Målet med studien har vært å utvikle kunnskap om hva pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningens kontekst kan være, og hvordan det kan gjennomføres i praksis. Det empiriske materialet er hentet i to nasjoner, Norge og Namibia. Studien bygger på to hovedspørsmål: Hvordan forstås og begrunnes entreprenørskap i lærerutdanningen i Norge og Namibia? På hvilke måter synliggjøres entreprenørskap i den faglige gjennomføringen, organiseringen og i aktørenes motivasjon? Det empiriske materiale er analysert og tolket på grunnlag av forskjeller mellom nasjonene i forhold til historie, kulturelle og økonomiske rammebetingelser. Den metodiske tilnærmingen er fenomenologisk hermeneutisk med bruk av kvalitative forskningsintervju og dokumentanalyse. Analysen av det empiriske materialet bygger på konstruktivistisk og sosiokulturell teori om læring, entreprenørskapsforskning og politiske føringer. Studien viser så vel forskjeller som likhetstrekk i de to nasjonenes politiske motiver og forutsetninger for innføring av entreprenørskap i lærerutdanningen. Forskjellene viser seg spesielt i den samfunnsøkonomiske situasjon, men også i kulturelle faktorer og faglig tradisjon. De kulturelle og faglige faktorene har for Namibias vedkommende røtter i landets historie som koloni. Samfunnsøkonomisk er Namibia et utviklingsland hvor arbeidsløshet og infrastruktur er svært forskjellig fra norsk virkelighet. Derfor fremtrer det økonomiske perspektivet tydelig i entreprenørskapssatsningen i Namibia. I Norge knyttes satsningen mer til allmennpedagogiske og distriktspolitiske motiv. Blant likhetstrekkene i nasjonenes begrunnelser for entreprenørskap i utdanningen, er frafallsproblematikken i skolen framtredende. Informanter i begge nasjoner refererer til at skolens faglige innhold og kunnskapsformidling er for teoretisk, og mangler link til livet i praksis. I Namibia betraktes dette som kritisk i forhold til nasjonsbyggingen, fordi kunnskap vurderes som en viktig faktor for bekjempelse av arbeidsløshet og fattigdom. I norsk sammenheng ses problemet bl.a. i forhold til samfunnsøkonomisk utvikling og muligheter for individuell utvikling. I dette perspektivet fremheves betydningen av lærerutdanningens rolle i forhold til å utdanne lærere som kan utvikle entreprenørskapskompetanse hos sine elever. Det innebærer bl.a. utvikling av elevenes kreativitet, sosiabilitet og omstillingsevne.
.