Under 10 % bruker datamaskin på skolen daglig

Kun 8 prosent av norske niendeklassinger bruker datamaskin daglig på skolen. Dette er et av funnene i en stor internasjonal studie av elevers digitale ferdigheter. 

Jente ser på datamaskin

8 % av norske niendeklassinger svarte at de bruker datamaskin daglig på skolen. 52 % av elevene rapporterer om ukentlig databruk. Illustrasjonsfoto: Colourbox

(Denne artikkelen er også publisert på forskning.no)

The International Computer and Information Literacy Study (ICILS) er den første internasjonale komparative studien av elevers digitale ferdigheter. 15. desember kommer lederen for den internasjonale undersøkelsen, Dirk Hastedt, til Universitetet i Oslo for å snakke om funnene. 

 

Resultatene fra undersøkelsen utfordrer myter

Undersøkelsen viser blant annet at 24 % av norske niendeklassinger presterer på ferdighetsnivået nivå 1, eller lavere. Resultatene utfordrer noen oppfatninger som lenge har hersket rundt dataferdigheter blant unge.

For eksempel viste det seg at jenter i gjennomsnitt scorer mye høyere enn gutter i nesten alle deltakerlandene.  

Lederen for IEA, Dirk Hastedt kommer til Universitetet i Oslo 15.desember.
Lederen for IEA, Dirk Hastedt kommer til Universitetet i Oslo 15.desember. 

Internasjonal direktør snakker om digitale ferdigheter i Norge

IEA-direktør Dirk Hastedt kommer til å ta for seg disse resultatene og flere andre interessante momenter under sin presentasjon på Blindern 15.desember. Som leder av den internasjonale organisasjonen vil han se på de norske resultatene fra et utenfraperspektiv.

Ove E. Hatlevik fra Senter for IKT i utdanningen, kommer deretter til å kommentere resultatene fra et norsk perspektiv.

Skal Norge delta i ICILS 2018?

Undersøkelsen ble gjennomført i 2013. I 2018 vil det bli foretatt en ny ICILS-undersøkelse. Det er foreløpig ikke klart om Norge kommer til å delta neste gang.

I Norge deltok nærmere 2500 elever på niende trinn fra 138 skoler i undersøkelsen, som gjennomføres med en digital prøve og besvaring av spørreskjema. Oppgavene er innholdsmessig relevante for norsk læreplan.

- Beskjeden IKT-bruk i skolen

8 % av norske niendeklassinger svarte at de bruker datamaskin daglig på skolen. 52 % av elevene rapporterer om ukentlig databruk. Datamaskin benyttes oftest i norskfaget; 16 % av de norske elevene svarer her «i de fleste timene»/«i alle eller nesten alle timene», mens flertallet (72 %) svarer «i noen timer».

– Hovedinntrykket er at IKT-bruken er beskjeden i alle fag, sier forsker Inger Throndsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Forsker Inger Throndsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Foto: UiO

Throndsen er sammen med Ove E. Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen, redaktør for boka «Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013.», som ble utgitt av Universitetsforlaget i november 2015.

Store forskjeller mellom elevene

Går en i dybden på de norske resultatene, avdekkes det også store forskjeller mellom elevene når det gjelder digitale ferdigheter. I underkant av 1/3 av de norske elevene vurderes å ha høy dyktighet og presterer på de to øverste ferdighetsnivåene.

Samtidig viser resultatene at 24 % av de norske elevene presterer på det laveste ferdighetsnivået (nivå 1), eller under dette. Disse elevene behersker kun elementære ferdigheter innen bruk av IKT.

Elementære ferdigheter ligger imidlertid langt under det en forventer at elever på 9. trinn skal kunne beherske ut fra kompetansemålene i læreplanen, forteller Hatlevik.

– Manglende kunnskap og ferdigheter gjør at disse elevene vil ha vansker med å kunne nyttiggjøre seg teknologi i læringsarbeidet, samt fungere i et dagligliv som blir stadig mer preget av teknologi, sier Hatlevik. 

Minst brukt i realfag og kreative fag

IKT ser ut til å være mindre brukt i kreative fag, matematikk og naturfag enn i for eksempel norsk. 50 % av de norske elevene svarer at de aldri benytter IKT i de kreative fagene, mens nesten 40 % svarer at de aldri bruker datamaskin i matematikktimene. Også i naturfag er det relativt mange elever (35 %) som svarer «aldri».

De norske elevenes IKT-bruk ligger under det internasjonale gjennomsnittet i alle fag, bortsett fra i norsk. Hvis en tar utgangspunkt i hyppig IKT-bruk (dvs. «i de fleste timene»/«i alle eller nesten alle timene»), er forskjellen mellom det norske og internasjonale snittet størst i matematikk og naturfag.   

Lærernes bruk av IKT i undervisningen

Elevenes svar samsvarer godt med hvordan lærerne har svart på spørreundersøkelsen. På spørsmål om bruk av verktøy i undervisningen, rapporterer 19 % av de norske lærerne om hyppig bruk av tekstbehandling-/presentasjonsverktøy, mens 14 % svarer at de benytter digitale informasjonsressurser ofte.

Tar en utgangspunkt i hyppig bruk, ligger de norske lærerne under det internasjonale snittet for alle typer verktøy. IKT benyttes oftest i forbindelse med presentasjon av lærestoff for hele klassen, her svarer 33 % av lærerne «ofte».

Imidlertid viser resultatene at norske lærere stiller seg langt mer positive til IKT i undervisningen enn kolleger i andre land, forteller Throndsen:

– En svært stor andel av lærerne er enig i utsagn om at IKT blant annet gir elevene bedre tilgang til informasjonskilder, det hjelper dem å samle og bearbeide informasjon mer effektivt, samt bidrar til å øke elevenes interesse for læring, sier Throndsen.

Både skolenes IKT-ansvarlige og lærerne selv peker på manglende kompetanse som et avgjørende hinder for at IKT skal kunne tas mer aktivt i bruk i undervisningen.

Utstrakt IKT-bruk hjemme

I Norge viser undersøkelsen at det er sammenheng mellom hvor godt elevene gjorde det på den digitale prøven og foreldrenes sosioøkonomiske yrkesstatus og utdanning.

Sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner var like sterk i Norge som f.eks. i Danmark, Polen og Tsjekkia. Alle disse landene oppnådde et høyt nasjonalt gjennomsnitt. Norske elever har først og fremst sin dataerfaring hjemmefra.

– Resultatene fra studien viser at forhold utenfor skolen, det vil si hjemmebakgrunn, elevenes ambisjoner og kjønn, er de tre faktorene som har størst betydning for elevenes digital ferdigheter. Det er behov for mer forskning som gir kunnskap om hvordan skolen kan bidra til utvikling av elevenes digitale ferdigheter. I tillegg er det nødvendig å styrke koblingen mellom bruk av digital teknologi og fagene, sier Hatlevik.

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal, førstekonsulent Sandra Rebekka Nielsen og førstekonsulent Øystein Andresen
Publisert 10. des. 2015 15:59 - Sist endret 18. okt. 2019 12:33