Aktuelle forskningssaker - Side 7

Fra å være et forbudt språk har samisk i de siste tjue årene fått vilkår til å utvikle seg til å være et forvaltnings-, utdannings- og vitenskapelig forskningsspråk.

I boka «22. juli. Forstå – forklare – forebygge» forklares terrorhandlingen på Utøya i 12 bidrag fra ulike kunnskapsmiljøer. – Et bredt faglig perspektiv er nødvendig for å forstå 22. juli. Og akademia bør spille en viktig rolle i etterkant av terroren, mener redaktør Svein Østerud.  

- Dagens PhD-studenter er hverken bedre eller dårligere enn før. Men i motsetning til tidligere får de en forskerutdanning som gjør dem rusta til jobben som forsker, mener NATED-leder Sten Ludvigsen.

Alt skal kunne måles, veies og rangeres, og universitetene slipper ikke unna de heller. Men er det nå gull alt som glimrer?

Ny forskning kan legge grunnlag for bedre språkkundervisning for barn med Down syndrom.

Hva innebærer selvbestemmelse for mennesker med lett utviklingshemning? Er det muligheten til å velge syltetøy eller leverpostei på brødskiva? Eller er det friheten til å foreta dumme valg?

Hva innebærer selvbestemmelse for mennesker med lett utviklingshemning? Er det muligheten til å velge syltetøy eller leverpostei på brødskiva? Eller er det friheten til å foreta dumme valg?

Engelsk er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Skal arbeidsslivet konkurrere mot utenlandske bedrifter trenger arbeidsgiverene flere med brede språkkunnskaper. Likevel er krav til fremmedspråk nærmest fraværende i stillingsannonser.

Tinnitus kan føre til angst, depresjon og dårligere livskvalitet. Men det finnes behandling som fungerer. Nyere forskning viser at habitueringsterapi har positive effekter, også fem år etter fullført behandling.

Et stort antall barn i den vestlige verden må ved starten av skolegangen sin mestre to språk – både morsmålet og skolens språk. Spørsmålet om hvilken rolle morsmålet spiller i utviklingen av andrespråklige ferdigheter har tiltrukket seg stor oppmerksomhet både fra forskere, lærere og andre som arbeider med tospråklige. Temaet er nå belyst av to UV-forskere i en prisvinnende artikkel.

Monica Melby-Lervåg (ISP) og Arne Lervåg (PFI) har mottatt den prestisjefulle «The UKLA/ Wiley-Blackwell Research in Literacy Education Award» for beste publikasjon i britiske Journal of Research in Reading.

Utvikling av programvare koster ofte mye mer enn planlagt. Ny forskning om hvordan folk samarbeider og deler kunnskap i prosjektteam kan bedre metodene for å beregne kostnader.

Den største trusselen i arbeidet med å hjelpe elever med lese- og skrivevansker er lav motivasjon. Det er et av budskapene i en ny bok av professor Solveig Alma Halaas-Lyster ved ISP.

Årsakene til skolebytte i Groruddalen dreier seg om mer enn høy minoritetsandel, kultur og ”white flight”. Sosialt miljø og trivsel synes å være viktigere når foreldre vurderer skolebytte.

Kampen mellom bokmål og nynorsk er i stor grad ideologisk, med fare for at man leder oppmerksomheten vekk fra realitetene. Man trenger en mer tall- og faktabasert språkpolitikk, og en debatt der man våger å stille de riktige spørsmålene.

Marte Blikstad-Balas stiller spørsmål ved hva PC egentlig brukes til i undervisning i en ny artikkel i Nordic Journal of Digital Literacy.

Det mest allsidige verket i spesialpedagogikk i nordisk sammenheng er kommet i ny utgave.

Det er lite sannsynlig at arbeidsminnetrening kan behandle ADHD eller forbedre IQ viser ny studie.

Et lite insekt og vennene hans kan bidra til bedre klassemiljø i grunnskolen. Det viser ny studie.

Hvordan kan demokratisk medborgerskap innføres og gjennomføres i norsk skole? En ny bok bidrar til debatten om hvordan barn og unge bedre kan inkluderes som aktive medborgere i det norske demokratiet.

17. mai er grunnlovsdagen som samler unge og gamle om demokratiet Norge. Nå forskes det på elevene som talerør for Grunnloven.

Til tross for store offentlige utredninger rundt det spesialpedagogiske støttesystemet og kontinuerlige lovutredninger, preges feltet av byråkratisering, uklar rollefordeling og manglende kvalitet.

I en nylig godkjent doktorgradsavhandling ser Louise Mifsud på mobiliteknologiens inntog i klasserommet. Hun konkluderer med at terrenget er komplekst.

Skal skolebarna lære kunnskap eller dannelse? Boken Literacy practices in late modernity vil bygge bro i skoledebatten.

Resultatene fra TEDS-M 2008 viser nedslående resultater om fagkunnskapene til matematikklærerstudenter i Norge. Universitetet jobber aktivt med å utvikle sine studier for å møte utfordringene som studien påpeker.