I denne PhD-avhandlingen retter jeg oppmerksomheten mot miljøetiske verdier i etikkundervisningen. De tre verdiene som er satt i sentrum, er hensynet til mennesker i dag, til dem som lever i framtida og hensynet til naturen, i avhandlingen uttrykt som den mer-enn-menneskelige verden. Dette er verdier som er anerkjent av FN og UNESCO og står sentralt i bærekraftagendaen. I de to første studiene undersøker jeg hvordan disse verdiene kommer til uttrykk – blir rekontekstualisert – i en norsk sammenheng. I den første studien er materialet styringsdokumenter og læreplaner for norsk skole offentliggjort innenfor rammen av FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (2005–2014). I den andre studien følger jeg norske tiendeklassinger i en etikkundervisning om bærekraft. I den tredje studien analyserer jeg et utvalg av Greta Thunberg sine taler knyttet til skolestreikene for klimaet. Kappen plasserer disse studiene i en historisk sammenheng preget av globalisering og antropocen og posisjonerer avhandlingen innenfor etikkdidaktikk. Etikkundervisning inngår i et bestemt skolefag, men er også en dimensjon ved all utdanning, til og med utenfor formelle utdanningsinstitusjoner.
Et sentralt problem i avhandlingen er forholdet mellom universelle verdier og konkrete kontekster. Dette utforskes nærmere i lys av kritisk kosmopolitanisme. Den kvalitative forskningen som er utført, involverer dokumentanalyse, klasseromsobservasjoner og intervjuer. Fortolkningens plass i forskningspraksiser blir anerkjent innenfor en refleksiv metodologi.
Et avgjørende trekk i fortolkningen i den første studien er den tilbaketrukne plasseringen av hensynet til framtidige generasjoner og den mer-enn-menneskelige verdenen i strategier og læreplaner, med formålsparagrafen som et unntak. Den andre studien er et eksempel på at et individuelt perspektiv dominerer i en undervisning om de etiske utfordringene. Elevenes lokale og globale situerthet utforskes ikke nærmere, heller ikke global rettferdighet. Kjennetegnet ved skolestreikene for klimaet er hvordan elevene tar eierskap i hensynet til framtidige generasjoner som en kosmopolitisk verdi de bruker til å ansvarliggjøre voksenverdenen.
Arbeidet er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.