Hva fremmer en innovativ skolekultur?

Hva fremmer en innovativ skolekultur – og bidrar den til lærernes undervisningskvalitet, samarbeidsvilje og jobbtilfredshet?

Trude Nilsen og Sigrid Blömeke. Foto

Trude Nilsen (til venstre) og Sigrid Blömeke har sammen med Ronny Scherer forsket på innovasjon i skolen. Foto: Vebjørn Løvås/UiO.

Artikkelen er først publisert hos forskning.no og omtalt i podkasten Læring

Innovasjon i offentlig sektor

En innovativ kultur i skolen er viktig for skolens tilpasningsevne til samfunnsendringer og for at elever skal klare seg i morgendagens samfunn.

De må klare å holde tritt med den digitale utviklingen, klare seg i fremtidens arbeidsmarked, sørge for en bærekraftig utvikling og klare å tilpasse seg et heterogent, flerkulturelt samfunn.

Den norske regjeringen har nylig erklært at innovasjon i offentlig sektor, deriblant skolen, er en hovedstrategi for å løse utfordringene som samfunnet vil møte i årene framover. Dette er nedtegnet i Stortingsmelding 30 «En innovativ offentlig sektor», godkjent i Stortinget 04. februar 2021.

Fagfornyelsen er et eksempel på en innovasjon i skolen fordi den innførte nye kompetansemål som krever nye typer undervisning, nytt innhold som for eksempel koding som krever ny opplæring, og tverrfaglige temaer som krever nye typer samarbeid mellom lærere.

Samtidig legger fagfornyelsen økt vekt på bruk av digital teknologi og at elevenes innovasjonsevne fremmes.

Hovedfunnene kort oppsummert

For å lykkes med å implementere en slik innovasjon i skolen trengs det en organisasjonskultur som er åpen for endringer og villig til å ta en risiko fordi innovasjonsprosesser utfordrer det etablerte.

Sigrid Blömeke og Ronny Scherer, begge professorer ved Centre for Educational Measurement (CEMO), har sammen med seniorforsker Trude Nilsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) gjennomført denne studien. De har som grunnlag benyttet seg av data fra undersøkelsen Teaching and Learning International Survey (TALIS) som er en internasjonal OECD-undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag.

─ Basert på data fra 48 land, deriblant Norge, fant vi at lærerutdanningen og god skoleledelse kan bidra til å fremme en innovativ skolekultur. En innovativ kultur kan også i sin tur bidra til å fremme den typen undervisning elevene trenger for å tilegne seg kompetanser man regner med blir ekstra viktige i det 21. århundre. Våre funn peker imidlertid samtidig på at det er viktig å skille mellom land, sier Sigrid Blömeke.

Relasjonen mellom en innovativ skolekultur og type undervisning er avhengig av landets kultur. I land der det er mer vanlig å gjøre ting i fellesskap, det betyr land som har en såkalt kollektivistisk kultur som for eksempel asiatiske land, er denne relasjonen langt sterkere. Det betyr at en innovativ kultur har tydeligere effekter på lærernes undervisningspraksis.

Hva er en innovativ skolekultur og hva kan fremme den?

Innovasjon betyr å generere og implementere nye ideer og ny adferd. Organisasjonsteoretikere som blant annet Malcolm Patterson har funnet ut at en innovativ kultur i en bedrift eller skole er en viktig forutsetning for å lykkes med innovasjon.

Kultur beskriver i denne sammenhengen de samlede holdninger og verdier, for eksempel nysgjerrighet, åpenhet og viljen til å lære av feil og suksesser. Ansatte er i så tilfelle mer motiverte til å implementere nye typer adferd.

─ I den offentlige diskusjonen går man ofte ut fra at det samme gjelder på skoler. Imidlertid har det blitt forsket lite på dette både i Norge og internasjonalt, forklarer Ronny Scherer.

─ Våre studier er de første som utreder kjennetegn på en skole som kan fremme en innovativ kultur og dens utfall på tvers av et bredt spekter av land, deriblant Norge, sier Trude Nilsen.

I TALIS 2018 var 48 land og mer enn 150 000 lærere med, blant disse omtrent 4000 lærere fra 185 ungdomsskoler i Norge.

