Master Anette Andresen

Digital Natives With Reading Difficulties. A study of dyslexic adolescents' integration of conflicting information across web pages and presentation formats.

Lesing på nett stiller større krav til leseren enn lesing av en enkelt side med tekst, fordi det krever prosessering av forskjellige representasjoner og kilder. Dette fordrer at leseren har det som kalles digital leseferdighet, som er en ferdighet som må læres. Lesere må lære hvordan de konstruerer sine egne «lesebaner» og integrerer informasjon som ofte er motstridende, på tvers av websider og presentasjonsformater, til en sammenhengende helhet. Selv om dette kan føre til dypere læring, vet vi lite om hvordan disse nye kravene påvirker svake lesere. Et hovedmål med denne avhandlingen er derfor å undersøke mulige forskjeller mellom typiske og svake lesere i hvordan de håndterer kravene til integrering i multimedielæring. I den første artikkelen beskriver vi en kvantitativ studie som sammenligner hvordan elever med og uten dysleksi (N = 44) takler det å integrere informasjon på tvers av flere kilder. I denne studien fant vi at deltakerne uten dysleksi gjorde det klart bedre på integreringsoppgaven enn deltakerne med dysleksi. Videre fant vi at de observerte forskjellene i integrering på tvers av flere kilder i stor grad skyldtes forskjeller i arbeidsminne mellom de to gruppene. I den andre artikkelen, som beskriver en kasusstudie, undersøkte vi forskjellene innenfor gruppen med dysleksi (N = 4) på den samme oppgaven som den som beskrives i den første artikkelen. I denne studien fant vi at i tillegg til forskjellene i lesehastighet og forståelse, var deltakernes forskjellige prosesseringsmønstre relatert til utfallet på kunnskaps- og integreringsoppgavene etter lesing. Siden digital lesing antas å være krevende for arbeidsminnet, undersøker avhandlingen også hvordan arbeidsminne har vært konseptualisert i ny forskning på multimedielæring som bruker teori om kognitiv belastning (cognitive load theory) som viktigste teoretiske rammeverk, og hvordan subjektive mål har vært brukt i slik forskning. Funnene i den tredje artikkelen viser at de fleste av de undersøkte studiene ikke inkluderte en konseptualisering eller klar definisjon av arbeidsminne. De brukte bare generelle subjektive mål som inneholdt ett eller veldig få “items”, og de rapporterte ikke om funn som samsvarer med det antatte forholdet mellom kognitiv belastning og multimedielæring.

 

Tilbake

Publisert 4. feb. 2019 14:55 - Sist endret 4. feb. 2019 14:56