Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet spesialpedagogikk og tar utgangspunkt i problemstillingen ”Hvilke betingelser må være tilstede for at en elev med særskilte behov skal oppleve seg inkludert i egen klasse?”. Dette er en kvalitativ casestudie hvor tematisk livshistorieintervju danner hovedvekten av det empiriske materialet. Fenomenet inkludering i et skoleperspektiv er undersøkt fra et utenfraperspektiv ved å se på sentrale føringer for begrepet og fra et innenfraperspektiv gjennom analyser av en elevs fortalte erfaringer fra skolen. Avhandlingen belyser noen av de dilemmaene som oppstår når inkludering som overordnet prinsipp og inkludering som ervervet erfaring gjensidig utfordrer hverandre.
Sentrale funn i studien er at ulike politiske dokumenter uttrykker ulike forståelser av inkludering som prinsipp. Inkludering som begrep blir i liten grad eksplisitt definert i disse dokumentene. I forståelsen av inkludering som prinsipp framstår et paradoks skolen er forankret på, med felles kompetansemål på den ene siden og på den andre siden det pedagogiske ideal om tilpasset opplæring. Videre tyder funnene på at elever med særskilte behov kan oppleve seg å stå under påtale, de må forsvare sin funksjonshemming. Særskilte behov kan også føre til at elevers rettigheter og medbestemmelse knyttet til skole og utdanning reduseres og overstyres.
Avhandlingen er artikkelbasert og består av fire fagfellevurderte artikler som diskuterer fire ulike områder av funnene. En sammenbindende kappe utvider de mest sentrale perspektivene fra studien. Jeg har vært tilknyttet Institutt for spesialpedagogikk, mens arbeidet har vært utført med utgangspunkt i Høgskolen i Finnmark. Prosjektet har inngått som et delprosjekt i hovedprosjektet ”Toppfag Finnmark”.