Fagfornyelsen er et eksempel på en innovasjon i skolen 

─ Resultatene viser at lærerutdanning kan bidra til å fremme en innovativ skolekultur. Jo flere lærere som hadde opplæring i undervisning av tverrfaglige temaer, i bruk av digital teknologi og i undervisning av flerkulturelle elever, jo mer innovative var skolene, forklarer Trude Nilsen.

─ Dette funnet gjelder på tvers av alle land i TALIS, uavhengig av landets kultur og kan dermed ansees som svært robust, supplerer Sigrid Blömeke.

Trude Nilsen forklarer videre at når det gjelder Norge tyder funnene i tillegg på at skoler med en distribuert ledelse, hvor alle parter får være med å påvirke skolens beslutninger, er mer innovative enn skoler som ikke har denne typen ledelse.

Distribuert ledelse handler om at beslutningsprosesser ikke hviler ene og alene på skoleledere, men at også lærere, foreldre og elever er med på å ta beslutninger om skolen.

Hva betyr en innovativ kultur for lærernes undervisning, samarbeidsvilje og tilfredshet?

Resultatene viser at en innovativ skolekultur har positive og signifikante effekter på lærernes undervisning, samarbeidsvilje og tilfredshet.

Noen av disse funnene gjelder på tvers av alle land: Jo høyere skolekulturen ble vurdert som innovativ, jo mer jobbet lærere sammen, både når det gjelder undervisning og andre skolerelaterte oppgaver, og jo mer tilfredse var de.

Gjennomsnittlig sett var en innovativ skolekultur også positiv relatert til nye typer undervisning: Jo mer innovativ kultur, jo mer underviste lærere på tverrfaglige temaer og jo mer brukte de digital teknologi og jo mer utfordret de elevene til kritisk tenkning og problemløsning.

Effektene var imidlertid større i kollektivistiske land enn i land der folk er mer autonome, såkalte individualistiske land.

Jo flere lærere som hadde opplæring i undervisning av tverrfaglige temaer, digital teknologi og undervisning av flerkulturelle elever, jo mer innovative var skolene

─ Når det gjelder Norge tyder våre funn på at skoler som har en distribuert ledelse har høyere grad av kognitivt stimulerende og inkluderende undervisning, det vil si undervisning som fremmer forståelse for et flerkulturelt fellesskap, enn skoler som ikke har distribuert ledelse, sier Trude Nilsen

Den innovative skolekulturen virker i dette tilfellet som en katalysator, slik at på innovative skoler skaper distribuert ledelse mer kognitivt stimulerende og inkluderende undervisning.

Konklusjoner

En innovativ skolekultur kan tolkes som en buffer når det gjelder jobbutfordringer lærere må håndtere. Endringer i atferd er en slik utfordring, forklarer forskerne. Det hjelper dersom kulturen i skolen er åpen for nye ideer og villig til å ta en risiko – fordi man da også kan feile uten å latterliggjøres.

Når det gjelder skoleledelsen konkluderer forskerne at det hjelper nok ikke at skoleledelsen har en visjon om innovasjon, hvis ikke ledelsen når frem til sine lærere. Derfor kan det ansees som formålstjenlig at skolen har en kultur med delt ansvar for skolespørsmål, og som er preget av gjensidig støtte og samarbeid.

I denne episoden av podkasten Læring diskuterer Sigrid Blömeke og Trude Nilsen innovativ skolekultur.

Utforsk mer 

Blömeke, S., Nilsen, T., & Scherer, R. (2021). School innovativeness is associated with enhanced teacher collaboration, innovative classroom practices, and job satisfaction. Journal of Educational Psychology. Advance online publication. https://doi.org/10.1037/edu0000668 <https://doi.apa.org/doi/10.1037/edu0000668>

Nilsen, T., Scherer, R., & Blömeke, S. (2021). Hva fremmer et innovativt klima i skolen, og hvilken betydning har det for læreres undervisning? I Bjørnsson, J. K. (Red.) (2021), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk. DOI:10.23865/noasp.123.ch3

Podkast om innovativ skolekultur

Hør Blömeke og Nilsen i samtale i podkasten Læring om hva som skaper innovasjon i skolenBildet kan inneholde: logo, grafikk, font.

 

Av Gunnhild Nedberg Grønlid, Centre for Educational Measurement
Publisert 25. okt. 2021 10:38 - Sist endra 26. okt. 2021 09:56