller skal vi droppe standpunktkarakterer? Ved at elevene kun har eksamen, sikrer man at elevene blir prøvd og vurdert likt. Universiteter og bedrifter kan stole på at en karakter uttrykker det samme uavhengig av lærer og skole. Finland og Nederland følger denne modellen. I disse landene har skole-eierne stort lokalt handlingsrom til å utvikle egne læreplaner, og det finnes mange ulike typer skoler. Kvalitetssikring av karakterene er også mye enklere enn i et system der vurdering skjer lokalt. Det å droppe standpunkt medfører at elevene opplever mindre stress knyttet til underveisvurdering og faglæreren kan konsentrere seg om veileder- og støtterollen i opplæringen. Imidlertid kan modellen signalisere manglende tillit til faglærers rolle i å sette karakter og svekke lærerens autoritet.

Skal vi dermed heller droppe eksamen? Uten ekstern eksamen vil faglærers vurdering av elevens kompetanse være enerådende, noe som signaliserer stor tillit til lærerprofesjonen. Standpunkt gir mulighet til å vurdere kompetansen på et variert grunnlag og i ulike sammenhenger, og kan ta høyde for hva som er vektlagt i opplæringen. Opplæringen vil heller ikke være preget av eksamenspress selv om det fortsatt er behov for å vurdere sluttkompetansen, for eksempel gjennom større arbeider og prøver. Modellen innebærer imidlertid risiko for lokal variasjon i karaktergiving. For elevene kan ulik praksis oppleves som urettferdig og svekke tilliten til vitnemålet. I Sverige er vitnemålet kun basert på lærernes vurderinger. At disse blir likeverdig og rettferdig skal støttes gjennom nasjonale prøver. Det er imidlertid blitt reist spørsmål ved rettferdigheten i lærernes karaktersetting i det siste. Det har igjen ført til at den svenske tilsynsmyndighet (skolinspektion) har fått i oppgave å kontrollere lærernes vurderinger. Sverige har også en standardisert opptaksprøve til høyere utdanning i tillegg til vitnemålet. Dette illustrerer hvordan stor tillit til lærerne kan slå tilbake på profesjonen gjennom nye former for statlig kontroll.

Veivalget

Vi står med andre ord foran et veivalg for framtidens sluttvurdering. Eksamensgruppas mål er å lage gode eksamener for framtidens skole. I sluttrapporten presenterer vi en nyansert diskusjon ved å tenke langsiktig og framtidsrettet istedenfor å søke etter snarveier. Betydningen eksamen har for samfunnet krever at vi ser utover de rammene som ligger i dagens system og at vi åpner mulighetsrommet. Det finnes moderniseringebehov, men dessverre ingen mirakelkur.

 

 

Kronikken ble først publisert i udirbloggen.

 

 

Publisert 4. nov. 2020 09:16 - Sist endra 4. nov. 2020 09:16